Tidlige bekkenplager

Det har nok i allefall ikke blitt noe bedre, tar meg i å oie og akke meg hver gang jeg skal opp, få på meg sko ol. Smertene er for det meste ikke så intense, og priser meg lykkelig for at det er smertefritt så lenge jeg sitter eller ligger stille! Men de prolapslignende smertene i ryggen er fæle, og jeg har hatt lignende smerter et par ganger i lysken nå også. Jeg har med andre ord ikke blitt bedre selv om jeg har tatt det veeeldig med ro, men heller ikke så veldig mye verre. Tipset noen ga her om å samle beina når man skal reise seg opp... det hjelper betraktelig på smertene! Også anbefaler jeg bb hugme puta, den er veldig god for å avlaste bekkenet :)

Jeg skal ikke til legen før om litt over en uke, så jeg får se hva hun sier.
Det verste er jo at det er så mye motstridende råd ift dette så man blir jo litt rådvill

Har du ellers blitt noe verre eller bedre Lykkegullet?

Jeg blir liksom ikke helt klok på om dette kan gi seg når det først har slått inn, om det er dømt til å bli verre eller hva som er greia. Men det kan jo hende det er individuelt? Ei venninne av meg syntes hun fikk god hjelp i å gå til "Bekken og barn". Det er for langt unna og for dyrt for min del, men kan være greit å vite at de finnes i Oslo (og sikkert andre steder?) om det er aktuelt for noen. Har lest noen skrekkhistorier om de som ender med å slite resten av livet med bekkenet fordi de ikke lyttet til kroppen under svangerskapet, så jeg kjenner jeg er litt redd for å pushe meg for mye... er nok mange som har det ti reiser verre enn meg, men jeg føler meg invalidisert så det holder allerede

Huff, det høres skikkelig frustrerende og vondt ut! Hos meg er det så og si det samme. Jobber som ped.leder på en småbarnsavdeling så jeg merker det ekstra hvis jeg var vært litt uforsiktig å bært og løftet litt, men stort sett så synes jeg det nesten har "gått over" når det er en ny dag. Men er bare så redd for at det skal utvikle seg og bli verre, litt sånn som du nevner. Også merker jeg det fort i rompa (av mangel på en bedre beskrivelse) hvis jeg går tur på over 30 min :(

Men tenkte jeg skulle høre med legen min om hun kunne henvise meg til fysioterapeut for å få litt øvelser som jeg kan bruke til å forebygge :)
 
Huff, det høres skikkelig frustrerende og vondt ut! Hos meg er det så og si det samme. Jobber som ped.leder på en småbarnsavdeling så jeg merker det ekstra hvis jeg var vært litt uforsiktig å bært og løftet litt, men stort sett så synes jeg det nesten har "gått over" når det er en ny dag. Men er bare så redd for at det skal utvikle seg og bli verre, litt sånn som du nevner. Også merker jeg det fort i rompa (av mangel på en bedre beskrivelse) hvis jeg går tur på over 30 min :(

Men tenkte jeg skulle høre med legen min om hun kunne henvise meg til fysioterapeut for å få litt øvelser som jeg kan bruke til å forebygge :)
Tror ikke du trenger henvisning fra lege lengre, det ble endret fra 1.januar mener jeg. Må bare sørge for å gå til en fysioterapeut med driftstilskudd [emoji4]
 
Ble sykmeldt forrige fredag pga bekkenplager, og for en gave! Jeg står og går mye i jobbene mine, og blir ofte sengeliggende etter å ha vært aktiv. Bare en runde på senteret sliter meg ut, smertene tar jo på de også :shy:

Legen min begynte å snakke om sykmelding i uke 13-14, men jeg bestemte meg for å prøve videre. Det var når arbeidsgiverne mine begynte å kutte i timene mine - som deretter påvirker lønna mi - at jeg måtte til legen for å se hva som bli gjort. Ble sykmeldt på flekken da hun hørte hvor påvirka jeg ble av jobben.

For meg skal det ærlig sies at bekken- og ryggproblemene var én ting, smertene var intense nok til at jeg sto med tårer i øynene pga smerter, men utmattelsen som fulgte som gjorde at jeg sto over toalettskåla etter jobb og ikke fikk meg ut av senga på flere dager var det som gjorde at jeg ikke kunne fortsette som jeg hadde.

Så nå er jeg sykmeldt fra jobbene, har endelig tid til å fokusere på bebis og fremtiden (bor på kollektiv, har ikke engang en plass å bo når hun kommer), studere (er lærerstudent sammen med mine to jobber) og faktisk slappe av når jeg trenger istedet for å slite meg ut hele tiden for så å bli sengeliggende i 3 dager etterpå.

Det er ikke lengre henvisning til fysio og kiropraktor fikk jeg beskjed om, så jeg tok bare kontakt med kiropraktor her selv (har brukt fysio uten hell tidligere) og fikk time med en gang samme uka! Dessverre er behandlinga dyr så blir nok bare en tur for tips og triks som kan hjelpe så jeg kan forebygge problemene så de ikke fortsetter i samme grad når lille kommer :Heartbigred
 
Er førstegangs og aner derfor naturligvis ikke hvordan bekkenplager kjennes ut, har heller ikke lest om det. Men jeg har den siste tiden hatt vondt over hoftene, i halebenet og får veldig vondt i korsryggen av å ligge strakt på ryggen i senga eller om jeg står oppreist og lener meg på hofta og inntil noe (altså står skeivt og lener meg)

Plages ikke mye enda, men kan dette være starten på bekkenplager? Når kom det til deg?
Jeg er 21+1.
 
Med storebror kom bekkenløsning når jeg var 3 mnd på vei, hadde tidlig store problemer med å fungere i hverdag og på jobb. Var 50% sykemeldt en god stund før kroppen sa helt stopp. Fysio/manuelterapeut hadde lite/kortvarig effekt. I dette svangerskapet kom det før jeg var 2 mnd på vei, har gradvis blitt verre slik at hverdagen er forferdelig og har vært sengeliggende alt for lenge. 50 % sykemeldt siden desember for å se om det hjelper. Så nå er det på tide å tenke på seg selv og kroppen..
 
Back
Topp