Tenkeboblen

Tenkeboblen

Forelsket i forumet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
❤️Mailykke 2022❤️
Tenke tanke
Gruble, Gruble
Hvorfor gå
Når jeg kan snuble?

Ja, det har vært mange tanker.
Fra første tur til Danmark hvor jeg egentlig trodde at jeg bare skulle dra dit, ta ut egg, vente noen dager og så sette dem inn igjen og dra hjem igjen gravid.

Men det ble ikke sånn. Eggene mine delte seg ikke normalt, og utviklet seg ikke til blastocyster.
Sjokket var faktisk stort.
Virker jeg ikke? Hvorfor akkurat meg?

Allerede etter dette aller første forsøket, begynte Danmark å snakke om DD. Det var så langt fra min virkelighet at jeg ikke klarte å forholde meg til det der og da. Var derfor godt da de etter noen dager ringte igjen og mente det var grunnlag for å gjennomføre et forsøk til - denne gangen med ICSI.

Tilfeldigheter gjorde at jeg måtte innom gyn. for å sjekke størrelsen på eggene mens jeg var på kurs i Trondheim. Fikk tips om å dra til Spiren. Møtte ei kul dame som fikk meg til å endre holdning til / forståelse av DD. Om adopsjon er greit så er vel DD også det? Det er jo bare en ekstremt tidlig adopsjon, hvor du vet hva mors kropp fikk i seg gjennom graviditeten.

Andre runde i Danmark endte som første. Feil deling av eggene - ingen tilbakeføring.


Hadde behov for å lese meg opp på og finne ut av så mye som mulig rundt DD, og endte til slutt med å ta en prat med Spania.

Og så kom korona! Heldigvis.

For midt i nedstengt Norge, kom forslag om at enslige faktisk skulle få lov å gjennomgå IVF i Norge.

Spiren ble det naturlige valget pga den fine opplevelsen jeg hadde hatt der. Etter Testogel og Q-10 og en mens som uteble og noe kaos på jobb, fikk jeg plutselig tilbud om vaksinedose #1 rett før jeg skulle igang med uttaksforsøk. Spiren anbefale meg gjennomføre uttak, men vente med innsett til etter dose 2.

Hele kroppen har vært mye roligere gjennom hele prosessen denne gangen, kanskje fordi jeg i utgangspunktet forventet at det ikke skulle gå, og dermed ikke hadde noe å grue meg til.

De fikk ut 3 egg. Ett av dem ble dyrket frem til 5-dagers blastocyst, med gradering 4AA. De to andre oppførte seg som de i Danmark.
Vaksine #2 kom midt i sommerferien og så ble det innsett i naturlig syklus i midten av august.

Var også denne gangen forberedt på at det ikke skulle gå bra. Og innstilt på at mensen skulle komme en drøy uke etter innsett.
Men den kom ikke.
Og testen viste at jeg var gravid.

Nå vet jeg jo så mye mer. Vet at det er mange som sliter med mange, mange forsøk. Og at jeg bare er i startgropa sammenlignet med mange andre.
Og kanskje har jeg vært verdens heldigste?

Det skal bare ETT gullegg til. :Heartred
Måtte det forbli der i drøye 8 måneder til.
 
Last edited:
Håper veldig at dette går bra. Du fortjener å lykkes og jeg er så glad dette gikk bra for deg. Det gir meg også håp. :love017
 
Håper veldig at dette går bra. Du fortjener å lykkes og jeg er så glad dette gikk bra for deg. Det gir meg også håp. :love017
Så hyggelig skrevet.
Det føles nesten litt for godt til å være sant, for det er jo ingenting jeg heller vil enn at dette ene egget skal være akkurat gullegget.

Hvor er du i prosessen?
 
Jeg skal ha forsøk nr 2 nå hos Hausken i Bergen. Akkurat som deg så ble forrige runde avbrutt før innsett på grunn av delingsfeil. Fikk 4 befruktede egg og alle feilet. Utrolig trist når det skjer, men at du har greid å få til friskt embryo og blitt gravid gir meg masse håp om at det går an å lykkes fordi om det feiler først.

Hvordan føler du deg nå? Noe symptomer på at du er gravid?
 
Var faktisk inne og snek på dagboken din nå, og ser at det ligner en del ja.
Første forsøket i DK brukte jeg Menupor (+ Fyramandel + Ovitrelle). Andre gangen kombinasjon av Bemfola / Menopur.
Og hadde ICSI.
Resultatet var det samme.

Men alt stresset rundt det å reise til Danmark tror jeg ødela en del.

Nå i Trondheim, ville de sette meg på Bemfola, men jeg hadde en magefølelse på Menupor. Jeg fortalte dem det, og de sa at slikt skal man ikke nødvendigvis se forbi. Og satte meg på Menupor istedet.

Så krysser fingrene for at det er det som skal til hos deg også. :signs003

Av symptomer har jeg hatt et par dager med litt gryende kvalme, men det er ei stund siden nå. Jeg løper oftere på do enn vanlig, og har litt ømme brystvorter.
Og så har jeg egentlig siden to-tre dager før IKM hatt mensen-/eggløsnings-lignende smerter. For et par dager siden ganske intens, men våknet i uten, så håper på en bra dag.

TUL om 13 dager, så biter tennene sammen, og prøver (med dårlig hell) å ikke bekymre meg over ting som antakelig er helt normalt.:smiley-ashamed008
 
Da håper vi Menopur er tingen for meg også. Har også en følelse på at den kan være bra.

Husker fra da jeg fikk positiv test med eldste barnet mitt. Jeg gikk og sjekka hysterisk for blod i trusa. Jeg følte det som det skulle gå galt og kjente på menssmerter og akkurat samme tegn som normalt før mensen. Men det kom aldri noe. Det holdt helt til termin og er nå en snart tenåring. :love7
 
Uke 5
Denne uka har vært litt opp og ned.
Første halvdel var helt fin, og onsdag tok jeg den siste CB-testen. Den viste 3+ som skulle indikere normal og fin økning hcg. Egentlig 3+ fra mandag, så i "verste fall" 2 dager forsinket. Ventet til da likevel, for da var det akkurat 1 uke siden 2-3-testen. Glad og lykkelig varslet jeg de få som vet noe ennå.

Onsdag ettermiddag hadde jeg en liten blødning. Det var bare litt blod på papiret, og det er sannsynlig at jeg fremprovosere det med litt for mye anstrengelse. Klarte iallefall å roe meg noe ned med det. En time senere var det ikke noe mer blod, men hadde litt press i venstresiden (eggløsnings-følelse) resten av kvelden.
Torsdag var det dog et press nederst i magen mer eller mindre hele dagen. Innimellom slik at jeg forventet nesten å finne blod ved dobesøk.
Da jeg kom hjem fra jobb la jeg meg på sofaen og la varmepute på bekkenet. Leste alt jeg kunne finne om press nederst i magen, pluss la ut bekymring i forumet, og klarte etterhvert å roe meg med at det er livmorutvidelse og kanskje ligamentstrekk på gang. Lå slik på sofaen i flere timer, droppet til og med musikalsk aktivitet (noe jeg sjeldent gjør uten spesielt god grunn), men det hjalp, og til slutt var jeg i form nok til å gå en liten tur, noe som faktisk hjalp ennå mer. La meg og våknet uten trykk.
Fredag begynte veldig bra. Og jeg var nesten litt stolt over at jeg hadde satt meg selv først på torsdagen. Helt klart riktig valg. Trykket i magen kom litt sigende utover dagen, men mye mindre enn dagen før og i dag hjalp det å gå på do, så det styrker forklaringen om at det er livmorstrekking på gang og tarmer og blære presser mer enn vanlig når de blir fulle.
Lørdag var magepresset så godt som borte, men fikk leamus utpå kvelden. DET var en merkelig følelse. Spørs om jeg trenger magnesium.
Og i dag er det 6+0.
So far so good. Når denne uka er over, er det bare dager til TUL. Akkurat nå ligger jeg og gleder meg til det. Sånn på ordentlig. Håper på to "snille" uker den til da, med noen indikasjoner innimellom som tilsier at alt er normalt. Rart med det. Masse symptomer er skummelt, og ingen symptomer er skummelt.
Prøver å lande i "glede seg - til noe annet er bevist". Er jo litt kjipt om jeg skal gå i 9 måneder å ikke tørre å glede meg heller. Fallet er uansett stort om noe skjer nå.
 
Uke 7 (6 - 0 til 6 - 6)

Ser jeg skrev uke 5 forrige uke, men det var vel det som kalles uke 6.

Dette har vært ei fin uke. Deilig å starte ny uke på søndag. Kanskje amerikanere har noe smart på gang der. ;)

Startet søndagen med trening på treningssenteret. En helt annerledes følelse denne gangen. Gikk helt fint å bruke ellipsemaskina og dessuten masse ulike maskiner som går på armene. Pga at ankelen fortsatt var litt hoven etter overtråkket, droppet jeg maskiner som har med føttene å gjøre. Uansett deilig å kjenne at det går an å trene uten at det blir vondt i magen.
Ellers har uka bydd på kontaktmøter i fleng, masse musikk - både konserter og øving, og ellers generelt en bra jobbuke. Trives godt på jobb for tiden (ikke at jeg noen gang har mistrives altså), med masse fine folk rundt meg.

Fredag gikk jeg på en test-smell. :BangHead
9 dager etter at jeg fikk 3+ bare måtte jeg ta en test til. Ca 3 minutter med påført spenning før:

20210911_105853.jpg





Den ble 3+ den også ja.
Heldigvis!
Og etter å ha åpnet den (noe man liksom ikke skal gjøre egentlig, så jeg også at den var sterkere enn forrige 3+. Så da går det vel fortsatt riktig vei da.

Krysser fingrene for at de neste dagene går fort. Fredag er det TUL. Måtte alt være som det skal, med bankende hjerte, hender, føtter, tær og fingre.

Kjenner forresten at jeg er enda mer lettrørt enn jeg bruke å være. Skal bli spennende å se hva det resulterer i neste fredag. :laughing001
 
Last edited:
Uke 8 (7+0 - 7+6)
Ja, dette var en spennede uke. Alt dreide seg egentlig om å komme seg frem til fredag og TUL. Heldigvis vært nok å gjøre på jobb denne uka også, og dessuten mottak av pengetildelinger til fritidsaktivitet og medlemsmøter. Klarte å få lurt inn en tur på treningssenteret også. *klapp på skuldra*

Så kom endelig fredagen. Nok en gang var jeg veldig mentalt rolig i kroppen. Har liksom vært det gjennom hele denne prosessen. Om det er fordi kroppen føler at dette er riktig, eller om det er fordi jeg får muligheten til å gjøre det "hjemme" i Norge, vet jeg ikke, men jeg er overbevist om at det er bra for både meg og eskimoen.

Kom til klinikken 4 minutter før oppsatt time. Virket som det var noe som foregikk, for de virket mer stresset enn de bruker å være. Mulig det ikke var noe altså, men føltes iallefall litt mer urolig enn det har brukt å være.

Ble sittende å vente et kvarters tid, før legen kom og hentet meg. Så var det å komme seg opp i stolen da. :nailbiting:

Først så vi blæra, så fostersekken, så var det jaggu meg en aldri så liten greie der. Og jeg så ganske kjapt at det var et bankende hjerte der også.
Så fikk jeg høre hjerteslagene, og så se det med rød/blå farge. Gynekologen satte til og med på 3D - selv om det virkelig ikke var mye vits i :laughing002

Alt var normalt i følge legen.
Hjertefrekvens på 155.
Lengde 14 mm.
Minkende plommesekk.
Morkake i startfasen.

Screenshot_20210917-231927_Gallery.jpg














Så ble det bestilt KUB og så var undersøkelsen igrunnen ferdig.

Så NÅ er det bare å glede seg!
Ferdig med 1/5.
Bare 32 uker og 3 dager igjen...
 
Last edited:
Uke 9 (8+0 - 8+6)

Har egentlig vært ei fin uke.
Etter retur fra konfirmasjon og musikalske øvelser ila helga, var det klart for ny uke og nye muligheter på jobb.
Forholdsvis rolig på jobb, men bare noen få timer ekstra-greier.

Kvalmen eller uggenheten var verre i forrige uke, og kommer stort sett bare dersom jeg er sulten nå. Det er deilig!


Uka har stått i musikkens tegn, og da får magemusklene prøvd seg. Merker at det har vært litt hardkjør på dem.

Bursdag med koldtbord fungerte heldigvis godt. Fant noe jeg kunne spise og hadde lyst på. Ikke alltid enkelt det for tiden, selv om jeg ikke har fått avsmak på noe ennå.

Tok generelle blodprøver før helga også, så spent på hvilket resultat de gir. Håper alt er som det skal.

Og så har hugme-puta kommet. DET har hjulpet litt på søvnen faktisk. Håper at det fortsetter.
 
Uke 10 (9+0 - 9+6)

Det har vært ei rolig uke. Litt stikninger ute på sidene, særlig ved hosting eller nysing, og kanskje spesielt dersom jeg ligger på siden. Ellers merker jeg heldigvis lite til kvalmen, og de gangene jeg merker det er det som regel fordi det er ei stund siden jeg har spist, så det repareres fort. Litt matlei, så sliter med å komme på gode idéer både på lunsj og middag.

Lørdag ble det en del timer i bil. Var forberedt på at det kunne påvirke kvalmen litt, men sjåføren kjørte veldig fint, og jeg brukte ikke engang reisesykebåndene. Og for andre gang var jeg på fest uten å drikke alkohol. Bra det var nye folk, så ingen reagerer på at dette skjer flere uker på rad. Noen av de jeg var på tur med fikk det ikke engang med seg, og synes jeg sluttet å drikke øl veldog tidlig, da jeg gikk over (fra alkoholfri øl) til PepsiMax rett før midnatt. :laughing001

Jaja, en runde til med juksefylla neste helg og (med ei tredje gruppe folk), så er det rolig på festfronten til etter jeg har vært på NIPT/UL, og tipper inn i 2.trimester.
Etter det lekker jeg nok heller info fremfor å lyve, tenker jeg. Iallefall overfor folk jeg har mye med å gjøre. Selv om jeg kommer til å vente så lenge som mulig med å rope det ut. Gjerne til etter uke 18-kontroll, så har man enda mer kontroll på om alt er i orden.

Tiden er heldigvis fylt opp med ting å gjøre, så da går det forhåpentligvis fort. Gleder meg veldig til jeg føler meg trygg på at alt er bra med den lille og graviditeten har kommet så langt at jeg slipper å skjule det lenger.
 
Uke 11 (10+0 - 10+6)

Første svangerskapskontroll hos legen denne uka. Han hadde god tid, så det var deilig. Og alt så greit ut, både med blodprøver og blodtrykk. Fikk ny time om 14-dager for å følge opp blodprøver jeg tok mens jeg var der.

Fikk ordnet et og annet også denne uka:
Bestilte time hos jordmor til neste uke og fikk flyttet NUB-time til et senere tidspunkt på dagen (men samme dag som før), så jeg slipper å reise en dag i forkant.

Ellers har det vært nok ei uke i musikkens tegn. Mange opplevelser, mye moro, spennende avgjørelser, god mat, god drikke, og gooood hotellseng.

Tidlig på turen kunne jeg bruke konkurransen som argument, men da alt var ferdig i går måtte jeg ty til fantastisk service på restauranten vi var på + et par hvite lønner fra min side. Tror alle i følget vårt var overbevist om at jeg drakk både vin, øl og drinker i går kveld. De som skulle sitte på med meg kommenterte iallefall at sjåføren tok en drink. Hehe...

Formen ellers er fin.
Ingen kvalme lenger, men kjenner på trøtthet på kveldene. Dette handler nok minst like mye om at jeg sover litt dårlig på nettene. Håper en uke ferie skal hjelpe litt på akkurat det. Skal iallefall bli godt å slappe av litt ekstra.
 
Last edited:
Uke 12 (11+0 - 11+6)
Dette har vært ei rolig uke.
Akkurat det jeg trengte nå. Etter retur fra reise, har det vært mye sofa og ta vare på deg selv - rett og slett.

Var hos JM tidlig i uka. Hyggelig nok, men lite jeg ikke visste fra før. Endte faktisk med at jeg fortalte henne en del om ivf i Norge etter lovendring, så om ikke annet ble det lærerikt for henne. Og så bestille hun OUL da. Det burde sikkert legen gjort i forrige uke, men siden jeg skulle tilbake til han etter 2 uker, ser jeg ikke bort fra at han tenkte vi skulle få svar på de siste blodprøvene først. Skal ikke tilbake til JM før i uke 24 - det er først på nyåret! Blir nok minst én tur til legen men nå og jul for å følge med på alt utenom graviditeten.

Ellers har det blitt noen lunsjer, og et par turer på kino denne uka. Og skifte til vinterdekk på bilen. Trygt det før man skal over fjellet om noen dager.

12 fullgåtte uker gitt!
Første trimester unnagjort. Eller er det ei uke til? Blir litt forvirret over ukenummer og fullgått og 12+... osv.

Uansett straks uvidet UL og NIPT. Krysser fingrene for at alt er som det skal der. For DA kan jeg begynne å ta dette innover meg på ordentlig, og gleder meg, og kanskje fortelle litt flere slik at man slipper å snike seg rundt hele tiden. Tar vel for et par uker til før jeg har svart på de prøvene, så rundt 1. november kanskje?!?

Gleder meg til å kunne fortelle, selv om jeg er spent på reaksjonen hos noen. En del familie, og kolleger vet for eksempel ikke at jeg har vært inne på denne tanken i årevis. Håper alle blir glade på mine vegne.
 
Uke 13 (12+0 - 12+6)
Definitivt ikke rolig uke.
Oppstart på stort prosjekt på jobb, utvidet UL/NIPT, øving, generalprøve og konsert og litt fotball. Ja, ja. Utrolig mye man kan trykke inn i ei uke.
Men det som var nytt var selvfølgelig turen til helsevesenet. Selv om alt virker å endre seg i takt med det som skal skje i ulike uker, og en indre ro jeg føler jeg har hatt gjennom hele prosessen, var det med en viss spenning jeg ble ropt opp og skulle inn til sjekk.
Gynekologen var kjapp til å fortelle at det var et bankende hjerte, og så begynte hun å gå gjennom del for del. Og ifølge henne så heldigvis alt normalt ut. NIPT-prøver ble tatt uansett og nå må jeg bare vente på svar derfra. Hvis prøvene kommer tilbake negative, kan man senke skuldrene og begynne å glede seg, og kanskje opplyse noen fler om situasjonen. Så krysser fingrene for det.
 
I dag kom NIPT-svarene.
Ingen ekstra kromosomer, og skuldrene kan endelig senkes.

Tenk at jeg skulle få det til med det ENE egget som har klart seg på de tilsammen tre forsøkene og uttakene jeg har hatt.
ETT gullegg er virkelig det eneste som skal til.
:wav
 
For en historie du har, og så fantastisk at du har fått det til :Heartred Spennende med en ny verdensborger i mai :wav
 
Back
Topp