Tar fedrene baby på natta?

Jeg har nok tatt mesteparten, siden jeg ammer og er i permisjon, men føler helt klart pappaen har bidratt når det røyner på - f.eks om baby ikke sovner etter amming. Spesielt med storesøster, men også litt med lillebror, har pappaen gått rundt og rundt og rundt i stua med babyen i armene, mens jeg har fått litt sårt tiltrengt søvn. Lillebror har dog vært "flinkere" til å sove på natta helt fra starten av, enn det storesøster var, så pappaen (og jeg) slipper billigere unna denne gangen. Vi sover sammen (gjorde det med storesøster også), og han våkner såvidt, finner puppen, spiser, og sover videre. Jeg er knapt nok våken selv. Funker veldig fint for vår del.
 
Man er 2 om å få barn, så selvfølgelig ska mannfolka hjelpe til! Her har vi etter mye om å men blitt enig om å ta det annenhver gang på natt, men han blir like sur hver gang det er han sin tur. For da gjør han det "hele tiden", og innimellom gjør han det uten problem. Jeg tar jo 90% av all jobben med hu uansett, så noe må han nok bidra med, er tull at det kun er vårt ansvar og mannfolka kun ska stille opp for kos og når det passer de.
 
Her har barnet vært min jobb hele tiden.
Nå er permisjonen over, vi har begge vært i jobb i 2 uker, og han har ikke tatt barnet om natten en eneste gang. Slik var det i helgene mens jeg var i permisjon og. Han tok ham om nettene mens han var i perm, men straks helgen kom var det min jobb igjen, til og med de helgene jeg jobbet lørdager skulle jeg ta ham natt til søndag. Håpløst.
 
Om babyen er mye våken på natt, så syns jeg man bør dele på det.

Jeg kommer nok til å ta babyen mest om natten om samboeren skal på jobb, men så har jeg også datteren min på 5 år, som jeg og skal ha overskudd til, så om vi er så heldig at babyen er våken like mye som min samboer var da han var liten, da må nok han trå til slikt at jeg kan være med min datter også uten å være zombie :p
 
I helgene så hjelper vi hverandre, men ellers så tar jeg hensyn til at han får hvilt før jobb, og at han får litt pusterom etter jobb.
Eldre søsken går i barnehage så jeg har også mulighet til en hvil på dagtid omså :)
Det faller meg veldig naturlig og "ordne med barna" tenker ikke så mye over det. Hvis jeg trenger hjelp til noe så får jeg så klart det,men syntes ikke det er noe problem at jeg gjør mesteparten. Føler at jeg har masse tid..
 
Vi deler oss, jeg tar baby, og han tar søsken :)
 
Her er babyen min "jobb"... Heldigvis ikke vært plaget med mye våken på natt. Eller våkner en del men det er for mat, å når jeg ammer så er det ikke så mye han kan gjøre ;)

Begynner også på jobb sånn han står opp 0430 så da trenger han søvnen.... Jobber annen hver helg i tillegg så ikke lett å få hjelp da heller ;)

Men di helgene han er fri er det deilig å få strekke seg litt lengre aleine i senga mens di er oppe ;)
 
De første to ukene tok han bleieskiftene og jeg matinga (ammer), men nå som han er i jobb igjen forsøker jeg å la han sove så godt det lar seg gjøre i ukene, og så trør han heller til litt ekstra i helgene. Syns det funker fint :)
 
Her har pappaen permisjon, jeg er student, men likevel jeg som tar baby på natta. Er stort sett bare pupp hun våkner for ;-) Jeg står også opp med henne når jeg er hjemme (altså stort sett hver dag), fordi jeg synes det er helt greit og tar meg heller en hvil på dagtid ved behov. Han står opp hvis jeg ber om det da :)
 
Nå driver vi med nattavenning så det er det bare gutta på soverommet og jeg ligger på annet rom og får igjen litt etterlengtet søvn. Har vært for det meste meg som har stått opp om natten pga amming, men han har hjulpet til om det har vært behov og vært flink til og stille opp på dagtid så klager ikke :)
 
Når mannen skal på jobb tok jeg natten, i helgene tok han natten:) vi var enige før babyen kom:) han hjelper også når han kommer hjem fra jobb, da får jeg meg en power nap:)
 
Jeg tar babyen på natta, også tar han ettåringen om han våkner.. Han står derimot opp med ettåringen, slik at jeg kan sove mens babyen sover. Så sover vi alle fire mens ettåringen sover duppen sin.. :)
 
Mannen hjalp/hjelper ikke til om natta her. Jeg fullammet og var derfor allerede våken når bleien måtte skiftes. Hvis han skulle ha skiftet når det var bæsj om natta ville han brukt kjempe lang tid bare på å våkne :)
 
Jeg tar meg av amming på natta. Han bytter bleier på natta. Det var avtalen da vi fikk vår første, og jeg får litt fnatt av mannlige kolleger som forteller at de sover med ørepropper for å ikke vekkes av unger.

Nå har vi ikke baby, og begge skal på jobb. Jeg funker elendig på natta, så jeg står bare opp om jeg må. "jeg blør neseblod" eller "jeg har tisset meg ut" er derfor i 95% av tilfellene besvart av far. Omgangssyke tar vi begge sammen da. Om fem mnd får vi baby igjen og jeg forventer at han fungerer
 
Ikke foreløpig. Siden jeg fullammer og allikevel er våken tar jeg evnt bleieskift også. Men når begge er tilbake i jobb etterhvert og jeg ikke lenger ammer, så forventer jeg at han hjelper til.
 
Her har alltid jeg tatt. Han sover så tungt og der tar lengte tid og irriterer meg mer å få liv i han enn å gjøre det selv.
 
Var dårlig med det i begynnelsen sin han skulle på jobb, men i helgene bidro han :)
 
Her e da eg so helst tar mini på natt. Har nett begynt i jobb, så no må pappen begynna å ta natteskiftet sjøl.. :p her og har eg ein tendens te å få dårli samvittighet når han må ta ho av og te.. Men da e berre tull!..:p
 
Back
Topp