Telefonsamtaler og barn

[Håperinderlig..]

Når jeg snakker i telefonen med venninner, må jeg nesten uten unntak snakke med barnet/barna deres også. Jeg kan ringe for å gi en kort beskjed, og så kommer det "Lina vil også snakke med deg!" Og så er de neste minuttene en meget meningsfull samtale med en 2-åring som ikke sier noe, eller en 3-åring som holder telefonen feil vei [8D] Èn gang jeg ringte mens jeg hadde dårlig tid, måtte jeg si til moren at jeg har desverre ikke tid til å snakke med h*n, og da ble hun råfornærma [&:]

Godt vi er forskjellige [:)]
 

ORIGINAL: Sassy!

Det syns jeg egentlig er greit nok. Det jeg derimot irriterer meg grenseløst over er hvis ei venninne ringer meg for å bare snakke, men så bruker hun halve samtalen på å snakke med sin egen unge som sitter ved siden[:-]
DET gidder jeg ikke. Da får heller vedkommende ringe når ungene er i seng...

 
AMEN!! [:D]

 

[trolltjora]

jeg synes det er dørgende kjedelig å ta slike telefonsamtaler med barna.
Ikke får jeg dem på glid så det er dørgende stillhet begge veier og jeg aner ikke om tlf er gitt tilbake til mor eller om den er plumpet nedi dass..
nei takke meg til å snakke med de jeg vil snakke med.

 

[Skravlemor]

åja, det der irriterer meg også. ofte må jeg snakke med en venninnes barn flere ganger i løpet av en samtale. greit til besteforeldre og sånt hvis man bare prater for å prate uansett.

 

[Håperinderlig..]

ORIGINAL: Sassy!

Det syns jeg egentlig er greit nok. Det jeg derimot irriterer meg grenseløst over er hvis ei venninne ringer meg for å bare snakke, men så bruker hun halve samtalen på å snakke med sin egen unge som sitter ved siden[:-]
DET gidder jeg ikke. Da får heller vedkommende ringe når ungene er i seng...

 
ÅH! JEG ER SÅ ENIG! [:D] Jeg måtte bare få det ut i stortekst! [:D] Hvorfor MÅ de ha eviglange diskusjoner om hva som er på disneychannel eller hva som står i boken, når de sitter i telefonen? [8|]

 

[tipp]

He he..så herlig da[:D]
 
her elsker de å snakke i telefonen[:D]

 

[Håperinderlig..]

Hehe, nettopp! Jeg ble så utrolig irritert her om dagen at jeg til slutt sa "du kan jo ringe meg opp når du er ferdig med å diskutere klærne til babyborn". Og det slår pokker meg aldri feil. Hver eneste forbanna gang ender det med at ungen/e står å hyler og roper i bakgrunnen, og takler ikke at moren snakker i telefonen. Når jeg var liten var det ikke lov å snakke i munnen på mamma når hun snakket i telefonen eller med andre voksne, hvis det ikke var noe viktig. Notere bak øret: Lære mine barn å vente til mamma er ferdig i telefonen! [;)]
 

 

[Håperinderlig..]

Nekter å tro at vi er de eneste som føler det sånn [8D]