Floken
Forumet er livet
Ja, jeg føler jeg trenger å få ut litt tanker her nå.
i lange tider så har jeg følt at det er ''noe som ikke stemmer'' med meg og har vært skikkelig engstelig for det.. Og slik har det egentlig vært i ganske lang tid nå. Hvertfall i 2 mnd.. Og med dette så vet jeg ikke hvor langt jeg er på vei..
Så har det seg slik at vi har 2 barn fra før av, nett kjøpt oss hus og slete med å få solgt leiligheten vi hadde før. Og nå i det siste har det vært ganske så trangt økonomisk for vi har kun 1 og en halv inntekt.
Så på toppen av det hele så fikk jeg denne positive g-testen. Egentlig en liten letteste med tanke på beskymringene jeg har hatt for almenntilstanden jeg har hatt i det siste, da fikk jeg jo svar på det
)
For å si det sånn så passer det svæært dårlig med en liten en nå. Begynner på studier over nyåret og det er kun 10 mnd siden fødsel.
Sambo ble overlykkelig over den positive g-testen, det samme gjordet begge familiene, men jeg, jeg trenger en god del tid kjenner jeg. Jeg har hatt noen skikkelig nedfor dager der tankene bare har vært negative og alt bare har vært gale Jeg er trøtt å sliten og har null overskudd.
Sååå, jeg har så blandete følelser for dette.
Ja, vi vet at sex + null prevansjon = barn laging. Så dette har vi visst kan skje, men det for meg ble dette ett lite sjokk. Jeg skal ha 3 barn. TRE barn.... som om vi ikke har nok fra før av liksom.
MEN. I dag har tankene vært mye bedre og jeg håper at det går den veien nå så jeg kan glede meg like mye som sambo. Dette er en gave og jeg har så lyst å kunne nyte denne tiden for dette blir siste gang
Så vi får ta en dag om gangen og håper at kvalmen holder seg vekke og at ting blir sytalaust
Det var godt å få skrevet ned disse blandete følelse.
Ps: Jeg beklager viss innlegget er deprimerende for de som har prøvd lenge som endelig er gravide med en spire.
i lange tider så har jeg følt at det er ''noe som ikke stemmer'' med meg og har vært skikkelig engstelig for det.. Og slik har det egentlig vært i ganske lang tid nå. Hvertfall i 2 mnd.. Og med dette så vet jeg ikke hvor langt jeg er på vei..
Så har det seg slik at vi har 2 barn fra før av, nett kjøpt oss hus og slete med å få solgt leiligheten vi hadde før. Og nå i det siste har det vært ganske så trangt økonomisk for vi har kun 1 og en halv inntekt.
Så på toppen av det hele så fikk jeg denne positive g-testen. Egentlig en liten letteste med tanke på beskymringene jeg har hatt for almenntilstanden jeg har hatt i det siste, da fikk jeg jo svar på det
)For å si det sånn så passer det svæært dårlig med en liten en nå. Begynner på studier over nyåret og det er kun 10 mnd siden fødsel.
Sambo ble overlykkelig over den positive g-testen, det samme gjordet begge familiene, men jeg, jeg trenger en god del tid kjenner jeg. Jeg har hatt noen skikkelig nedfor dager der tankene bare har vært negative og alt bare har vært gale Jeg er trøtt å sliten og har null overskudd.
Sååå, jeg har så blandete følelser for dette.
Ja, vi vet at sex + null prevansjon = barn laging. Så dette har vi visst kan skje, men det for meg ble dette ett lite sjokk. Jeg skal ha 3 barn. TRE barn.... som om vi ikke har nok fra før av liksom.
MEN. I dag har tankene vært mye bedre og jeg håper at det går den veien nå så jeg kan glede meg like mye som sambo. Dette er en gave og jeg har så lyst å kunne nyte denne tiden for dette blir siste gang
Så vi får ta en dag om gangen og håper at kvalmen holder seg vekke og at ting blir sytalaustDet var godt å få skrevet ned disse blandete følelse.
Ps: Jeg beklager viss innlegget er deprimerende for de som har prøvd lenge som endelig er gravide med en spire.
