Til de som har født før, hva vil dere anbefale?

C-40401736

Blir kjent med forumet
Hei. Jeg lurer litt på om noen av dere som har født før har noen anbefalinger i forhold til smertelindring og sånt? Badekar, akupunktur, lystgass, epidural osv… vet at alle fødsler og mennesker er ulike, men kan være greit med noen tips og råd. :):Heartbigred
 
Sniker!
Altså, av egen og personlig erfaring, så vil jeg heller anbefale ingen smertelindring; da det var den minst vonde fødselen for meg. :P
Men man vet jo aldri.. ingen av fødslene mine har vart i over 12 timer. Jeg tenker hvis du får en fødsel som varer i godt over 20 timer med rier, så kan nok epidural være kjekt.
Om du plutselig må ha ks, så må du jo ha smertestillende.
Hvis du føler akupunktur er noe for deg, så kjør på!

Ikke bestem deg på forhånd!! Men, vil anbefale deg å sette deg inn i en fødsel, og hvilke alternativer som tilbys på ditt sykehus.
Jeg har prøvd to fødsler uten å forberede meg mentalt, og brukte lystgass som på ene ikke funka, og på andre gjorde meg rusa; og greide resultere i panikk på grunn av manglende kontroll under pressriene. Hadde ikke SJANS til å 'holde igjen ' da jeg ble bedt om det.
På fødsel nr3 tok jeg et fødselskurs som satte meg mer inn i fasene av fødselen og hva hormonene og pusten kan bety for fødselen (positiv fødsel). Hadde null smertelindring, og hadde FULL kontroll. Jeg kunne lett holde igjen en rie når jeg ble bedt om det på slutten, ved å tenke "okei; the ring of fire. Det ER ubehagelig som helvete, men det GÅR over".

Fødselen gikk raskt, enkelt og med MINST smerter; da jeg insisterte på å GÅ rundt istedenfor å bli presset i en seng med lystgass i ansiktet. Selvsagt ikke smertefritt, men det var aldri uutholdelige smerter.

Så. Jeg vil anbefale deg å heller sette deg inn i alternativene og sette deg inn i fødselens gang. Så kan du skrive et fødebrev med dine tanker og frykter, legge en hovedplan om du ønsker; men vær åpen for endringer. :)
 
Sniker!
Altså, av egen og personlig erfaring, så vil jeg heller anbefale ingen smertelindring; da det var den minst vonde fødselen for meg. :p
Men man vet jo aldri.. ingen av fødslene mine har vart i over 12 timer. Jeg tenker hvis du får en fødsel som varer i godt over 20 timer med rier, så kan nok epidural være kjekt.
Om du plutselig må ha ks, så må du jo ha smertestillende.
Hvis du føler akupunktur er noe for deg, så kjør på!

Ikke bestem deg på forhånd!! Men, vil anbefale deg å sette deg inn i en fødsel, og hvilke alternativer som tilbys på ditt sykehus.
Jeg har prøvd to fødsler uten å forberede meg mentalt, og brukte lystgass som på ene ikke funka, og på andre gjorde meg rusa; og greide resultere i panikk på grunn av manglende kontroll under pressriene. Hadde ikke SJANS til å 'holde igjen ' da jeg ble bedt om det.
På fødsel nr3 tok jeg et fødselskurs som satte meg mer inn i fasene av fødselen og hva hormonene og pusten kan bety for fødselen (positiv fødsel). Hadde null smertelindring, og hadde FULL kontroll. Jeg kunne lett holde igjen en rie når jeg ble bedt om det på slutten, ved å tenke "okei; the ring of fire. Det ER ubehagelig som helvete, men det GÅR over".

Fødselen gikk raskt, enkelt og med MINST smerter; da jeg insisterte på å GÅ rundt istedenfor å bli presset i en seng med lystgass i ansiktet. Selvsagt ikke smertefritt, men det var aldri uutholdelige smerter.

Så. Jeg vil anbefale deg å heller sette deg inn i alternativene og sette deg inn i fødselens gang. Så kan du skrive et fødebrev med dine tanker og frykter, legge en hovedplan om du ønsker; men vær åpen for endringer. :)
Hvilken type fødselsforberedende kurs tok du/har du noe å anbefale? :)
 
Hvilken type fødselsforberedende kurs tok du/har du noe å anbefale? :)
Jeg tok Positiv fødsel (nettkurs). Jeg føler selv det hjalp veldig på å snu følelsene mot fødsel fra negative til positive, slik at jeg gledet meg mer enn jeg gruet meg. :) JEG synes det hjalp, i alle fall. :)
 
Jeg tok Positiv fødsel (nettkurs). Jeg føler selv det hjalp veldig på å snu følelsene mot fødsel fra negative til positive, slik at jeg gledet meg mer enn jeg gruet meg. :) JEG synes det hjalp, i alle fall. :)
Jeg hadde tenkt å ta et nettkurs jeg og, er ikke så mye med oppmøte her. Skal sjekke det ut! Takk for tips! :)
 
Vanskelig å anbefale det ene over det andre, siden vi alle har forskjellige smerteterskler og kropper, men her er min personlige mening:

Ingenting funker så godt og raskt som epidural. Tanken på å kunne få epidural er det eneste som gjør at jeg klarer tanken på en fødsel til.

Jeg har prøvd badekar, det hjalp ingenting under riene men gjorde at jeg nesten sovnet mellom dem.

Lystgass hjalp meg ingenting, ga meg hverken lettere hode eller mildere rier.

Akupunktur var en stor vits og var til hinder mer enn noe annet (kunne ikke røre meg som jeg ville).

Jeg tenker smertene rundt fødsel særdeles dårlig, og den tiden fra de vondeste riene startet fra rundt 4cm utvidet til jeg fikk epidural gjorde meg så desperat og ulykkelig og jeg hadde aldri fått flere barn om det ikke fantes epidural.
 
Sniker!
Altså, av egen og personlig erfaring, så vil jeg heller anbefale ingen smertelindring; da det var den minst vonde fødselen for meg. :p
Men man vet jo aldri.. ingen av fødslene mine har vart i over 12 timer. Jeg tenker hvis du får en fødsel som varer i godt over 20 timer med rier, så kan nok epidural være kjekt.
Om du plutselig må ha ks, så må du jo ha smertestillende.
Hvis du føler akupunktur er noe for deg, så kjør på!

Ikke bestem deg på forhånd!! Men, vil anbefale deg å sette deg inn i en fødsel, og hvilke alternativer som tilbys på ditt sykehus.
Jeg har prøvd to fødsler uten å forberede meg mentalt, og brukte lystgass som på ene ikke funka, og på andre gjorde meg rusa; og greide resultere i panikk på grunn av manglende kontroll under pressriene. Hadde ikke SJANS til å 'holde igjen ' da jeg ble bedt om det.
På fødsel nr3 tok jeg et fødselskurs som satte meg mer inn i fasene av fødselen og hva hormonene og pusten kan bety for fødselen (positiv fødsel). Hadde null smertelindring, og hadde FULL kontroll. Jeg kunne lett holde igjen en rie når jeg ble bedt om det på slutten, ved å tenke "okei; the ring of fire. Det ER ubehagelig som helvete, men det GÅR over".

Fødselen gikk raskt, enkelt og med MINST smerter; da jeg insisterte på å GÅ rundt istedenfor å bli presset i en seng med lystgass i ansiktet. Selvsagt ikke smertefritt, men det var aldri uutholdelige smerter.

Så. Jeg vil anbefale deg å heller sette deg inn i alternativene og sette deg inn i fødselens gang. Så kan du skrive et fødebrev med dine tanker og frykter, legge en hovedplan om du ønsker; men vær åpen for endringer. :)
Takk som deler :)
 
Vanskelig å anbefale det ene over det andre, siden vi alle har forskjellige smerteterskler og kropper, men her er min personlige mening:

Ingenting funker så godt og raskt som epidural. Tanken på å kunne få epidural er det eneste som gjør at jeg klarer tanken på en fødsel til.

Jeg har prøvd badekar, det hjalp ingenting under riene men gjorde at jeg nesten sovnet mellom dem.

Lystgass hjalp meg ingenting, ga meg hverken lettere hode eller mildere rier.

Akupunktur var en stor vits og var til hinder mer enn noe annet (kunne ikke røre meg som jeg ville).

Jeg tenker smertene rundt fødsel særdeles dårlig, og den tiden fra de vondeste riene startet fra rundt 4cm utvidet til jeg fikk epidural gjorde meg så desperat og ulykkelig og jeg hadde aldri fått flere barn om det ikke fantes epidural.
Takk som deler. Har ikke lyst å pines selv da jeg har hatt nok med smerter i livet, så tenkte å be om epidural, men mange er så skeptisk til det.
 
Vanskelig å anbefale det ene over det andre. Jeg tenker at det er lurt å lese seg opp på fødselsfaser og de ulike typene smertelindring som finnes tilgjengelig ved ditt fødested. Jeg gikk inn i fødsel godt opplest, positiv, med en innstilling om at kroppen er laget for dette og at det kan være lurt å høre på jordmødrene. Jeg hadde diskutert med samboer før fødsel at jeg ønsket epidural HVIS smertene skulle blir for uutholdelig, men når jeg kom i fødsel klarte jeg meg med akupunktur (funka sjukt dårlig da, skal sies) og badekar med vilt varmt vann mot ryggen.

Nå skal det sies at jeg hadde en relativt rask og ukomplisert fødsel, men jeg tror aldri det skader å være åpen for det meste, men bestemt når du har først har nådd din smertegrense.

Også må det jo sies at fødsel gjør vondt, men det er i hvert fall en produktiv smerte. De fører til noe godt og premien er verdt hver eneste rie :love017
 
Sniker
Jeg vil anbefale deg å lese om fødsel, hvordan forløp er, ulike ting som kan skje eller ikke skje - kunnskap er makt! Når du har lest om et type scenario kan det være mindre skremmende hvis det faktisk skjer, enn om du bare fortrenger det som mulighet fordi du uansett har planlagt en fødsel i badekar uten annen smertelindring, som jeg opplever at er noe mange umiddelbart ønsker seg. Jeg har ikke orøvd det selv, men prøvd badekar som smertelindring og det var for meg bare utrolig ubehagelig å sitte i vannet som ble for fort kaldt, haha!

Og det er ikke noen type føding som er bedre eller mer verdt enn noen annen. Du er ikke bedre fødekvinnen fordi du ikke hadde epidural, eller dårligere fordi du hadde planlagt eller akutt keisersnitt. Alle fødsler er nettopp det - en fødsel. Og den fødende kan og skal være stolt av jobben kroppen har gjort med å lage et barn og få det til verden ❤️
Okei - nok filosofi :hilarious:

Jeg anbefaler veldig positiv fødsel, det er mye rundt tankegangen om fødsel og ulike forløp som kan hjelpe. Har ikke tatt kurset, kun fulgt kontoen på ig. Mensærlig det med å lage seg et mantra er det som hjalp meg best. Når riene ble for jævlige tenkte jeg at kroppen min er laget for dette, det er meningen at jeg skal klare å føde er barn, hver rie er en rie mindre osv. hva enn kan gi mening og motivere deg :)
Så kan jeg legge til litt om pust. Jeg er utdanna sanger så dermed er jeg kanskje over gjennomsnittet opptatt og øvet i å puste - det betyr ikke at jeg ikke har hatt en fødsel hvor jeg har jobbet mot og ikke med kroppen. Har hatt èn fødsel hvor jeg var så sliten og redd (av ulike årsaker, det blir en for lang historie og avsporing) at jeg skrek og spente kroppen under hver rie når vi bikka 10 timer med rier. Også har jeg hatt en annen hvor jeg klarte å spille på lag med pust og kropp. Det som funka for meg, var å fokusere på å puste dypt inn ved ribbeina og ned i korsryggen når riene startet, og når rien var på topp og mest vond hundepustet jeg, så rett tilbake til å puste rolig så fort rien var mer utholdelig.
Det er kanskje ikke så lett forklart, men det med å hyperventilerepuste på det vondeste av rien mens jeg motiverte meg selv til at jeg KLARER å føde, og deretter puste rolig så fort det er mulig, er det som har gitt meg best fødselsopplevelse. Jeg så at danske jordmødre veiledet til sånn pust i et program om fødsel på dansk tv :p
Jeg tror mange kurs har pusteøvelser, jeg har ikke prøvd det selv siden jeg har brukt en halv utdannelse på å puste :p

Også ville jeg forberedt meg på ting som kan skje, gå inn med et åpent sinn og tenke at hvis noe uforventet skjer så går det bra. Snakk med jordmor underveis og be om informasjon, tips og veiledning når du trenger. :)
Jeg har for øvrig ikke hatt så korte fødsler, de to siste har vært på 18 timer aktiv fødsel (rundt 24 timer fra første rie) og den siste mer effektiv på 5-6 timer. Jeg vil si at det for MEG er mye lettere å komme meg gjennom en fødsel av typen 4-5 timer uten smertelindring enn det 18-timers maratonet, hehe! Jeg har faktisk fått epidural to ganger med minimal smertelindring. Det er ikke så vanlig, men er noen det er vanskelig å få satt epidural på sånn at den virker og jeg er visst en sånn. Ville egentlig ikke ha epidural ved 5-timers fødselen, men midt i fødsel oppdaget vi at baby lå i seteleie og jeg fikk en halvtime på å bestemme meg for om jeg ville ha akutt keisersnitt eller prøvde vaginal setefødsel. valgte det siste og da legges ofte epidural for å kunne gå raskt over til akutt keisersnitt om babyen ikke kommer ut. Det gikk dog kjempefint, babyen kom ut vaginal og jeg måtte bare sy typ to utvendige sting.
Liten avsporing - men ALT kan nesten skje under fødsel, så å forberede seg på ulike utfall kan gjøre overraskelsene mindre :)
 
Mye klokt som er delt over her, så dette blir bare enda en personlig erfaring.

Jeg hadde en kort-ish fødsel (6 timer aktiv) og jeg hadde lystgass som smertelindring. Jeg tror ikke det hjalp det fnugg på smertene, MEN det hjalp veldig på å skaffe meg kontroll på pusten. Og kontroll på pusten var alfa og omega. Merket så stor forskjell på riene når jeg klarte puste godt og når jeg falt ut av det. Støtter det som er nevnt over her, i form av verdien av å forberede seg på hva som kan skje, hvordan stadiene i fødsel er ol .

Det gjør jo vondt, også går det over.
 
Jeg tok kurset Smertefri Fødsel, og det var det beste valget jeg tok i forrige svangerskap. Pusteteknikkene og avspenningen vi øvde på gjorde at jeg ikke opplevde fødselen som vond, kun sykt hardt arbeid. Bortsett fra da hodet skulle ut, det var vondt :wacky:

Jordmoren som har kurset sitter på så mye konkret kunnskap om kroppen, og er innmari god på å formidle.

Tok også kurset Positiv Fødsel, men det talte ikke til meg på samme måten.
 
Jeg stilte med åpent sinn, og leste ikke/så ingen filmer bevisst. Det jeg så var vel filmen som jordmor anbefalte før fødsel, der snakket de litt generelt fra start til slutt mener jeg å huske.
Jeg planla ingen ønsker og ville ta ting som det kom, for jeg synes det er umulig å planlegge og lage forhåpninger på noe man ikke kan kontrollere.
Fødselen var veldig fin, vondt så klart men en «perfekt» fødsel uten noe som helst smertelindring.
Går inn med samme innstilling neste gang, det er helt utenfor min kontroll og vi må ta minutt for minutt når fødselen skjer. Da tenker jeg at ingen ønsker blir knust, og man er mer åpen for jordmors tips og råd.
 
Før fødselen tenkte jeg at jeg ikke hadde noen mening om det enten eller det andre og at jeg skulle ta det underveis. Klarte jeg meg uten så ville det være flott men slettes ikke noe nederlag om jeg ville ha alt av alt når det kom til smertelindring.
Når alt kom til alt så endte jeg opp med alvorligsvangerskapsforgiftning og mitt eneste alternativ var å få epidural før riene startet om jeg ville prøve vaginal fødsel. Var veldig glad for at jeg ikke hadde bestemt meg for 100% naturlig fødsel og ingen smertelindring osv på forhånd for da hadde jeg gått på en real smell. Så mitt beste tips er å ikke låse seg for mye i den ene eller andre retningen (det blir sjelden som en har planlagt uansett) :happy:
 
Jeg har hørt så mye forskjellig. Hadde epidural sist, hadde en veldig lang fødsel. Tenker jeg tar det igjen hvis jeg kjenner behov for det. Er mange det ikke fungerer like godt for. Denne gangen skal jeg prøve lystgass også, noen sier at det funker bra, mens andre bare blir kvalme.
 
Jeg tok kurset Smertefri Fødsel, og det var det beste valget jeg tok i forrige svangerskap. Pusteteknikkene og avspenningen vi øvde på gjorde at jeg ikke opplevde fødselen som vond, kun sykt hardt arbeid. Bortsett fra da hodet skulle ut, det var vondt :wacky:

Jordmoren som har kurset sitter på så mye konkret kunnskap om kroppen, og er innmari god på å formidle.

Tok også kurset Positiv Fødsel, men det talte ikke til meg på samme måten.
I Stavanger? Var på intro til det kurset sist uke :)
 
Sniker
Jeg vil anbefale deg å lese om fødsel, hvordan forløp er, ulike ting som kan skje eller ikke skje - kunnskap er makt! Når du har lest om et type scenario kan det være mindre skremmende hvis det faktisk skjer, enn om du bare fortrenger det som mulighet fordi du uansett har planlagt en fødsel i badekar uten annen smertelindring, som jeg opplever at er noe mange umiddelbart ønsker seg. Jeg har ikke orøvd det selv, men prøvd badekar som smertelindring og det var for meg bare utrolig ubehagelig å sitte i vannet som ble for fort kaldt, haha!

Og det er ikke noen type føding som er bedre eller mer verdt enn noen annen. Du er ikke bedre fødekvinnen fordi du ikke hadde epidural, eller dårligere fordi du hadde planlagt eller akutt keisersnitt. Alle fødsler er nettopp det - en fødsel. Og den fødende kan og skal være stolt av jobben kroppen har gjort med å lage et barn og få det til verden ❤️
Okei - nok filosofi :hilarious:

Jeg anbefaler veldig positiv fødsel, det er mye rundt tankegangen om fødsel og ulike forløp som kan hjelpe. Har ikke tatt kurset, kun fulgt kontoen på ig. Mensærlig det med å lage seg et mantra er det som hjalp meg best. Når riene ble for jævlige tenkte jeg at kroppen min er laget for dette, det er meningen at jeg skal klare å føde er barn, hver rie er en rie mindre osv. hva enn kan gi mening og motivere deg :)
Så kan jeg legge til litt om pust. Jeg er utdanna sanger så dermed er jeg kanskje over gjennomsnittet opptatt og øvet i å puste - det betyr ikke at jeg ikke har hatt en fødsel hvor jeg har jobbet mot og ikke med kroppen. Har hatt èn fødsel hvor jeg var så sliten og redd (av ulike årsaker, det blir en for lang historie og avsporing) at jeg skrek og spente kroppen under hver rie når vi bikka 10 timer med rier. Også har jeg hatt en annen hvor jeg klarte å spille på lag med pust og kropp. Det som funka for meg, var å fokusere på å puste dypt inn ved ribbeina og ned i korsryggen når riene startet, og når rien var på topp og mest vond hundepustet jeg, så rett tilbake til å puste rolig så fort rien var mer utholdelig.
Det er kanskje ikke så lett forklart, men det med å hyperventilerepuste på det vondeste av rien mens jeg motiverte meg selv til at jeg KLARER å føde, og deretter puste rolig så fort det er mulig, er det som har gitt meg best fødselsopplevelse. Jeg så at danske jordmødre veiledet til sånn pust i et program om fødsel på dansk tv :p
Jeg tror mange kurs har pusteøvelser, jeg har ikke prøvd det selv siden jeg har brukt en halv utdannelse på å puste :p

Også ville jeg forberedt meg på ting som kan skje, gå inn med et åpent sinn og tenke at hvis noe uforventet skjer så går det bra. Snakk med jordmor underveis og be om informasjon, tips og veiledning når du trenger. :)
Jeg har for øvrig ikke hatt så korte fødsler, de to siste har vært på 18 timer aktiv fødsel (rundt 24 timer fra første rie) og den siste mer effektiv på 5-6 timer. Jeg vil si at det for MEG er mye lettere å komme meg gjennom en fødsel av typen 4-5 timer uten smertelindring enn det 18-timers maratonet, hehe! Jeg har faktisk fått epidural to ganger med minimal smertelindring. Det er ikke så vanlig, men er noen det er vanskelig å få satt epidural på sånn at den virker og jeg er visst en sånn. Ville egentlig ikke ha epidural ved 5-timers fødselen, men midt i fødsel oppdaget vi at baby lå i seteleie og jeg fikk en halvtime på å bestemme meg for om jeg ville ha akutt keisersnitt eller prøvde vaginal setefødsel. valgte det siste og da legges ofte epidural for å kunne gå raskt over til akutt keisersnitt om babyen ikke kommer ut. Det gikk dog kjempefint, babyen kom ut vaginal og jeg måtte bare sy typ to utvendige sting.
Liten avsporing - men ALT kan nesten skje under fødsel, så å forberede seg på ulike utfall kan gjøre overraskelsene mindre :)
Høres ut som Laboro pust :)
 
Mitt beste tips: prøv å slapp av i hele kroppen og kun fokuser på pusten under riene. La kroppen gjøre jobben den skal gjøre. Jeg kunne ikke holde mannen i hånden engang for da ble riene 100 ganger vondere! Avslapping og pusting hjalp helt sykt og fødselen varte under 2 timer! Dette var nr 2.

Med nr 1 ble jeg satt i gang med drypp 16 dager på overtid og var konstant kobler til overvåking så fikk ikke til å slappe av. Fikk epidural etter 3 timer og det var som å gå fra helvete til himmelen!

Ta det som det kommer, det viktigste er at fødselen ender bra! Uavhengig av hvor babyen kommer ut eller hvilken smertelindring man har ❤️
 
Ja, i Stavanger :) Så morro, det var jeg og. Meldte meg på ny runde, for vil føle meg tryggest og mest motivert opp mot fødselen. Skal du melde deg på? :)
Så tilfeldig Jeg kjenner meg selv såpass godt at det å høre på podcast/lydfiler og øve med partner er noe jeg mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre, så tror ikke det er helt for meg. Men fikk jo vite kjernen i det. Pusten og ikke spenne kjeve, skuldre og hender
 
Back
Topp