Escuro
Forumet er livet
I natt kl 3.30 våknet jeg av at minsten hadde noen solide hostekuler og hev skikkelig etter pusten mellom slagene, og så ble det plutselig helt stille. Jeg talte sekunder som føltes lange som timer, før jeg spratt opp av sengen og listet meg stille over gulvene og inn på rommet hans.
Jeg likte ikke helt det jeg så... For der var det kun føttene som stakk ut under dynen, den lå oppå ansiktet hans og resten av kroppen, og jeg holdt pusten idet jeg tok tak i dynen for å dra den bort fra hodet hans. Men idet jeg avdekket ansiktet hans, fikk jeg øye på et stort glis, og iløpet av 1 sekund (no kiddin') var han på beina og halvveis oppe i armene mine, blid som en lerke vettu.
Det hele resulterte i at jeg kom på en sang fra barnehagen, "Troll i eske", og sang den for han i en liten halvtime. Og i dag får jeg ikke sangen ut av hodet, men ved nærmere ettertanke var det absolutt verdt det ;)
