The future is so bright ♡

[Ari ♡]

Andre syklus etter fødsel er komplett. Som ventet ble det ikke spire i PP1, dette er femte gang vi prøver å få barn og det har ikke skjedd på første forsøk hittil.

Sykluslengden ble 31 dager, med EL først på dag 20 og lutealfasen ble bare 11 dager før TR dukket opp. Forrige lutealfase var 14 dager, så jeg antar at syklusen er ustabil siden det ikke er så lenge siden fødsel. Ikke så mye å gjøre med det annet enn å være tålmodig tror jeg Får jeg sen EL igjen havner det rett oppi nyttårsaften, noe som er litt ubeleilig. Får vel bare se hva som skjer.

 

[Ari ♡]

CD3 og hjelpes meg. Dette er andre gang jeg har mensen etter fødsel, første mens var helt normal for meg, slik det pleide å være før forrige graviditet. Mengdene og varigheten var lik, samme behov for smertelindring og alt.

Dette her???? Vondere enn vanlig og det blør så mye Nå er jeg nok blant de heldige som blør lite til vanlig, og min «mye» nå, er kanskje andres normal, men hjelpes. Blør både friskt blod og koagler. Jeg hadde ingen tester som tilsier kjemisk graviditet eller andre symptomer utenom det vanlige, så da er det kanskje bare kroppen som prøver å regulere etter fødsel for fire måneder siden?

 

[Mindel]

Andre syklus etter fødsel er komplett. Som ventet ble det ikke spire i PP1, dette er femte gang vi prøver å få barn og det har ikke skjedd på første forsøk hittil.

Sykluslengden ble 31 dager, med EL først på dag 20 og lutealfasen ble bare 11 dager før TR dukket opp. Forrige lutealfase var 14 dager, så jeg antar at syklusen er ustabil siden det ikke er så lenge siden fødsel. Ikke så mye å gjøre med det annet enn å være tålmodig tror jeg Får jeg sen EL igjen havner det rett oppi nyttårsaften, noe som er litt ubeleilig. Får vel bare se hva som skjer.

Ammer eller pumper du noe nå, forresten?

Vår eldste et laget ca på nyttårsaften Om ikke annet fin tid å få baby på!

 

[Ari ♡]

Ammer eller pumper du noe nå, forresten?

Vår eldste et laget ca på nyttårsaften Om ikke annet fin tid å få baby på!

Nei all melken røk i det dramaet som utspilte seg i september og sjokket for min del. Det tanket totalt, det skulle ikke vært lov å endre seg så raskt. Prøvde å pumpe opp produksjonen, men fikk 15-30ml per 20-30 minutter. Den dagen jeg ga opp pumpa jeg fem ganger, 2,5 timer totalt, med en output rundt 100ml. Det var ikke bærekraftig hverken fysisk, psykisk eller i totalbildet. En uke senere prøvde jeg å pumpe for å se, på 20 minutter hadde jeg et par dråper i trakten, ingenting i flaskene Ingen vits i å legge han til siden det ikke er noe der, er vel 45 dager eller noe siden sist jeg tracker amming i appen Han var heldigvis interessert noen uker etter at jeg sluttet å pumpe, så det var fint

Min eldste er også laget rundt nyttårsaften, mulig et par dager inn i januar han har bursdag den siste uka i september

 

[Ari ♡]

Etter veldig mange runder fram og tilbake gikk vi bort fra prøvingen i januar. Det ble bare to helhjertede forsøk og bare negative tester, muligens en lurestrek eller to. Hvem som enn sa at man er så fruktbar etter fødsel, jeg føler ikke at det traff oss.

Det er for øvrig okei, for mannen har fått ny jobb offshore. Hadde jeg vært gravid og syk er ikke dette en mulighet han kunne takket ja til. Dessuten er jeg glad for å slippe å ha fire barn hvor de to yngste blir veldig tette, hvis jeg skal bli alenemamma i de dagene/ukene han er på jobb. Jeg skal fint få det fil å fungere med det trekløveret vi har.

Det var kanskje en mening med at det ikke ble en ny baby nå. At det ikke blir? Det er kanskje litt tidlig å konkludere, jeg har fortsatt flere fruktbare år igjen. Kanskje vi burde la være, jeg vet ikke om jeg unner meg selv en ny runde med dette. Man vet ikke hva man får og jeg vet ikke hvordan jeg hadde håndtert å miste (nesten) alle drømmene mine en gang til.

For ett år siden var jeg inn og ut av sykehus med hyperemesis og når jeg ser tilbake er det så fjernt. Jeg er ikke den mammaen jeg var før denne graviditeten og barseltiden, og det er en sorg. Den helsikes sorgen, jeg er så lei. Har bare lyst til å være genuint lykkelig, ikke med skår i gleden. Jeg gjør mitt beste for å leve livet forlengs og fokusere på alt det fine som ligger foran oss, og ikke bare alt det vonde som er med på lasset.

Håpet er at babyen blir friskmeldt etter neste time hos barnelegen. Han er fortsatt en veldig trivelig og enkel type som sprer så mye glede. Det var akkurat han vi trengte til flokken vår. At storebrødrene har en lillebror har myknet opp noe av dynamikken som var slitsom og intens før lillebror ble født. Jeg synes det er mindre stress å være alene med dem som en gjeng på tre, enn en duo på to, og det sier sitt. Før lillebror var det klampen i bånn hele tiden, nå er alt mye roligere og hjertet mitt er så fullt av å se dem sammen. Å se hvor mye glede de har av hverandre og hvor høyt de store elsker han lille, de eldste har vokst så mye.

Som gravid eller nybakt forelder deler (nesten) alle én universal frykt: at man skal miste barnet sitt. Den nest største frykten er individuell og vil variere fra hvem du spør, men min nest største frykt ble min realitet og det er vondt å leve i denne virkeligheten. Jeg venter fortsatt på at det skal gjøre mindre vondt. Sorry, jeg vet at babyverden ikke er et sted for å mase og sutre om alt som ikke er bra når man omsider har fått babyen sin i armene. Tanken er at jeg i stor grad logger av, da kan det i det minste stå i en dagbok som en avslutning på halvannet år hvor jeg har brukt mye av skjermtiden min på forumet.

Takk for følget til alle jeg hang med på prøveforumet høsten 2024, og til de jeg hang sammen med på terminforumene i 2025 Til dere som enda henger på prøveforumet: jeg håper dere får deres positive tester veldig snart, og at alle babydrømmer går i oppfyllelse.

Jeg håper fortsatt at framtiden er ganske så «bright». Jeg er forsiktig optimistisk og tenker vel egentlig at herfra må det i stor grad bli bedre.