Jeg kan starte
Da jeg ventet nr 1 gikk jeg med kynnere i 2 uker som åpnet livmorhalsen til 3 cm. Etter 5 dager på sykehuset og mange kontrabeskjeder, akupunktur og bading for smertelindring ba jeg om å få reise hjem. Fikk utskrevet medisin til smertelindring og dro hjem.
Etter 3 dager hjemme og daglig besøk hos jordmora ble det bestemt at jeg skulle få slippe å gå sånn lengre og jeg dro inn på sykehuset.
Der tok de vannet og riene haglet på. Mammaen min skulle være med på fødselen, men når pressriene kom ringte jeg henne for å høre hvor hun var og hun var litt over 20 minutter unna sykehuset. Etter 15 minutter med pressrier var ungen kommet til verden og det hele tok under 2 timer. Mamma kom inn på fødestua 6 minutter etter, men fødselen var allikevel en fantastisk opplevelse.
Med nr 2 startet riene klokka 2 på natta. Det tok flere timer før de tok ordentlig tak, men klokka 06 var vi på plass på sykehuset. I 7 timer gikk jeg med intense rier og byttet mellom å ligge i badekar og gå litt rundt. På 7 cm tok de vannet og 8 minutter etter var hun ut. Fikk ikke lov å presse da hun kom ned så raskt, men jeg tok i mot henne selv i badekaret og det var en helt fantastisk opplevelse å få ta i mot barnet selv.
Nr 3 skulle settes i gang fordi den personen jeg måtte ha med som støtte skulle dra på ferie. Det var avtalt å ta vannet siden jeg hadde 4 cm åpning, men lille luringen hadde endret stilling og lurt hånda si opp over hodet så han kleip legen i fingeren. Da kunne de ikke ta vannet allikevel.
Det var noen tøffe timer som ventet da jeg måtte velge mellom å bli indusert med medikamenter slik at jeg ikke fikk føde i vann eller utsette til dagen etter og da miste støttepersonen min.
Vi bestemte oss for å ta en matbit før vi bestemte oss og da startet det å murre. "Murringene" fortsatte og 1.5 time etter jeg innså at fødselen var i gang var fødselen over.
Også denne gangen ble det vannfødsel og etter 3 pressrier var ungen ut
