Tar du lett til tårene i svangerskapet?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Amalie
  • Opprettet Opprettet
For tida - alt! Sånn sirka iallefall.
Da de skulle ha et møte uten meg på jobb i går. (og da eg prata om det etter å ha kommet hjem). Da vi prøvde å planlegge middager for uka. Når eg leste bok og trente bittelitt. Når eg la meg og mannen var opptatt.
Etter kurs på helsestasjonen i dag.

Så langt denne uka....har ikke vært så ille før da, mulig helga var i overkant intensiv så eg ikkje fikk henta meg inn. Er litt på felgen om dagen. Fått ekstratime til jordmor på fredag da (skulle ikke før uti juni, og de så hvordan det var etter kurset før i dag...).

Aner ikkje kordan eg skal takle det, går og gjemmer meg et sted, typisk på do eller i bilen (kjører en del på jobb, så tar da litt ekstra tid før eg kjører avgårde for å slippe litt ut). Tørr visst ikke grine foran folk. Sitter noe på face/forum for å få tankene bort iblant da, ikke beste måten å takle det på, fortrengning liksom
...

Er vel egentlig tilbake til yoga og meditasjon-isj som eg bør, men det er så kjedelig, spesielt meditasjon.... [emoji14]
 
Skal ikke så mye til egentlig, klarte å kantkjøre den ene nye felgen på bilen vår her om dagen og grein og grein når jeg fortalte det til samboeren [emoji23] Sånn ca hele jordmortimen forrige uke grein jeg også, egentlig uten noen spesiell grunn... Og jeg er en person som normalt sett ikke gråter foran folk
 
Jeg gråter hvis noe er litt trist. Eller litt fint. Eller litt urettferdig. Og hvis det er overraskende. Også gråter jeg når ting ikke går som planlagt, når jeg har misforstått noe, eller når det er noe jeg ikke har fått til... Så ja, jeg gråter... For alt og ingenting (mest ingenting) til alle døgnets tider hvis jeg er våken. Det begynner å bli ganske slitsomt. Jeg er heller ikke en person som normalt gråter, hverken foran andre eller alene.
 
Jeg må slenge meg på bølgen og si at det kan være for alt og ingenting at tårene triller.
Litt kvalm eller sliten på kvelden er kanskje de mest sårbare tidspunktene, men da skal det fort ingenting til for å vippe med av pinnen ;) og gråtingen er mye mer intens enn vanlig, jeg pleier sjelden å gråte og da veldig stille gråt i så fall.... Nå grenser det til hulking uansett hva som utløser tårene ;) blir nesten komisk! Sær situasjon å være i kjenner jeg :) men godt at vi er flere!
 
Nei, gjør ikke det. Er en hard nøtt, gravid eller ikke;)
Moi aussi. Det eneste var at jeg fikk noen heftige barselstårer. Det føltes ut som om det rant uavbrutt. Håper ikke det blir likt denne gangen, for det var grusomt. Skulle ellers ønske jeg hadde litt mer synlige følelser å by på.
 
Moi aussi. Det eneste var at jeg fikk noen heftige barselstårer. Det føltes ut som om det rant uavbrutt. Håper ikke det blir likt denne gangen, for det var grusomt. Skulle ellers ønske jeg hadde litt mer synlige følelser å by på.
Samme her. Den femte dagen( etter fødsel) åpnet slusene seg, helt sånn plutselig. Helt ukontrollert:P
 
Når jeg ler og syns noe er morsomt utvikler dette seg som regel til gråt og tårer :wacky:(blir ikke lei meg). Dette er ganske forvirrende for de som er rundt meg. Jeg er ikke trist, har bare fått en ny måte å le på. :D
 
Moi aussi. Det eneste var at jeg fikk noen heftige barselstårer. Det føltes ut som om det rant uavbrutt. Håper ikke det blir likt denne gangen, for det var grusomt. Skulle ellers ønske jeg hadde litt mer synlige følelser å by på.
Jeg var også hardt rammet av barseltårer! Hikstgråt første gang vi skulle spise middag hjemme etter å ha kommet hjem fra sykehuset. Håper også det ikke skjer denne gangen;)
 
Har blitt litt bedre nå, men første trimester var helt pyton, grein flere ganger daglig av ting som en trist video om en elefant på facebook liksom...

så nå har jeg gitt meg selv forbud mot å se sånne videoer, lese endel nyhetssaker, og slikt. Og griner "bare" et par ganger i uka når jeg snakker om noe jeg syns er litt litt trist/vanskelig. Terskelen er lav for dette da.. sist var vel at typen ikke vil høre på hvilke ny skittentøyskurv vi skulle kjøpe :P (det er litt mer til historien enn som så, men ikke mye :P )
 
Nei. Er rimelig lettrørt, skal ikke så mye til for å sette igang krana her [emoji4] Når det er noe negativt blir jeg bare surken.
 
Gråter ganske lett til vanlig, enda verre i svangerskapet. Alle sterke følelser får meg til å gråte, uansett om det er tristhet eller glede eller sinne eller hva det måtte være. Hadde fryktelig barseltårer fra dag tre etter fødsel sist, jeg bare gråt og gråt i timevis. Håper å slippe det denne gangen :)
 
JA! Gråter mye. Spesielt når jeg er sliten og trøtt. Og det er jeg jo stort sett for tida.
Sist jeg gråt var i dag da guttungen bestemte seg for at det var unødvendig å sove duppen sin, og duppetida hans er duppetida mi! Så da blir man ekstra sliten!
Godt mannen kom hjem noen timer senere så jeg fikk slappe litt av!
 
Back
Topp