Tenke tanke
Gruble, Gruble
Hvorfor gå
Når jeg kan snuble?
Ja, det har vært mange tanker.
Fra første tur til Danmark hvor jeg egentlig trodde at jeg bare skulle dra dit, ta ut egg, vente noen dager og så sette dem inn igjen og dra hjem igjen gravid.
Men det ble ikke sånn. Eggene mine delte seg ikke normalt, og utviklet seg ikke til blastocyster.
Sjokket var faktisk stort.
Virker jeg ikke? Hvorfor akkurat meg?
Allerede etter dette aller første forsøket, begynte Danmark å snakke om DD. Det var så langt fra min virkelighet at jeg ikke klarte å forholde meg til det der og da. Var derfor godt da de etter noen dager ringte igjen og mente det var grunnlag for å gjennomføre et forsøk til - denne gangen med ICSI.
Tilfeldigheter gjorde at jeg måtte innom gyn. for å sjekke størrelsen på eggene mens jeg var på kurs i Trondheim. Fikk tips om å dra til Spiren. Møtte ei kul dame som fikk meg til å endre holdning til / forståelse av DD. Om adopsjon er greit så er vel DD også det? Det er jo bare en ekstremt tidlig adopsjon, hvor du vet hva mors kropp fikk i seg gjennom graviditeten.
Andre runde i Danmark endte som første. Feil deling av eggene - ingen tilbakeføring.
Hadde behov for å lese meg opp på og finne ut av så mye som mulig rundt DD, og endte til slutt med å ta en prat med Spania.
Og så kom korona! Heldigvis.
For midt i nedstengt Norge, kom forslag om at enslige faktisk skulle få lov å gjennomgå IVF i Norge.
Spiren ble det naturlige valget pga den fine opplevelsen jeg hadde hatt der. Etter Testogel og Q-10 og en mens som uteble og noe kaos på jobb, fikk jeg plutselig tilbud om vaksinedose #1 rett før jeg skulle igang med uttaksforsøk. Spiren anbefale meg gjennomføre uttak, men vente med innsett til etter dose 2.
Hele kroppen har vært mye roligere gjennom hele prosessen denne gangen, kanskje fordi jeg i utgangspunktet forventet at det ikke skulle gå, og dermed ikke hadde noe å grue meg til.
De fikk ut 3 egg. Ett av dem ble dyrket frem til 5-dagers blastocyst, med gradering 4AA. De to andre oppførte seg som de i Danmark.
Vaksine #2 kom midt i sommerferien og så ble det innsett i naturlig syklus i midten av august.
Var også denne gangen forberedt på at det ikke skulle gå bra. Og innstilt på at mensen skulle komme en drøy uke etter innsett.
Men den kom ikke.
Og testen viste at jeg var gravid.
Nå vet jeg jo så mye mer. Vet at det er mange som sliter med mange, mange forsøk. Og at jeg bare er i startgropa sammenlignet med mange andre.
Og kanskje har jeg vært verdens heldigste?
Det skal bare ETT gullegg til.
Måtte det forbli der i drøye 8 måneder til.
Gruble, Gruble
Hvorfor gå
Når jeg kan snuble?
Ja, det har vært mange tanker.
Fra første tur til Danmark hvor jeg egentlig trodde at jeg bare skulle dra dit, ta ut egg, vente noen dager og så sette dem inn igjen og dra hjem igjen gravid.
Men det ble ikke sånn. Eggene mine delte seg ikke normalt, og utviklet seg ikke til blastocyster.
Sjokket var faktisk stort.
Virker jeg ikke? Hvorfor akkurat meg?
Allerede etter dette aller første forsøket, begynte Danmark å snakke om DD. Det var så langt fra min virkelighet at jeg ikke klarte å forholde meg til det der og da. Var derfor godt da de etter noen dager ringte igjen og mente det var grunnlag for å gjennomføre et forsøk til - denne gangen med ICSI.
Tilfeldigheter gjorde at jeg måtte innom gyn. for å sjekke størrelsen på eggene mens jeg var på kurs i Trondheim. Fikk tips om å dra til Spiren. Møtte ei kul dame som fikk meg til å endre holdning til / forståelse av DD. Om adopsjon er greit så er vel DD også det? Det er jo bare en ekstremt tidlig adopsjon, hvor du vet hva mors kropp fikk i seg gjennom graviditeten.
Andre runde i Danmark endte som første. Feil deling av eggene - ingen tilbakeføring.
Hadde behov for å lese meg opp på og finne ut av så mye som mulig rundt DD, og endte til slutt med å ta en prat med Spania.
Og så kom korona! Heldigvis.
For midt i nedstengt Norge, kom forslag om at enslige faktisk skulle få lov å gjennomgå IVF i Norge.
Spiren ble det naturlige valget pga den fine opplevelsen jeg hadde hatt der. Etter Testogel og Q-10 og en mens som uteble og noe kaos på jobb, fikk jeg plutselig tilbud om vaksinedose #1 rett før jeg skulle igang med uttaksforsøk. Spiren anbefale meg gjennomføre uttak, men vente med innsett til etter dose 2.
Hele kroppen har vært mye roligere gjennom hele prosessen denne gangen, kanskje fordi jeg i utgangspunktet forventet at det ikke skulle gå, og dermed ikke hadde noe å grue meg til.
De fikk ut 3 egg. Ett av dem ble dyrket frem til 5-dagers blastocyst, med gradering 4AA. De to andre oppførte seg som de i Danmark.
Vaksine #2 kom midt i sommerferien og så ble det innsett i naturlig syklus i midten av august.
Var også denne gangen forberedt på at det ikke skulle gå bra. Og innstilt på at mensen skulle komme en drøy uke etter innsett.
Men den kom ikke.
Og testen viste at jeg var gravid.
Nå vet jeg jo så mye mer. Vet at det er mange som sliter med mange, mange forsøk. Og at jeg bare er i startgropa sammenlignet med mange andre.
Og kanskje har jeg vært verdens heldigste?
Det skal bare ETT gullegg til.
Måtte det forbli der i drøye 8 måneder til.
Last edited: