Alenemamma2288
Forelsket i forumet
Ville dere tatt abort om dere så at barnet var syk?
Synspunkter?
Tenker altså på dette som går på nyhetene med tidlig UL
Synspunkter?
Tenker altså på dette som går på nyhetene med tidlig UL
Tidlig UL
- Trådstarter Alenemamma2288
- Opprettet
Alenemamma2288
Forelsket i forumet
Jeg ville ikke tatt abort. Er jeg så heldig å få barn nr 2 noen gang og det viser seg at det er sykt, men kan klare seg uten for livmoren så skal jeg selvfølgelig ta vare på det. Uansett hvordan barnet er så vil det alltid bli elsket. (Oppvokst med en nabo gutt med CP) Var mye med han og vi lekte mye sammen når han var liten, selv om vi var mye inne (sitter i rullestol.) Når han begynte på skolen så gikk jeg i 5 klasse og jeg var å snakket med han hvert friminutt. Å det viser seg i dag at det styrket han som person, nå går han på videregående og vil jobbe i lokalradioen her.
Selv om de har problemer å slikt så er de like mye elsket her hos meg.
Selv om de har problemer å slikt så er de like mye elsket her hos meg.
ville ikke ha tatt abort hvist mitt barn var funksjonshemmed, ville ha elsket barne som det var og tatt vare på det.. i norge har vi ett kjempe godt tilbud til de med funksjonshemmede barn feks avlastingsbolig...
de er mennesker de å...
har en tidlig kollega som fikk vannkopper når hun gikk gravid.. fikk hun e gutt med 1,5 fot.. den har rullestol,skinne.. helt vanlig gutt.. han har jo hvert inn og ut av sykehuset pga han får ofte rs viruset...
han er så utrolig flott gutt
de er mennesker de å...
har en tidlig kollega som fikk vannkopper når hun gikk gravid.. fikk hun e gutt med 1,5 fot.. den har rullestol,skinne.. helt vanlig gutt.. han har jo hvert inn og ut av sykehuset pga han får ofte rs viruset...
han er så utrolig flott gutt
ORIGINAL: JeanetteR
Jeg prøver å tenke sånn at den dagen jeg har blitt mamma til et barn som er annerledes enn andre, og dermed helt spesielt, da hadde jeg aldri ville vært det foruten! Så nei!
Jeg er allerede mamma til to sånne! [;)]
Jeg hadde tatt abort om barnet var alvorlig sykt. Iallefall nå som jeg har to fra før som trenger min oppmerksomhet. Jeg er ikke i stand til å ta meg av et sykt barn, det har jeg altfor dårlig psyke til.
Surita
Elsker forumet
Jeg trykket annet fordi jeg ville sett an alvorlighetsgraden av sykdommen som har blitt oppdaget.
Hadde det "bare" vært downs eller noe så hadde jeg garantert beholdt barnet. [:)] Men hadde det blitt oppdaget en alvorlig skade sånn at barnet mest sannsynlig ville dødd kort tid etter fødsel hadde jeg tatt abort fordi jeg ikke hadde orket å gå gjennom et helt svangerskap og en fødsel for å føde et barn som ville lide seg gjennom noen få timer for å så dø... Da hadde det nok vært best for både meg og barnet å bare avslutte det hele før barnet hadde kommet ut og kunne kjenne smerte.
Så svaret mitt er både ja og nei. Veldig avhengig av hvor alvorlig sykt barn jeg hadde i magen.
Jeg tror heller ikke jeg hadde taklet så godt å få et veldig handikappet barn... Jeg sliter med psyken og har i grunn mer enn nok med å takle den friske gutten jeg har nå. Men jeg skulle nok klart det om jeg hadde havnet i den situasjonen. Det finnes masse hjelp å få, men man må kjempe litt for å få den. Men jeg vet at jeg har god støtte i familie og sånt om det skulle bli noe en gang i framtiden. Jeg har faktisk en sjans for å få et veldig sykt barn også fordi det er veldig mye rart i familien min. Så det var noe som ble vurdert veldig nøye fram og tilbake da vi planla å få barn her. Vi valgte å prøve og vi har vært heldige og fått et friskt barn. [:)]
Hadde det "bare" vært downs eller noe så hadde jeg garantert beholdt barnet. [:)] Men hadde det blitt oppdaget en alvorlig skade sånn at barnet mest sannsynlig ville dødd kort tid etter fødsel hadde jeg tatt abort fordi jeg ikke hadde orket å gå gjennom et helt svangerskap og en fødsel for å føde et barn som ville lide seg gjennom noen få timer for å så dø... Da hadde det nok vært best for både meg og barnet å bare avslutte det hele før barnet hadde kommet ut og kunne kjenne smerte.
Så svaret mitt er både ja og nei. Veldig avhengig av hvor alvorlig sykt barn jeg hadde i magen.
Jeg tror heller ikke jeg hadde taklet så godt å få et veldig handikappet barn... Jeg sliter med psyken og har i grunn mer enn nok med å takle den friske gutten jeg har nå. Men jeg skulle nok klart det om jeg hadde havnet i den situasjonen. Det finnes masse hjelp å få, men man må kjempe litt for å få den. Men jeg vet at jeg har god støtte i familie og sånt om det skulle bli noe en gang i framtiden. Jeg har faktisk en sjans for å få et veldig sykt barn også fordi det er veldig mye rart i familien min. Så det var noe som ble vurdert veldig nøye fram og tilbake da vi planla å få barn her. Vi valgte å prøve og vi har vært heldige og fått et friskt barn. [:)]
HjerteMamman
Glad i forumet
jeg har selv CP og fungerer veldig fint fordet[:)]
jeg har en datter med hjertefeil og hadde jeg VISST at hu hadde hatt den feilen før hun ble født så kunne jeg aldri tenkt meg å tatt abort fordet..
vi lever et godt å fint liv selv om vi har det vi har ..
det kommer heeelt ann på funsjonshemningen.
funsjonshemmede kan ha et like godt liv som alle andre "friske"
jeg har en datter med hjertefeil og hadde jeg VISST at hu hadde hatt den feilen før hun ble født så kunne jeg aldri tenkt meg å tatt abort fordet..
vi lever et godt å fint liv selv om vi har det vi har ..
det kommer heeelt ann på funsjonshemningen.
funsjonshemmede kan ha et like godt liv som alle andre "friske"
Snjo
Andre møte med forumet
Jeg har også en gutt med alvorlig medfødt hjertefeil. Vi fikk vite det på ordinær UL i uke 18, men valgte å beholde til tross for at de i svangerskapet ikke helt klarte å få et tydelig overblikk over hjertefeilen.
Jeg tror dette er et tøft spørsmål, som det er vanskelig å svare på før en har vært i situasjonen selv. Dette var det valget vi gjorde, jeg sier ikke at det var lett, men jeg er glad for det [:)] Selv om vi har noen veldig tøffe og harde dager, så vet jeg ærlig talt ikke om alternativet med abort hadde vært noe lettere.
Jeg tror dette er et tøft spørsmål, som det er vanskelig å svare på før en har vært i situasjonen selv. Dette var det valget vi gjorde, jeg sier ikke at det var lett, men jeg er glad for det [:)] Selv om vi har noen veldig tøffe og harde dager, så vet jeg ærlig talt ikke om alternativet med abort hadde vært noe lettere.
blondi83
Glad i forumet
Jeg skal faktisk på tidlig ultralyd imorgen... Til tross for at jeg har sett mangen svært dårlig fungerende Utviklingshemmede i jobben min (jobbet 8år i forskjellige boliger), så kommer jeg til å beholde neste uansett hva!
Men om det blir oppdaget noe nå, har jeg noen mnd å forbrede meg på, og ikke minst leger og helsepersonell, og noen avvik kan tilogmed rettes på mens de er i fosterlivet. Så JA til tidlig ultralyd.
Men om det blir oppdaget noe nå, har jeg noen mnd å forbrede meg på, og ikke minst leger og helsepersonell, og noen avvik kan tilogmed rettes på mens de er i fosterlivet. Så JA til tidlig ultralyd.
alltidundrende
Gift med forumet
ORIGINAL: SookieStackhouse
Jeg er for tidlig ultralyd for å finne avvik på foster som ikke er forenelig med liv, og for å finne "missed abortion" der fosteret dør i magen uten at den gravide merker det og ikke finner det ut før i uke 18 på ordinær ultralyd.
Dette er jeg enig i. Ellers mener jeg at man ikke skal ta abort. Som Bambien forteller så fikk hun beskjed om at hun kanskje ville få et skadet barn - leger kan ta feil og jeg synes det er veldig trist hvis man kommer dit hen at det selekteres på hvem som er "verdig" og ikke å bli født. Jeg er også veldig enig med deg, Jeanette. Og husk at vi blir så sterke som vi må bli. Jeg tipper at du Jeanette, hvis du hadde fått vite på forhånd hva du måtte gjennom for å få Mathea, så hadde det nok vært lett å tenke at det klarer jeg aldri - men du har jo faktisk utrettet mirakler gang på gang for jenta di! Og tyttebæra og ibsensripsbusker og dere andre som har hatt veldig tøffe opplevelser i svangerskap/fødsel - dere har også utrettet mirakler og klart dere gjennom fryktelig vanskelige situasjoner - man klarer det man MÅ klare! Så nei, jeg hadde ikke tatt abort da.
ORIGINAL: fru_vann123
ORIGINAL: SookieStackhouse
Jeg er for tidlig ultralyd for å finne avvik på foster som ikke er forenelig med liv, og for å finne "missed abortion" der fosteret dør i magen uten at den gravide merker det og ikke finner det ut før i uke 18 på ordinær ultralyd.
Dette er jeg enig i. Ellers mener jeg at man ikke skal ta abort. Som Bambien forteller så fikk hun beskjed om at hun kanskje ville få et skadet barn - leger kan ta feil og jeg synes det er veldig trist hvis man kommer dit hen at det selekteres på hvem som er "verdig" og ikke å bli født. Jeg er også veldig enig med deg, Jeanette. Og husk at vi blir så sterke som vi må bli. Jeg tipper at du Jeanette, hvis du hadde fått vite på forhånd hva du måtte gjennom for å få Mathea, så hadde det nok vært lett å tenke at det klarer jeg aldri - men du har jo faktisk utrettet mirakler gang på gang for jenta di! Og tyttebæra og ibsensripsbusker og dere andre som har hatt veldig tøffe opplevelser i svangerskap/fødsel - dere har også utrettet mirakler og klart dere gjennom fryktelig vanskelige situasjoner - man klarer det man MÅ klare! Så nei, jeg hadde ikke tatt abort da.
Helt sant, Fruvann! Og enklere å tenke nå som jeg vet at jeg greier, at jeg skulle ha gjort det en gang til. Husker når fødselen startet første gang, da var det ikke snakk om hvor alvorlig syk Mathea kunne bli, om hun ble pleietrengende resten av livet så var det ikke et tema en gang så lenge hun overlevde. Det er som du sier, man klarer det man må klare.