Jeg har to fødsler bak meg - to helt forskjellige fødsler.
Den første startet vannet med å gå, og jenta kom ikke ut før 3 dager etter det. Var også en svært tung fødsel, da hun satt fast, og jordmoren og fødselslegen bestilte både vakuum-hjelp og keisersnitt. Hadde én pressrie til (etter mange) på å få det til selv, om ikke ble jeg sendt på operasjonsbordet.
Heldigvis fikk jeg god hjelp fra samboeren, svigermor, jordmor, legestudent og fødselslegen til å presse meg alle veier mens jeg presset babyen ut. Det var slitsomt.
Brukte lystgass og epidural.
Andre fødsel startet med rier på natta hjemme, og dro til fødestuen her i byen. Etter første fødsel var jeg både redd og skremt, og ønsket meg til et sykehus, som første gang. Så ble sendt på sykehuset, selv om jordmoren mente at det var leeeeenge til fødselen var ordentlig igang. Hadde da bare 1 cm åpning. Fikk sykebil og dro, og når vi kom frem hadde jeg 7 cm. Fikk spist ei halv skive brød og en yoghurt og så måtte jeg presse. Jenta kom ut uten hjelp fra andre enn meg selv, og samboeren som var til stor hjelp. Han måtte roe meg ned. Var så redd etter første fødsel, og torte rett og slett ikke å presse.
Hadde ingen smertestillende.
Det tok totalt 7 timer dra jeg kjente de første riene til andre jenta var ute.
Neste fødsel har jeg ikke tenkt på, annet enn at jeg ikke skal på sykehus, men føde på fødestuen her i hjembyen.
Her har de heller ikke annet enn lystgass og badekar.
