Er det bare meg som får helt pustebesvær fordi tiden går så fort??? Jeg synes jo det er kjempegøy å følge utviklingen til Mia, og alt det nye hun lærer seg hele tiden - men gud så fort det går. Jeg synes jo jeg nettopp var gravid og gikk å ventet på henne, nå er hun en liten person med egne meninger som ligger på gulvet og lager de rareste lydene i verden.. (ikke akkurat nå da, for det er jo natt [:D]) Jeg savner egentlig litt den første tiden da hun var helt nyfødt.. alle forventningene, spenningen og gleden over det nye lille mirakelet, og ikke minst gleden over å bli kvitt den store magen. Det var en fantastisk tid i amme-tåke og rosa skyer
Men jeg klager jo selvfølgelig ikke.. synes bare jeg glemmer litt hver dag fra da hun var "helt ny".. men det er utrolig deilig å være trygg i morsrollen, og kjenne henne inn og ut. I begynnelsen var det jo mye usikkerhet og bekymring siden alt var så nytt for oss..
Ingenting her i verden kan toppe den følelsen jeg får inni meg når Mia smiler til meg med hele ansiktet sitt og gurgler til meg når jeg ser på henne..
Vet ikke helt hva jeg mener med dette litt lange og veldig merkelige innlegget, men jeg er litt overtrøtt.. hehe..
God natt damer [:)]
Men jeg klager jo selvfølgelig ikke.. synes bare jeg glemmer litt hver dag fra da hun var "helt ny".. men det er utrolig deilig å være trygg i morsrollen, og kjenne henne inn og ut. I begynnelsen var det jo mye usikkerhet og bekymring siden alt var så nytt for oss..
Ingenting her i verden kan toppe den følelsen jeg får inni meg når Mia smiler til meg med hele ansiktet sitt og gurgler til meg når jeg ser på henne..
Vet ikke helt hva jeg mener med dette litt lange og veldig merkelige innlegget, men jeg er litt overtrøtt.. hehe..
God natt damer [:)]
på gang[;)]