Det var en stille sommernatt
at reven ut av hiet smatt,
for han skulle ut på hønsejakt
i bondens hønsehus. Ja,
- hus! Ja, - hus! Ja!
For han skulle ut på hønsejakt
i bondens hønsehus.
Han snek seg ut mens bonden sov.
Han så på månen: «Takk og lov,
at du lyser mens jeg er på rov,
så jeg finner mine høner!
Høner! Høner!
At du lyser mens jeg er på rov,
så jeg finner mine høner!»
I hønsehuset gikk han inn.
Men da det luktet reveskinn,
våknet hanen opp av søvnen sin
og gol i vilden sky! Ja,
sky! Ja, sky! Ja!
Våknet hanen opp av søvnen sin
og gol i vilden sky!
Men reven brukte tida godt,
før bonden fikk slått døra opp
- var han borte over stein og stokk
med en høne i sin munn. Ja,
munn! Ja, munn! Ja!
Var han borte over stein og stokk
med en høne i sin munn.
Så løp han til sitt revehi.
mens bonden bannet høyt, fordi
elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!
Tyven! Tyven!
Elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!
Hos reven ble det fest og leik,
i hiet under en gammal eik!
Med godt humør og hønsesteik
til mor og fire små. Ja,
små! Ja, små! Ja!
Med godt humør og hønsesteik
til mor og fire små.
Og revernor sa til revefar:
«Det er en modig mann jeg har,
og fordi han er så snill og rar,
skal han få den største biten!
Biten! Biten!
Og fordi han er så snill og rar,
skal han få den største biten!»
Til dette svarte revefar:
«Vi er et ekte revepar,
i morgen blir det deg som drar
og fanger flere høner!
Høner! Høner!
I morgen blir det deg som drar
og fanger flere høner!»
Moralen blir en enkel en:
syv, seks, fem, fire, tre, to, en!
Når reven får et hønseben,
blir bonden veldig sinna!
Sinna! Sinna!
Når reven får et hønseben,
blir bonden veldig sinna!»
