I dag har vi vært på TUL (10+2). Der fikk vi se en sprellende baby som vinket fornøyd til oss, hjertet slo og alt så normalt ut!
I tiden før dette har jeg lest diverse forum og i grunnen googlet meg meget bekymret.. I forum virker det som om de fleste medlemmer har opplevd både SA og MA, de fleste er forferdelig kvalme og har en haug med symptomer på graviditet både tidlig og sent.
Ok, så overdriver jeg litt for å få frem poenget her, og jeg vil absolutt ikke tråkke noen på tærne og synes selvfølgelig det er fryktelig leit for alle som har opplevd å miste osv. Jeg vil allikevel bare prøve å berolige alle bekymrede vordende mødre der ute!
Selv ble jeg stresset fordi jeg knapt merket at jeg var gravid og utifra forum virker det som de fleste har en haug symptomer fra første dag. Jeg var kanskje litt uggen i starten og kanskje litt trøttere enn vanlig, men ganske plutselig var jeg som før igjen.. Jeg bekymret meg! Det gikk jo an å oppleve MA og det var jo rart at man ikke skulle merke noe, var det ikke..? Så selv om jeg ikke følte noe feil, så bekymret jeg meg for at det skulle være tomt eller null liv inni der. Men vet du hva? Jeg er helt frisk, fosteret lever og vifter med armer og ben, tar ett hopp og koser seg! Selv om jeg ikke føler meg ubehagelig gravid! Jeg føler meg mer eller mindre som før (bare uten mensen). Er det ikke rart? Så nå er alle bekymringer borte og jeg vil bare berolige alle andre som uroer seg.
Jeg vil også si at ja, man kan oppleve SA, men de aller fleste av disse er så tidlig at man nesten ikke vet at man er gravid enda og tror bare det er en forsinket mens, eller noe. I følge Google ender riktignok mellom 10-30% av alle svangerskap i SA. Men hele 80% av disse skjer før uke 9. Og ut fra absolutt alle SA er det kun 3-4% av disse som er MA. Og til tross for denne lille sjansen for at det skal gå galt, så sitter man allikevel og er minst 85% sikker på at det her har gått galt og er helt sikkert MA, siden man ikke har symptomer, eller det skjer noe annet man tror er feil. 85% bekymret for noe som skjer i kun 4% av de 10-30% tilfellene! Hvorfor?
Nå har ikke jeg blødd noe, men ca 25% av alle gravide blør i løpet av svangerskapet helt uten at det er noe å bekymre seg for! Enda så blir man bekymret! Og enda jeg vet alt dette så kommer jeg garantert til å bekymre meg hvis jeg opplever det! Er det ikke rart?
Jeg bekymret meg sjelden for å havne i bilulykker, enda så ofte jeg kjører bil, men den ene gangen jeg er gravid, da skal jeg bekymre meg til tross for at jeg føler meg helt fin!
Så nå er jeg ferdig med å bekymre meg! Nå tror jeg det kommer til å gå bra! Jeg er frisk, hjertet mitt slår, hjertet til babyen slår og vi gleder oss til å bli foreldre! Så nå skal jeg slutte å bekymre meg og heller glede meg over at jeg tydeligvis er den eneste i hele verden (iallefall sånn man føler seg etter å ha lest litt for mye på forum) som er i supergod form, føler meg bra og er sprell levende gravid! (Og det har jeg tenkt å fortsette med!)
Stor klem til alle andre bekymrede damer der ute! Håper dere ble litt beroliget!
I tiden før dette har jeg lest diverse forum og i grunnen googlet meg meget bekymret.. I forum virker det som om de fleste medlemmer har opplevd både SA og MA, de fleste er forferdelig kvalme og har en haug med symptomer på graviditet både tidlig og sent.
Ok, så overdriver jeg litt for å få frem poenget her, og jeg vil absolutt ikke tråkke noen på tærne og synes selvfølgelig det er fryktelig leit for alle som har opplevd å miste osv. Jeg vil allikevel bare prøve å berolige alle bekymrede vordende mødre der ute!
Selv ble jeg stresset fordi jeg knapt merket at jeg var gravid og utifra forum virker det som de fleste har en haug symptomer fra første dag. Jeg var kanskje litt uggen i starten og kanskje litt trøttere enn vanlig, men ganske plutselig var jeg som før igjen.. Jeg bekymret meg! Det gikk jo an å oppleve MA og det var jo rart at man ikke skulle merke noe, var det ikke..? Så selv om jeg ikke følte noe feil, så bekymret jeg meg for at det skulle være tomt eller null liv inni der. Men vet du hva? Jeg er helt frisk, fosteret lever og vifter med armer og ben, tar ett hopp og koser seg! Selv om jeg ikke føler meg ubehagelig gravid! Jeg føler meg mer eller mindre som før (bare uten mensen). Er det ikke rart? Så nå er alle bekymringer borte og jeg vil bare berolige alle andre som uroer seg.
Jeg vil også si at ja, man kan oppleve SA, men de aller fleste av disse er så tidlig at man nesten ikke vet at man er gravid enda og tror bare det er en forsinket mens, eller noe. I følge Google ender riktignok mellom 10-30% av alle svangerskap i SA. Men hele 80% av disse skjer før uke 9. Og ut fra absolutt alle SA er det kun 3-4% av disse som er MA. Og til tross for denne lille sjansen for at det skal gå galt, så sitter man allikevel og er minst 85% sikker på at det her har gått galt og er helt sikkert MA, siden man ikke har symptomer, eller det skjer noe annet man tror er feil. 85% bekymret for noe som skjer i kun 4% av de 10-30% tilfellene! Hvorfor?
Nå har ikke jeg blødd noe, men ca 25% av alle gravide blør i løpet av svangerskapet helt uten at det er noe å bekymre seg for! Enda så blir man bekymret! Og enda jeg vet alt dette så kommer jeg garantert til å bekymre meg hvis jeg opplever det! Er det ikke rart?
Jeg bekymret meg sjelden for å havne i bilulykker, enda så ofte jeg kjører bil, men den ene gangen jeg er gravid, da skal jeg bekymre meg til tross for at jeg føler meg helt fin!
Så nå er jeg ferdig med å bekymre meg! Nå tror jeg det kommer til å gå bra! Jeg er frisk, hjertet mitt slår, hjertet til babyen slår og vi gleder oss til å bli foreldre! Så nå skal jeg slutte å bekymre meg og heller glede meg over at jeg tydeligvis er den eneste i hele verden (iallefall sånn man føler seg etter å ha lest litt for mye på forum) som er i supergod form, føler meg bra og er sprell levende gravid! (Og det har jeg tenkt å fortsette med!)
Stor klem til alle andre bekymrede damer der ute! Håper dere ble litt beroliget!
Det meste er normalt sa legen min til meg 
