Tiden etter fødsel

Preggers87

Elsker forumet
*MIA*
Julegavene 2019
Selv om det er langt frem i tid gruer jeg meg til etter fødsel. Til etterier, den ubeskrivelige trettheten, usammenhengende søvn, og ikke minst til kroppen "punkterer". Jeg var så slank og "stram" før graviditeten med førstemann, men nå er kroppen en hengete pølse med triste slappe bryster med alt for mye skinn og løs hud, masse ekstra fett rundt mage og hofter og jeg føler aldri magen kan bli "fast" igjen. Den er liksom bare der å ruller seg som en rullekake i alle fasonger og vinkler med altfor elastisk ekstrahud som kan tvinne seg rundt selv det løseste klesplagg. Føler ikke jeg er pen i noen klær, gruer meg til ikke å orke å dusje, bare sove. Gruer meg til å prøve å finne mat som går ned og å drikke drikke drikke.. Gruer meg til hetetoktene med amming... Men mest av alt gruer jeg meg til å se meg selv i speilet å vite at sånn kroppen er etter denne fødselen.. Sånn vil jeg måtte leve med resten av livet...

Andre som har dommedags tanker om kroppen sin? Jeg har et skikkelig hat forhold til den etter førstemann. Klarer ikke lenger bry meg om hvordan jeg tar meg ut, sluttet å kjøpe klær, stelle håret, osv. Har rett og slett ikke inspirasjon til å prøve å gjøre det beste utav et forferdelig utgangspunkt. Orker såvidt gå å kjøpe meg nye sko :eek:

Må si det legger også en demper på graviditeten. Fordi jeg vet det er den som ødelegger kroppen min... Klarer ikke helt å finne ord for å fortelle hvor ille det er til partner eller jordmor. Er redd for at de tror jeg ikke er glad for å være gravid eller ikke takknemlig
 
Tror ikke du skal være redd for å fortelle det til jm, de er vant med det aller meste, og vil prøve å hjelpe deg. Er en stor påkjenning at kroppen forandrer seg så mye uten at vi kan gjøre så mye med det. Min beste trøst er at jeg har en samboer som tenner på meg og tar på meg, og en sønn som syns det er veldig godt å hvile hodet på mammas myke mage.
Hvordan er samboeren din i forhold til kroppen din?
Exen min var drittlei gravidklær og mammaklær og maste mye på at jeg måtte handle meg noe nytt. Det var ikke gøy, for følte han ikke likte meg sånn som jeg var. Var godt å gå med gravidbukser i ukene etter fødsel, og pga veldig varm sommer, gikk jeg gjerne bare i undertøy inne. Gjorde det jeg trengte for å føle meg komfertabel og fikk kjeft for det ...
Hvor lenge er det siden du fikk førstemann? <-- ups, så nicket ditt no. To år er ikke så lenge. Kroppen trenger tid på å komme seg. Så om du ikke skal ha flere, så vil du nok se en endring til det bedre etter noen år. En mager trøst, men bedre enn å gå rundt å tenke at man blir sånn for alltid.
 
Jeg følte det litt på samme måte etter at jeg fikk førstemann for ni år siden. Har alltid vært slank og stram. Grunnet høy fødselsvekt og ks ble magen ødelagt. Løs og skrukkete hud pluss navlebrokk. Resten av kroppen var grei.
Det ble ikke noe verre etter nr to, det blir det sikkert ikke til deg heller. Har trent masse de siste to årene, og kroppen har strammet seg en del. Nå går jeg med tredje og er spent på hvordan jeg blir etterpå. Prøver å trene så mye som mulig så langt i svangerskapet. Har i ni år tenkt på at jeg skal ta bukplastikk når jeg er ferdig, og det kommer jeg nok til å gjøre.
 
Åæsj, hadde glemt etterrier, desperat tørsting og totalt mangel på matlyst.. Har egentlig nesten glemt hvordan det var første tiden etter fødsel. Men gruer meg nå til selve fødselen, og smertene etterpå, å gå på do, og å sitte/reise seg fra senga de første nettene. Jeg slet med utrolig vond bekkenløsning i laang tid (7-8mnd etterpå). Så følte meg som et dvask slakt siden jeg ikke kunne trene eller bevege meg noe særlig, men følte at kroppen ble den samme igjen etter ett par år. Bare i en litt større størrelse, kom aldri ned på samme kg som før, selv om magen ble noenlunde lik.
Gubben er tjukk og selvbevisst på det, han ville aldri tort å si noe til meg om min kropp, hahaha!
 
Tiden etter fødselen er litt trøttsom. Er glad jeg har barn som drar meg i gang. Kroppen blir ikke den samme. Men det er så verdt det.
 
Lille var vel 7 mnd før jeg gikk ut døra på noe offentlig utenom familie besøk. Følte alle stirret på meg. Følte meg så stygg.
 
Syntes du skal snakke med jm om dette så du ikke drar på deg en depresjon i tillegg. Slet mye med kropps bildet etter fødsel av førstemann for 11 år siden. Nå 11 år etter er det ingen som ser jeg har vært gravid engang. Tar lang tid!!!!
Og jeg gjorde heller ingenting for å få tilbake kroppen da så kunne sikkert gått fortere. Jeg fikk fødsels depresjon i tillegg uten å vite det. Så vær obs å snakk med noen :)
Lykke til!
 
Selv om det er langt frem i tid gruer jeg meg til etter fødsel. Til etterier, den ubeskrivelige trettheten, usammenhengende søvn, og ikke minst til kroppen "punkterer". Jeg var så slank og "stram" før graviditeten med førstemann, men nå er kroppen en hengete pølse med triste slappe bryster med alt for mye skinn og løs hud, masse ekstra fett rundt mage og hofter og jeg føler aldri magen kan bli "fast" igjen. Den er liksom bare der å ruller seg som en rullekake i alle fasonger og vinkler med altfor elastisk ekstrahud som kan tvinne seg rundt selv det løseste klesplagg.

Wow, fantastisk skildring! Har du vurdert å bli forfatter :)?

Men for å svare alvorlig: Jeg synes mini#2 har et godt poeng her:

Min beste trøst er at jeg har en samboer som tenner på meg og tar på meg, og en sønn som syns det er veldig godt å hvile hodet på mammas myke mage.
Hvordan er samboeren din i forhold til kroppen din?
Exen min var drittlei gravidklær og mammaklær og maste mye på at jeg måtte handle meg noe nytt. Det var ikke gøy, for følte han ikke likte meg sånn som jeg var.

Jeg hadde det sånn med min eks også. Han var tydeligvis ikke helt henrykt over kroppen min, men det er han jeg er sammen med nå. Han sier hele tida at jeg er pen og deilig, selv om jeg jo er langt fra perfekt, og det har gjort mye for hvordan jeg selv har det med kroppen min. Jeg tenkte ikke på det før, at det var noe galt i det eksen gjorde og sa, men har merket en tydelig positiv endring. Han synes gravidmagen er kjempefin, og sier han gleder seg til den blir større.

For meg har dette veldig mye å si. Jeg vet ikke om du kan snakke med samboeren din om det? Det kan jo hende han ser annerledes på kroppen din enn deg.

Enig i at du bør ta det opp med jordmor eller noen andre. Jeg er overbevist om at tankemønstre har mye å si her, ut fra egen erfaring.
 
Jeg hadde en fantastisk tid sist (bortsett fra ammetrøbbel), hadde ingen plager og en baby sov sov rundt fra første natt.

Jeg slet med er rush/kick etter fødselen i nesten 6 uker etter på. Jeg var rett og slett høy på opplevelsen/fødselen. Jeg var ut av meg selv, det var ganske ubehagelig.

Jeg gikk også fort ned og enda mer ned, faktisk ikke vært så slank på lenge som 6-10 mnd etter fødsel sist.

Denne gangen er jeg redd for at jeg skal stress, siden brudekjolen må bestilles ikke så lenge etter fødsel og jeg skal gifte meg ett år etterpå.

Jeg er også redd for mere strekkmerker, samt enda mindre energi til å trene (to barn, mye alene).

Men på en annen side har jeg hele livet på å bli slank på, men kun kort periode til å få barn og ha små barn på.

Mannen er ikke så opptatt av strekkmerker/slapp hud. Så lenge jeg er ser sunn ut. Verken for tynn eller tykk :)
 
Back
Topp