Til dåkke som arb. i bhg

[sjukesøster]

Berre lure på en ting :) Fredrik he gått i bhg sia feb. Når han beg hadde han skriking i ei vekes tid ved levering. Men det gikk fort over å etter en periode hadde han så vidt tida til å seie hade til oss.
Han beg. i bhg ei veke etter fellesferien. Så gikk han knapt ei veke før han vart sjuk. Det varte et par dgr. Så vart han skikkelig forkjøla å va heime ei veke.
Etter han beg. i bhg igjen he han beg. å skrike ved levering. Ropa bare mamma, mamma. Når en spør han om han vil i bhg sei han nei. Han som alltid sprang mot trappa før for å reise. Han he blitt meir still i bhg siste veka å et litt dårligare. Når vi kjem å skal hente e han alltid gla å vil ikkje heim, men vil ha oss til å springe etter han ute på bhg området.
Mens han va vekk beg. der mange nye små som det he vert e lang tilvenning på. Mange nye ukjente. Kan det være årsaka til has si endring?
Ikkje lett å være hormonell å ha han som skrik ette sej morgonane ;)

 

[Knotten]

Heeelt vanlig, hehe. Om det var til noen trøst..

Han har hatt ferie og mange sykedager, når han kommer tilbake er ting forandret på avdelinga; mange nye (og utrygge barn) og en annen stemning.
Det kommer til å forandre seg. August er en ganske kjip måned i bhg for alle sammen.
Barn som er helt nye, og barn som har hatt lang ferie.

Gi han noen uker til, så er det nok gått seg til. Vi har hatt det på akkurat samme måte, men nå de siste dagene har det gått greit å levere.

 

[sjukesøster]

Takk for svar fraglis

 

[CrazyBeautiful]

Crazybaby tuter fremdeles litt når vi sier hadet, men han hadde et avbrekk i tilvenningen når vi var på ferie, så vi var forberedt på det. De siste dagene har han blitt ekstra varm i trøyen. De trenger bare litt tid. Ikke så lett å være liten hele tiden.

Menneh, jeg skulle egentlig si at det høres ut som at fræglis har svaret.

 

[Netta87]

Merker at de fleste av de som  var yngst før sommeren (altså tidlige 2010-barn) reagerer på å ikke være minst lenger... Det har kommet nye barn som er mindre enn dem og krever mer, og det er klart det er en liten omveltning og se at andre kommer og tar over minstemannrollen Min snuppe har for eksempel alltid vært veldig selvstendig og ikke brydd seg så mye om de voksne i bhg, og hvertfall ikke meg, men nå som hun ikke er yngst lenger tar hun oftere kontakt med voksne og vil kose... Og hvis vi er ute likt og jeg skulle driste meg til å løfte opp en av de små, så kommer hu farende for å få en mammakos hu også  
Så det blir jo på en måte ny tilvenning for alle etter ferien, både de nye, de som ikke lenger er minst, og de som plutselig er størst  (Tenk på det, neste år er våre "små" de største på småbarnsavdeling )