.klementin.
Blir kjent med forumet
Hei alle dere og gratulerer så mye!
Har snika rundt her en uke nå og ikke turt å skrive noe til nå - har litt sånn prestasjonsangst for å skrive ting som masse flotte damer som ikke jeg kjenner skal lese og er jo ellers så usikker på om dette her kommer til å gå bra. Men nå klarte ikke jeg å la være mer, jeg holder på å bli gal!
Fant ut om ting torsdag for en uke siden og føler at jeg har vært gravid i evigheter. Tiden står stille jo! Alt jeg klarer å tenke på er den lille bønna i magen, bekymrer meg for alt og ingenting og samboern min begynner å lure om han skal bestille påskeferie i et fint polstra rom på gaustad til meg... UL og slutten av uke tolv såååå langt unna!
Er i uke fem nå og om alt går etter planen så flytter tronarvingen inn her i midten av november. Har mistet i uke seks i starten av januar og er kjemperedd for at det skal skje igjen. Løper på do hele tiden for å sjekke at det ikke er noe ille på gang. Bortsett fra at jeg er trøtt og har vondt i magen har jeg ingen symptomer og sitter og håper på å endelig bli kvalm og få ømme pupper så ting hadde føltes litt mere som det skal. Jeg som er så pingle ellers ønsker å få det jævlig, gi meg hele pakka, bare det går bra med mini...
Dere har jo kanskje skjønt at dette her blir nummer en og at jeg har null peiling på hva jeg holder på med. Å lese deres innlegg her innimellom og det å få vite at det er flere som er litt usikker og bekymret iblandt hjelper stort. Takk dere!
Beklager at det ble så mye tekst her nå, jeg måtte bare tømme meg litt.
Ha en fin lørdagskveld alle sammen!
Har snika rundt her en uke nå og ikke turt å skrive noe til nå - har litt sånn prestasjonsangst for å skrive ting som masse flotte damer som ikke jeg kjenner skal lese og er jo ellers så usikker på om dette her kommer til å gå bra. Men nå klarte ikke jeg å la være mer, jeg holder på å bli gal!
Fant ut om ting torsdag for en uke siden og føler at jeg har vært gravid i evigheter. Tiden står stille jo! Alt jeg klarer å tenke på er den lille bønna i magen, bekymrer meg for alt og ingenting og samboern min begynner å lure om han skal bestille påskeferie i et fint polstra rom på gaustad til meg... UL og slutten av uke tolv såååå langt unna!
Er i uke fem nå og om alt går etter planen så flytter tronarvingen inn her i midten av november. Har mistet i uke seks i starten av januar og er kjemperedd for at det skal skje igjen. Løper på do hele tiden for å sjekke at det ikke er noe ille på gang. Bortsett fra at jeg er trøtt og har vondt i magen har jeg ingen symptomer og sitter og håper på å endelig bli kvalm og få ømme pupper så ting hadde føltes litt mere som det skal. Jeg som er så pingle ellers ønsker å få det jævlig, gi meg hele pakka, bare det går bra med mini...
Dere har jo kanskje skjønt at dette her blir nummer en og at jeg har null peiling på hva jeg holder på med. Å lese deres innlegg her innimellom og det å få vite at det er flere som er litt usikker og bekymret iblandt hjelper stort. Takk dere!
Beklager at det ble så mye tekst her nå, jeg måtte bare tømme meg litt.
Ha en fin lørdagskveld alle sammen!