Tidsnød men smålei

sjanetta_sunrise

sjanetta_sunrise

Forelsket i forumet
Ja, jeg kjenner jeg vakler mellom å kjenne på tidsnød for å få det siste på plass, men begynner også å bli lei av å gå gravid.:rolleyes:

Begynt å forberede meg på fødsel, da jordmor ikke trodde jeg ville gå helt til termin ved sist kontroll( tar ikke det for fast fisk altså).
Så noen episoder av " one born every minute" idag, og psykisk gjør jeg meg sakte men sikkert klar for det jeg har i vente...

Er 34 uker på vei idag og Grugleder meg nå- andres tanker og følelser rundt fødsel i set siste?:D
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Er også 34 uker idag og får litt panikk over at det går så fort:p synes det er ganske uvirkelig at vi snart har en ny baby i hus og spent på reaksjonene til den kommende storesøsteren! Men det blir veldig gøy å hilse på, skrekkblandet fryd;)
 
Jeg begynner å tenke på fødsel ja:p prøver å skyve det litt vekk fortsatt. Men herlighet, innen noen måneder så er vi uansett gjennom fødselen alle mann.. :eek: blir 33 uker i morra.
 
Tenker litt på fødsel, men har bestemt meg for å ikke høre så mye på andres fødselsopplevelser. I morgen skal jeg på kontroll med jordmor for første gang, og da skal jeg spørre litt mer om slike ting. Fastlegen min har bare tatt prøver og vi har ikke snakket noe om hverken fødsel eller barseltid, så jeg føler jeg ikke aner hva jeg går til.
 
Jeg har ubevisst tenkt en del på fødsel i det siste ja, drømt og slikt også. Har skrevet fødebrev og tenker litt gjennom forrige fødsel. Hadde en fin opplevelse da, så gruer meg ikke så veldig. Er så lei (les: helt vanvittig drittlei) at jeg gleder meg SÅ til å få ut babyen. Men som du sier så er jeg ikke klar med alt vi trenger, så føler litt tidsnød på noen småting, hehe... Er 33+4 nå, så føles som en eeeevighet til termin, men tror egentlig det kommer til å gå fort :p

Ambivalent er vel det man kaller det ;)
 
Akkurat nå er jeg bare glad for at jeg er kommet forbi uke 32, og det ser ut til at lillebror tenker å bli noen uker til innabords.

Utover det, så er jeg fødeklar. Er egentlig mest lei av at jeg har vært syk de siste 3 mnd. Det har tæret på humøret og energien totalt. Flere ganger har jeg ønsket at jeg var ferdig.
Jeg har bare fødebagen og ordne litt på stellekommoden igjen. Det er flere ting jeg burde fått i hus, siden det meste må skaffes fra nettbutikker.

Men innen midten av juli er det overstått.
 
Har egentlig ingenting klart.... Men kjenner jeg ikke orker å gå sånn som dette mye lengre.... Selv om jeg sikkert må gå 2 uker over denne gangen også!!! På den andre siden har "hodet" begynt å tulle med meg, og gruer meg no vanvittig til fødsel! Så oppsummert; drittlei av å være gravid, redd for å føde, ingenting klart!!!!
 
Ladybug84 skrev:
Jeg har ubevisst tenkt en del på fødsel i det siste ja, drømt og slikt også. Har skrevet fødebrev og tenker litt gjennom forrige fødsel. Hadde en fin opplevelse da, så gruer meg ikke så veldig. Er så lei (les: helt vanvittig drittlei) at jeg gleder meg SÅ til å få ut babyen. Men som du sier så er jeg ikke klar med alt vi trenger, så føler litt tidsnød på noen småting, hehe... Er 33+4 nå, så føles som en eeeevighet til termin, men tror egentlig det kommer til å gå fort :p

Ambivalent er vel det man kaller det ;)
Klikk for å utvide …

Akkurat sånn har jeg det også. Men tror ikke det kommer til å gå så fort.
Har akkurat nå driter jeg i alt som skal/skulle ha bli gjort. Har sagt mannen få ta resten.
 
Ergo: blir det aldri gjort.
 
Kjenner meg igjen i det dere skriver. Drittlei nå, men langt fra alt klart. Gleder meg veldig til permisjonen starter om to uker, så kanskje jeg får forberedt noe. Er også blitt i ganske mye dårligere form den siste uka...sover mye, sliter med å finne gode stillinger som ikke er liggende. Så selv tv-kvelder er slitsomt for tiden. Endel kvalm og uvel, problemer med å gå på do, problemer med å få på meg klærne, problemer med å konsentrere meg.....ting er rett og slett TUNGT.
 
Er 31+4 og merker jeg er mer avslappet denne gang faktisk ifht å få ting på plass. Har fått det meste i hus men må montere sengen. Skal flytte i juni så gidder ikke å montere den før vi er på ny plass. Ellers hadde den nok vært montert til nå. Eneste er jeg må se gjennom klærene til mini og se hva jeg vil ha til nestemann og hva jeg vil kaste/gi vekk:)
 
Jeg er så vanvittig drittlei av den dårlige formen, at jeg kunne født på dagen. Gruer meg ikke et sekund til smerter eller noen ting. Syns det er verre å gå rundt å være så kronisk trøtt og utslitt , og kvalm og symfyseløsning. Har ikke alt klart, tenkte å gjøre det i løpet av Juni, men har jo det meste i hus etter storebror. Så hadde lillebror komt i dag så hadde han nok overlevd :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp