Termindatoen

[Laufey]

Det nærmer seg stadig datoen som skulle vært termindato for den lille spiren som bare var innom en snartur i januar. Det er første og eneste gang jeg har vært "ordentlig" gravid (den andre gangen var en kjemisk, med tester som bare såvidt ble positive).

Det er jo en god stund siden jeg mistet, og jeg tenker litt dithen at det ikke er noe å dvele mer ved. Det endrer jo ingenting, uansett hvor lite eller mye jeg tenker på det. Men nå er nå en gang datoen snart her, og etter snart 2,5 år som prøvere og to runde IVF som ikke har gitt noe annet resultat, så er det litt tungt likevel..

Andre som har tenkt noe på det omkring det som skulle vært termindato?

 

[Tigerbaby]

Hvert år blir litt nedstemt når det nermer seg og jeg har venninner som faktisk fikk barn da.

 

[Laufey]

Hvert år blir litt nedstemt når det nermer seg og jeg har venninner som faktisk fikk barn da.

Har venninner som får barn i disse dager, det er litt spesielt.. Vi skulle jo få barn samtidig..

Lurer på om det noen gang vil gå over, kanskje hvis jeg faktisk får barn..?

 

[Tigerbaby]

Har venninner som får barn i disse dager, det er litt spesielt.. Vi skulle jo få barn samtidig..

Lurer på om det noen gang vil gå over, kanskje hvis jeg faktisk får barn..?

Jeg tror ikke det går over før jeg får barn, nå har det heldigvis nettopp vært og pga forsøk nå har det ikke gjort like vondt som tidligere år når jeg har følt at det har vært håpløst..

 

[Mine3+2]

Jeg hadde termindato 10 september, og var ganske langt nede før det. Men jeg var en av de heldige, og dagen etter termindatoen så vær gtesten positiv. Så nå håper jeg bare det er en terminspire.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Hvert år blir litt nedstemt når det nermer seg og jeg har venninner som faktisk fikk barn da.

Samme her! Eller ikke det med hvert år, men skulle hatt termin mandag denne uken. I stedet fødte en venninne av meg den dagen. Vært så sykt emosjonell hele uka så langt. Kjennes så urettferdig ut [emoji17]

 

[Moderator Marte]

Stor klem til deg Sjølv om ein har kome over sorga, er det ikkje uvanleg at det blusser opp igjen på slike datoar.

 

[krølle...]

Jeg synes det var en vanskelig dato. Skjebnen ville det sånn at jeg hadde time til tul (uke 12) med ny spire, på termindatoen til lille som jeg mistet i nettopp uke 12+1. Det ble en rar dag. Og selv om jeg nå har fått et hjerteplaster, kjennes det fortsatt ut som om jeg har et barn for lite. Tenker stadig på hvor gammel lille skulle vært...

 

[Blessed_palms]

Det går ikke over! Det blir sikkert lettere, men sorgen er innerst i hjertet mitt i hvertfall, dessverre. Jeg gruer meg til St. Lucia, for dagen før forsto jeg at jeg mistet, og så skulle jeg være sosial dagen etter i bhg

Og termindatoen? Ble rasende fra jeg våknet uten først å skjønne hvorfor. Var på ferie og alt fint, men den dagen var tung.

 

[Stardust]

Termindatoene er vonde. Kom meg over første i sommer, og det var en vond dag og vond periode. Nå kommer snart en ny termindato i desember. Tror det skal gå litt lettere nå fordi jeg har en liten en i magen. Som forøvrig har samme termindato som første jeg mistet. Litt rart, men kanskje også fint hvis det går bra. ❤
Stor klem til dere alle. Vondt å miste noe som er så ønsket.

 

[Etlitehåp]

Gruer meg til termin måneden. Både jeg og barnefar har bursdag rundt termindato. Syns det var koselig at det skulle bli tre bursdager den måneden..

 

[Labbetussa]

Jeg hadde termindato i dag. Føler meg helt tom, men det hjalp å melde seg litt ut, være hjemme og bare ta vare på seg selv. Kjenner meg på en måte heldig som hadde kommet så langt at alle visste at jeg var gravid, og jeg fikk masse støtte da jeg mistet (mens mange må sørge i skjul over barnet de har mistet). Men tiden har gått og i dag var det ingen som husket det.

 

[Katz1]

Det er ikke så lenge siden jeg passerte termindatoen for den lille jeg mistet i ma i april. Det er veldig tungt, selv om årsaken mest sannsynlig var et ikke levedyktig embryo. Jeg forsøker å distansere meg til det hele tiden. Det at jeg ikke har blitt gravid igjen, men hatt mange kjemiske graviditeter, gjør det hele vanskelig. Jeg tviler på at det blir flere barn på oss. Det skrives at man er «steril» 10 år før overgangsalderen. Jeg har nå fylt 41. Da er vel bare å avslutte prøvingen. Jeg har sluttet med akupunktur, det gjør at jeg ikke blir så lett gravid. Ikke vært gravid to sykluser nå. Jeg har også sluttet med kostilskuddene jeg har tatt siden ma. Jeg har fortsatt med crinone og wild yam bare for å se om lutealfasen blir litt lengre. Den har vært veldig kort siste syklusene. (8 dg) Det er vondt og trist. Noen dager er jeg mer gråtelabil, i dag er en sånn dag

 

[Tekanna]

Man tenker jo selvsagt på det. Selv når en har vært så heldig å fått bært frem tre relativt friske barn. Så tenker man på dem som skulle og kunne ha vært.