Til alle som lurer på meg og min erfaring med prosessen.(laaaangt)

Solis*

Glad i forumet
Ser at det kanskje er behov for en skikkelig presentasjon av meg. Er ny her så det kan være greit og dette kommer til å bli langt.
 
Ble sammen med min mann i okt 96. Hadde nettopp sluttet med p-piller, for jeg var fast bestemt på å være singel og følte jeg trengte en pause. Da jeg traff min kjære ble det bare ikke til at jeg begynte på pillen igjen og vi ble enig om at det som skjer det skjer. Vi prøvde aldri aktivt på å bli gravide. Årene gikk og ingenting skjedde. Vi hadde ikke bestemt oss for å få barn, men jeg begynte å lure litt og vi bestemte oss for å skjekke om alt var ok. Utredningen begynte i begynnelsen av 2001, med blodprøver og sædprøver og alt det der. Mannen fikk påvist dårlige svømmere. Jeg fikk beskjed om at alt så normalt ut, men de ville jeg skulle ta en lap for sikkerhet skyld. Hadde lap i aug-01. Her fikk vi vite at ene egglederen var helt tett og den andre nesten. Dette er mest sannsynlig medfødt for jeg har aldri hatt noe slag infeksjoner eller problem med underlivet før. Fikk samtale om videre behandling i nov-01 og ble henvist til st. olavs for ivf/icsi. Vi sa at vi ikke hadde planlagt å få barn ennå, men pga lang ventetid ble vi anbefalt å sende søknad med en gang. Allerede jan-02 fikk vi brev om at nå kunne ringe inn første mens. Fikk litt sjokk for vi trodde det kunne gå opptil to år før vi fikk svar på søknaden, legen antydet ventetid på ca 6mnd til 2 år. Men vi diskuterte litt og fant ut at vi var klare til å prøve. Første forsøk ble da mars/april 02. Alt gikk kjempe fint og hadde ingen prob med med og uttaket gikk fint og smertefritt. Lykken var stor når vi fikk vite at jeg var gravid, mistet desverre tidlig, sa. Nå hadde vi fått blod på tann og gikk rett på neste forsøk i august-02. Dette forsøket gikk ikke som det første og var ett smerte helvete hele veien og endte selfølgelig negativt. Nå måtte jeg ha en pause. Neste forsøk ble ca ett halvt år etter andre. Ca mars/april -03 og denne gangen fikk vi fryse 5egg, jippi. Fikk mens på rugedag 9, men tok likevel bp dag 12. Etter at jeg sluttet å blø fikk jeg tlf fra trondheim. Gratulerer du er gravid sa damen i tlf. Fikk litt sjokk og bare lo av henne, fikk beskjed om at dette var en kjemisk graviditet. Kastet oss rett på fryseforsøk i mai-03. Dette ble negativt og vi ble enig om en pause igjen. I jan-04 var vi klar for ett nytt frys. Da hadde de nettopp innført regelen om ett egg, men siden mine var fryst 2 og 2 sammen satte de inn 2. Det hadde jeg gjort ved mine tidligere forsøk også. Tenkte ikke så mye over forsøket og levde som normalt. Forberedte meg vel egentlig på nedtur igjen så jeg kunne ikke tro det når jeg testet positivt.
 
Jeg var gravid, endelig. En uke etter pos test fikk jeg en ørliten blødning. Fikk full panikk og ringte ned legekontoret, så de sendte meg til slutt på ul i uke 5. Fikk se en liten fostersekk, legen sa det var inntakt men kunne ikke si hvordan det ville gå, måtte ta det helt med ro. Var på tidlig ul i uke 7 som er normalt ved ass befruktning. Sjokket kom da vi fikk se to hjerter som slo og legen sa ingenting, bare satt å gliste. Så bare en fostersekk på første ul og så viste det seg at det var to. En uke etter ul fikk jeg en ny blødning, ca uke 8. Ble skikkelig irritert, hvorfor kan ikke alt bare gå etter planen når jeg først ble gravid. Bare mere styr og mere bekymringer. Skulle til ul uka etter så jeg ventet med å ringe lege. Alt var bare bra med barna og jeg blødde ikke mere. Legen sa det var normalt å få en liten blødning i de tider mensen egentlig skulle vært der. Når jeg var nesten 13 uker skjedde det noe igjen. Jeg reiste meg fra sofaen og kjente jeg ble varm og våt nedentil. Første som slo meg var ånei nå blør jeg igjen. Sprang på badet, men det var helt blankt. Dette skjedde to ganger til samme kveld og da ringte jeg legevakten og sa jeg var redd det var vannavgang. Ble hentet i sykebil og rett på sykehus. Alt så fint ut og ingen tegn til vannlekkasje, legen mente jeg hadde tisset meg ut, noe jeg tvilte på. Stolte på legen og dro hjem, begynte til og med på jobb igjen. Dette var min første graviditet og jeg visste ikke hva som var vanlig. Det lekket jevnt hver dag til jeg var ca 17 uker. Da begynte det å bli rosa og jeg trodde jeg hadde blod i urinen. Leverte urinprøve, men den var helt fin. Da ringte jeg sykehuset selv og fikk fremskyndet ordinær ul. Da jeg kom dit dagen etter viste det seg at jeg hadde vannavgang på ene tvillingen, mens den andre hadde det helt fin. De var sikker på at fødselen kom til å starte når som helst, men etter fem dager fikk jeg reise hjem, på mannens 30års dag. Måtte bare vente å se hva som skjedde, men det skjedde ingenting før jeg var 21 uker. Da begynte jeg å blø. Helikopter til sykehuset og masse leger som stod klar når vi kom. Det viste seg at det blødde fra morkaken til tvilling 1, og siden det blandet seg med fostervann så det mer ut enn det egentlig var. Ble innlagt på ubestemt tid. Blødde og lekket vann uten at noe mer skjedde. Begge tvillingene vokste slik de skulle, men fikk beskjed om at de satset på at jeg kom så langt at tvilling to kunne overleve, men tvilling en var ikke noe å satse på. Det var hardt å bære to og vite at bare en ville være helt frisk. På ett punkt håpet jeg bare han skulle dø før han ble født, men etterhvert fikk vi litt håp. Fikk vite at den uten vann var ei jente og den med var en gutt.
 
Etter 7 laaange uker og utallige ul beynte legen å tro jeg skulle gå tiden ut. Han sa at han aldri hadde sett ett tilfelle av vannavgang uten at man fikk infeksjon, det vanlige var at man fikk det etter ca 5-6 uker og da hadde jeg gått 14 uker med vannavgang. Fredag 20 august -04 begynte magen å føles rar. Hadde hatt kynnere hele tiden, men disse sluttet liksom ikke. Ga beskjed til legen og de målte livmorhalsen. Den var litt kortere enn tidligere, men siden jeg ikke hadde smerter så kunne jeg bare legge meg og gi beskjed hvis jeg kjente noe mer. Kl 2 kom legen inn og spurte om jeg sov. Jeg hadde nesten sovnet og ble litt irritert. Hun sa at siden murringen gjorde at jeg ikke fikk sove ville hun sjekke meg igjen, så det ble ny ul den natta. Da var livmorhalsen enda kortere og det ble gjort i stand til keisersnitt. Kl 05,30 lørdags morgen kom guttene. Ja det var faktisk to gutter så de kan ta feil på ul. De var 1460g og 1495g og ca 40 cm lange begge. Tvillingen som hadde ligget uten vann var veldig syk pga underutviklede lunger, men han levde. Tvilling 2 var frisk som en fisk og pustet uten hjelp.
 
Tvilling en levde til han var nesten 6 mnd. Han var hele tiden avhengig av pustehjelp, det ble prøvd ullike medisiner og vi ble sendt til andre sykehus for å se om det var noe annet som kunne gjøres. Fremgangen var liten og tilslutt ga det lille hjertet opp. Han fikk aldri komme hjem. Tvilling to er nå blitt en stor fin gutt på 3 1/2 år. Han er plaget med astma, men ellers er han frisk og har utviklet seg normalt hele veien. Man kan ikke se eller merke at han er født i uke 30.
 
Etter to år (aug-06) var vi klare til å begynne med søsken forsøk. Vi hadde ett egg igjen på frys og satset på at det skulle være nok. Endte med en kjemisk. I oktober06 sendte vi søknad om nye forsøk iforhold til søsken. Fikk svar i jan 07, og vi fikk innvilget 3 nye forsøk. Første uttak i andre runde ble august07, neg, men 3 på frys. Frys okt07, neg. Frys nov07, neg og siste egget tålte ikke tining. Vi var utålmodige og satte igang med nytt forsøk etter jul. Hadde uttak 25 feb08. Positiv test 12/3. Endelig!!! Noen dager etter testen fikk jeg kraftig influense og dette har mest sannsynlig ført til at jeg har hatt en ma.
 
Oii dette ble langt, men nå vet dere alt om hvordan denne prosessen har vært for meg. Kan ikke si annet enn at det har styrket meg på alle måter. Det er en tøff påkjenning både fysisk og psykisk, men en ting har jeg lært og det er at man takler mer enn man tror når man først står midt oppi det. Jeg blir 32 senere iår og har bestemt meg for at første fryseforsøk blir så snart jeg har fått tilbake mensen etter ma. Håper den kommer fort.
 
Masse lykke til til alle prøvere her inne og jeg håper dere slipper å holde på så lenge som jeg har gjort.
 
Solvilha2, for en historie. Jeg har ikke ord, vanskelig å forestille seg hvordan dette har vært for dere. Sender deg en god klem og håper virkelig det snart er deres tur!!!
 
ORIGINAL: Sarah

Solvilha2, for en historie. Jeg har ikke ord, vanskelig å forestille seg hvordan dette har vært for dere. Sender deg en god klem og håper virkelig det snart er deres tur!!!

 
Det var en tøff historie, skjønner at du har blitt sterke gjennom dette..!
 
Dette var ein utrulig tøff historie Solvilha. Kan ikkje forestilla meg korleis denne prosessen må ha vært.
 
Ønske deg lykke til vidare[:)][:)]
 
Solvilha2 takk for at du delte historien din med oss, jeg fikk tårer i øynene her jeg satt å leste. Det var en veldig tøff graviditet med tvillingene, nå kjønner jeg bedre at det var tvillinger. Jeg håper at det er din tur til å få et normalt svangerskap nå, uten alt for mye komplikasjoner bare slike vanlige ting som morgenkvalme med mer. Så det betyr rett og slett at det ikke er noe problem å bligravid med IVF/ICSI for deg, men det har noe med at spiren blir værendes, men det er jo klart at den siste ma var litt spesiel da ettersom du fikk feber. Kroppen kan være rar.
 
Takk for at du ville dele historien din med oss[:)] Er så glad for at den ene gutten din er ved god helse og at alt gikk bra med han. Forferdelig trist med den andre tvillingen, fikk helt vondt i hjertet mitt[:(] 
Skjønner dere har hatt det tøft!
Håper dere snart får en spire til å glede dere over, jeg skal følge med deg her inne på bv!
 
Klemmer fra Kate
 
Oi [:o] . Du er knalltøff jente. Ønsker deg og dere masse lykke til. Dere fortjener så utrolig masse at ønskene deres blir oppfylt. Helt målløs.
 
 
 
Det var trist lesing, med et lyspunkt, din sønn, så klart[:)]
Håper det snart er deres tur, det fortjener dere[:)]
Masse klemmer[:)]
 
ORIGINAL: Guria

ORIGINAL: Sarah

Solvilha2, for en historie. Jeg har ikke ord, vanskelig å forestille seg hvordan dette har vært for dere. Sender deg en god klem og håper virkelig det snart er deres tur!!!


Det var en tøff historie, skjønner at du har blitt sterke gjennom dette..!

 
Sign denne.
 
ORIGINAL: twinanne

Solvilha2 takk for at du delte historien din med oss, jeg fikk tårer i øynene her jeg satt å leste. Det var en veldig tøff graviditet med tvillingene, nå kjønner jeg bedre at det var tvillinger. Jeg håper at det er din tur til å få et normalt svangerskap nå, uten alt for mye komplikasjoner bare slike vanlige ting som morgenkvalme med mer. Så det betyr rett og slett at det ikke er noe problem å bligravid med IVF/ICSI for deg, men det har noe med at spiren blir værendes, men det er jo klart at den siste ma var litt spesiel da ettersom du fikk feber. Kroppen kan være rar.

 
enig med twinanne...sitter her med tårer i øyene og snufser litt...[:(]
det var utrolig trist å lese om ene tvillingen,håper at du har det bra...dette er en historie som må oppleves,ingen kan vel egentlig sette seg inn i denne historien om dere,men jeg er glag for at du ville dele den med oss,det gjør det enklere for oss å støtte deg[;)]
ER DET NOEN JEG UNNER Å BLI GRAVID SÅ ER DET DEG...vi sliter alle her inne,men gud hvor tøff dere er...kan ikke gjøre annet enn å si:
 
tenker på dere og håper dere lykkes raskt nå,det fortjener dere[;)]
 
ORIGINAL: kate

Takk for at du ville dele historien din med oss[:)] Er så glad for at den ene gutten din er ved god helse og at alt gikk bra med han. Forferdelig trist med den andre tvillingen, fikk helt vondt i hjertet mitt[:(] 
Skjønner dere har hatt det tøft!
Håper dere snart får en spire til å glede dere over, jeg skal følge med deg her inne på bv!

Klemmer fra Kate
signerer
 


Skriv svaret ditt ...
Back
Topp