Svar på tråd

Kjenner veldig godt igjen de følelsene ja. Man tenker liksom når man har kommet forbi uke tolv som vi trodde uten noe blødning eller tegn på at det skulle være noe galt, så tror man jo at alt skal være bra. Eneste som hjelper meg noe i denne prosessen er å tenke at det var ikke ment at den babyen skulle bli til, at noe var galt og ikke ville vært levedyktig. Det hjelper også å vite at vi har fått det til en gang før og har ei nydelig frøken på litt over 1,5 år, så sannsynligheten for at vi lykkes neste gang er stor