Jeg har en sønn på 15 mnd som har begynt å tigge. Når vi sitter å spiser feks is så går han rundt og skal ha alt andre har. Han skal ha min skive når vi spiser, selv om det er akkurat den samme han har. Uansett når noen spiser eller drikker noe i nærheten av han går han bort og sier "takk takk" og gir seg ikke før han får eller vi tar han bort og han blir illsint! Noen som har erfaringer? Tips til å få han til å slutte?
Tigging?!?
- Trådstarter Madel188
- Opprettet
Hvis han er vandt til å få vil han fortsette med det. Den eneste måten er å slutte å gi han noe. Det vil bli høylytte protester, men hvis du gir etter for det lærer han det og vil fortsette å «tigge». Han vil fort lære at han ikke får noe hvis dere er konsekvente. Desverre er det ingen enkel løsning på problemet,
Det er ganske normalt at barnet vil ha det andre voksne spiser, sånn instinktivt er den maten du spiser "trygg". Jeg gir bare litt mat til gutten min på 16 mnd jeg. Enten får han spise litt av meg eller så setter jeg han i stolen og gir lignende mat som det jeg har. Å spise er en sosial aktivitet, så det er klart at de små vil være med på det. Noen ganger later jeg som at jeg gir han min skive, men det går så fort at han ikke ser at jeg bytter tilbake. Eller jeg later som at han også får salt når jeg salter min mat. Siden jeg ikke vil at han spiser noe særlig is enda, spiser jeg ikke is eller annet godt foran han. Eneste som er litt styr er at han gjerne vil ha kaffe når vi andre drikker, da får han en tom kaffekopp med skje oppi og rører rundt, later som han drikker.
Det er med andre ord helt normalt, og veldig bra at barnet ditt vil smake på maten og ikke noe poeng å få han til å slutte med det.
Spis samtidig som han, det samme som han også får du heller smugspise litt godteri, det gjør jeg med sjokolade. Løper inn på kjøkkenet og tar en liten bit som han ikke ser at jeg tygger på. 
Men apropos når vi sitter ved bordet og spiser samme mat, pleier jeg å peke på hans mat og si at du har den maten, det er akkurat samme som min. Også spiser han etterhvert sin egen, når bestemor er på besøk og lar han smake blir det mer mas på å få smake av hennes mat. Det med å lurwbytte skiver gjør jeg hvis det blir helt krise
Sånn til vanlig er han vant til at han har sin mat og jeg har min. Men vi kan ikke sette oss ned å spise noe uten at han skal smake
Sånn til vanlig er han vant til at han har sin mat og jeg har min. Men vi kan ikke sette oss ned å spise noe uten at han skal smake
Er ikke det ganske vanlig? Mat er jo sosialt som Veivalsa skriver, her deler vi gjerne mat ihvertfall Det er også veldig effektivt på å minimere min godterispising 
Hvis man syns det er problematisk at barnet småspiser mellom måltid så får man jo heller droppe småspisinga selv tenker jeg, for barnet tar jo etter de voksne, de er jo innstilt på å gjøre som oss som Veivalsa er inne på og, inkludert spising
Det er også veldig effektivt på å minimere min godterispising Hvis man syns det er problematisk at barnet småspiser mellom måltid så får man jo heller droppe småspisinga selv tenker jeg, for barnet tar jo etter de voksne, de er jo innstilt på å gjøre som oss som Veivalsa er inne på og, inkludert spising 
Helt naturlig steg i utviklingen. Viser at barnet er sosial og tar etter dem rundt seg. Gode tips over her
Som de andre sier er det nok helt naturlig. Min på 16 mnd gjør også dette. Noen ganger er det greit og hun får smake, mens andre ganger ikke. Hun vil ofte drikke av vannglasset mitt som står på bordet uansett om vi spiser eller ikke, da får hun flasken eller koppen sin og godtar som regel dette (noen gang er det full krise selvfølgelig). Vi prøver å ha alle måltidene sammen med henne, slik at hun blir vandt til å spise sin egen mat på sin egen tallerken.
Jeg er helt enig i at det er flott at barne er sosalt. Det å dele mat under et måltid er supert. Men tigging tenker jeg er noe helt annet...
Men kan kan man forvente at et så lite barn aksepterer å se på at alle andre spiser uten å få selv? Jeg mener, hvis samboeren min spiser is, så vil faktisk jeg også ha
Når de er så små, det er jo instinktivt i barnet at det skal skaffe seg mat for å overleve når det er muligheter for mat.
Men når man selv som voksen sitter og gnafser godteri foran barnet og barnet ikke får smake får man skylde seg selv om barnet blir sur, det er jo ufint! Barn er fininnstilt på å ville gjøre som foreldrene, være seg å «være med» på husarbeid, måltider etc etc, og spisemønster er en soleklar del av det. Det er sånn vi mennesker er lagd rett og slett, vi er sosiale dyr som vil dele, særlig med våre nærmeste
Det var kanskje uklart, men jeg spiser ikke ting foran han som han ikke får. Men han vil ikke spise det han får og går heller og skal spise det andre har selv om det er akkurat det samme. Han vil ha min skive istedenfor sin egen. Men han går også bort til fremmede hvis vi er i offentlig rom og skal ha hvis de spiser noe. Men hvis dette er en normal del av utviklingen så får vi jo bare sette grenser der man må. Feks fremmede og kaffe. Også får han få når det ikke er så farlig
Det var kanskje uklart, men jeg spiser ikke ting foran han som han ikke får. Men han vil ikke spise det han får og går heller og skal spise det andre har selv om det er akkurat det samme. Han vil ha min skive istedenfor sin egen. Men han går også bort til fremmede hvis vi er i offentlig rom og skal ha hvis de spiser noe. Men hvis dette er en normal del av utviklingen så får vi jo bare sette grenser der man må. Feks fremmede og kaffe. Også får han få når det ikke er så farlig
Isåfall tenker jeg du kan peke på hans mat og si at han har sin mat der, og det er den samme som din. Det er normalt at de blir skikkelig sinna i denne alderen, men jeg vil gjerne at min spiser sin mat og jeg min når vi har det samme. Han kan bli veldig sint og frustrert da, fordi han ikke forstår hvorfor tror jeg, og fordi han ikke har språk nok til å uttrykke seg. Da sier jeg bare noe sånt som: jeg ser at du blir sint, og det er helt greit. Når han får lov og aksept for reaksjonen sin går det fortere over. Men ja, jeg er ikke alltid perfekt og reagerer sånn jeg burde, noen ganger blir jeg oppgitt over at han bare skal ha min mat eller 10 skjeer dressing fremfor middagen osv.
Hvis vi spiser noe utenom måltidene må han såklart få være med på det, men jeg er også enig i at de må lære at de ikke kan få mat hver gang noen fremmede spiser noe for eksempel.
Haha, jeg er akkurat likMen kan kan man forvente at et så lite barn aksepterer å se på at alle andre spiser uten å få selv? Jeg mener, hvis samboeren min spiser is, så vil faktisk jeg også ha
hvis samboer spiser noe som jeg ikke har hatt så lyst på, så får jeg til tider også lyst på det der og da, når jeg ser at han har
Men kan kan man forvente at et så lite barn aksepterer å se på at alle andre spiser uten å få selv? Jeg mener, hvis samboeren min spiser is, så vil faktisk jeg også ha
Jeg mener at man som foreldre må lære barn at de ikke kan gå til fremmede eller gjester i bursdag/selskap å tigge mat. Det var det det var snakk om i dette tilfelle, ikke at man selv spiser formann barnet og ikke vil dele.m
Det var forsåvidt snakk om begge deler slik jeg tolka det. Jeg er også enig i at man kan lære barnet ikke å tigge mat fra fremmede
i et lukket selskap vil det være naturlig at barnet får det som serveres.
Helt nornalt og det går overDet var kanskje uklart, men jeg spiser ikke ting foran han som han ikke får. Men han vil ikke spise det han får og går heller og skal spise det andre har selv om det er akkurat det samme. Han vil ha min skive istedenfor sin egen. Men han går også bort til fremmede hvis vi er i offentlig rom og skal ha hvis de spiser noe. Men hvis dette er en normal del av utviklingen så får vi jo bare sette grenser der man må. Feks fremmede og kaffe. Også får han få når det ikke er så farlig
Helt normalt. I fjor måtte vi alle kjøpe samme isen. Barna var da 5 og 2.5 år. Kjøpte vi forskjellige iser så gikk de på rundgang.
Haha W er helt likedan
tigger værre enn en hund. I går ble han helt knust med middagsbordet fordi han ikke fikk pappaen sin pasta, når han hadde samme pasta selv 
Spiser man uten han kommer han krabbende og klatrende å deg. Strekker eg etter brødskive eller glasset vårt. Gjelder også gjester
Har desverre ingen tips enn å spise samtidig med han. Og si nei noen ganger og bare trøste når de blir trist
Morsomt at de som er helt like gammel gjør samme rare ting
Haha W er helt likedan
Spiser man uten han kommer han krabbende og klatrende å deg. Strekker eg etter brødskive eller glasset vårt. Gjelder også gjester
Har desverre ingen tips enn å spise samtidig med han. Og si nei noen ganger og bare trøste når de blir trist
Morsomt at de som er helt like gammel gjør samme rare ting
Tydeligvis samme interesser