Etter MA som ble oppdaget i uke 12 i april i fjor, fosteret hadde da vært dødt i flere uker, var jeg full av forventning og håp idag da jeg skulle på UL. Blodprøver ble tatt forrige uke, så nå skulle jeg bare få bekreftet hjertelyd og at alt er ok men det var det ikke.. Noe tykk nakkefold, veske i kroppen og sammen med bøodprøve og alder fikk jeg en risiko for downs på 1:7. Skal ta morkakeprøve imorgen, og har 1000 tanker som surrer i hodet mitt nå... Har jobbet for denne og begynner å bli voksen (39) så føler at dette er siste sjanse... Ingen god følelse... Dette er litt sånn som ikke skjer meg eller noen jeg kjenner ....