Tar dere barna fri fra skolen for å ha kosedag?

En tråd i 'Livet med barn fra 5 år og oppover' startet av Kengu, 9 Des 2015.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Kengu Forumet er livet VIP

    Jeg har hatt et barn selv som var dønn hakke utslitt så jeg hvordan det er. Har ingen steder sagt at man ikke har sjekket barnet.
    Jeg ville likevel ikke tatt min fri og det er min mening, det er mye man kan kutte på før man lar barnet ha fri som regel.
     
  2. Frk. Tvert I. Mot Forumet er livet VIP

    Dere har kanskje mye og kutte på, men alle har ikke det allikevel!
     
  3. Kengu Forumet er livet VIP

    Jeg sier mange har drt,vi har ikke mye nå nei å kutte på!!
     
  4. Nekinna2402 Gift med forumet Julimammaer 2016

    Uaktuelt å ta ut fra skolen for kos. Da får jeg henne heller tidligere hjem fra Sfo for å slappe av.
    Vi har helger til å kose oss i. Prioterer rolige helger, både for vår og hennes del slik at vi ikke føler vi har mye å rekke og stresse med.
     
  5. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Synes man burde se på det å ta fri fra skolen på samme måte som det å ta fri fra jobb, jeg..
    Jeg ville IKKE tatt fri (fra skole, jobb) for å kose hjemme..
     
    • Liker Liker x 2
  6. Kengu Forumet er livet VIP

    Det mener jeg også
     
    • Liker Liker x 1
  7. BabyPåHjernen Flørter med forumet

    Jeg er også enig. Det kan fort bli et uheldig signal om at skole ikke er viktig.
     
    • Liker Liker x 1
  8. Frk. Tvert I. Mot Forumet er livet VIP

    Det er jo en viss forskjell da, i og med at veldig mange i jobb har flexitid, eller kan innarbeide seg en time eller en dag om nødvendig.


    Missforstå meg rett, selv om det kanskje ikke virker slik for noen, så har vi veldig høy terskel for og ta fri fra skolen.
     
  9. Karma27 Forumet er livet

    Om barna er så slitne at de trenger en pust i bakken, så får det heller være en "sykedag" enn en kosedag liksom.. Men personlig, så måtte de nok gått på skolen.. I "min tid" måtte man på skolen med mindre man hadde feber eller spysyka.. Klart meg bra for det jeg og :)
     
  10. kgn30 Glad i forumet Oktoberskattene 2015

    Nei, aldri! Her lærer vi ungene at skolen er det viktigste i livet før man har utdannelse, og jobb etter utdanning :) utdanning=jobb jobb=inntekt
     
  11. Lutzern Februar 14 - miss trøtt Februar 2014 - Skjult forum VIP

    Hvis barnet kun er på skolen og evt sfo så er det jo ikke normalt å bli helt utslitt av det. Da må det ligge noe bak tenker jeg. Jeg ville gjort mange andre tiltak før jeg tok barnet fri fra skolen, mest av alt for å gjøre situasjonen bedre for barnet. Det kan være mange årsaker og mange tiltak. Det kan være at barnet trenger mer næring eller mer søvn, det kan være fysisk eller psykisk sykdom, det kan være det sosiale miljøet på skolen eller SFO, det kan være det fysiske miljøet (dårlig luft, støy), for mye skjermtid, for mye press noe på noe, feil ballanse mellom stillesitting og aktivitet enten den ene eller andre veien....mye forskjellig. Å ta barnet fri fra skolen er bare brannslukning der og da, ikke en løsning på problemet. For det er ikke normalt for et friskt barn å bli sliten etter en helt vanlig skoledag.

    Sånn tenker jeg om meg og min arbeidsdag også. Jeg skal faktisk ikke være så utslitt at jeg trenger en fridag innimellom for å hente meg inn. Da er det noe galt et sted.
     
  12. namn Blir kjent med forumet

    Når jeg er tilbake på fortida mi på barneskolen, skulle jeg ønske jeg hadde fått kosedager...
    Den lykkeligste perioden var ei uke i 2. klasse, for da hadde jeg vannkopper og var hjemme. Egentlig gjør det vondt å tenke tilbake på denne tida, jeg ble slått, spytta på, noen tråkka på beinet mitt med skøyte, folk sparka fotball på meg. Så også en blotter, på skolen sitt område. En gang skulle jeg fire meg ned et nylontau utendørs. Dessverre var jeg dum som ikke forstod at fort ned tau = vondt i håndflatene. En SFO-arbeider med krykker fulgte meg inn, så jeg fikk på kaldt vann, selv om det var andre ansatte der, som kanskje kunne gått litt fortere.

    Foreldra mine tvang meg til å gå på SFO, selv om jeg hata det, og jo, jeg måtte gå ut 4. klasse. Sleit med engelsk og matte, og fikk aldri hjelp, og lærerne var ikke spesielt barnevennlige. I 2. klasse skulle vi hoppe tau i gymmen, som jeg ikke fikk til. Jeg begynte å gråte, som en og annen unge, da fikk jeg kjeft av læreren og måtte tilbringe resten av gymtimen i gardreroben. I 4. klasse gikk jeg på skiskole. Vi var ikke så mange, og vi stod i en ring og ble tatt bilde av, som kom i lokalavisa. Det var to bilder, og jeg var ikke med på noen av dem. I 7. klasse hadde vi en gymlærer som var nær pensjon. Etter endt gymtime hendte det at han hadde "glemt" noe i gymsalen, og måtte gå gjennom garderoben der vi skifta.

    Det var også utfrysning i min egen klasse. Vi skulle spille basketball i et friminutt og jeg venta på å bli valgt til et lag. De begynte mens jeg fortsatt venta. Jeg var ikke en av de kule jentene, det er hvertfall åpenbart

    Utedager på SFO og aktivitetsdager var det verste, særlig om vinteren, fordi jeg fryser lett, men likevel var det ingen nåde.

    Jeg lærte aldri engelsk i skolesammenheng, det klarte jeg alene, etter noen år.

    Broren min likte heller seg ikke på skolen, og han hadde dysleksi, men han slapp i hvertfall å gå hele løpet ut på SFO. Han fikk også en del tilrettelegging i mange år, mens jeg ble vel mer oversett.

    "Men om du hadde vært borte, ville du lært at det er greit å skulke jobb!"

    Jeg er særdeles uenig. Jeg hadde lavt fravær gjennom hele grunnskolen, før jeg endte opp med å skulke en del på VGS, særlig første året.
    Likevel hadde jeg en liten jobb i tillegg, som jeg aldri skulka. Noen andre ungdommer fikk kjeft for å komme bakfulle på jobb - noe sånt kunne aldri falle meg inn. Jeg prøvde meg også på universitetet, to ganger, men jeg klarte det ikke. I stedet fikk jeg jobb. Broren min fikk seg jobb. Vi har aldri skulka unna.

    Jeg tenker at heller enn å vasse gjennom figurativ dritt i barneskolesalder, kunne vi vært hjemme enkelte dager, og likevel endt opp som unge mennesker som til tross for slitsomt arbeid og patetisk lønn tar jobben alvorlig.

    Jeg er gravid nå, og om dattera som jeg venter i juni, har det vondt på skolen, så vil jeg heller at hun kan være hjemme noen dager i året, enn å måtte møte opp hver eneste skoledag, som for meg fortonte seg som et sju år langt personlig helvete. Jeg vil forsikre meg om at hun faktisk har det bra, at det er greit å snakke om noe hvis det vondt å gå på skolen, heller enn å tenke "barneskole?! Nei men, det er jo så viktig!" for helt ærlig, nei, det synes jeg ikke. Med mindre meninga var å gi noen veldig dårlige minner og følelsen av å ikke ha hatt en god barndom.

    Brutalt ærlig: jeg ville brenne ned skolen, fordi jeg hata omtrent hver eneste dag.

    Det er viktigere å ha det godt med seg selv og sitt eget hode, å føle seg verdsatt og ivaretatt, enn å røre overflaten av antikkens Hellas og å lære engelske gloser.
     
  13. Sara Trøtt hormonbombe VIP Desemberglede 2015 Januarlykke 2016

    Det er definitivt andre ting som skulle vært gjort, og som jeg som.mor hadde gjort for mine barn, enn en og annen fridag i en slik situasjon, og reelt sett hadde ikke en kosedag fra eller til betydd noe o den settingen, det et situasjonen man der må ta tak i!
     
    • Enig Enig x 1
  14. Attpåklatt2016 Venter nr. 3 i januar 2016

    Nei absolutt ikke!
     
  15. Kengu Forumet er livet VIP

    Helt enig med deg
     
  16. bondekjærring Flørter med forumet

    Nei det gjør ikke vi. Om det skulle være noe vi skulle ha fri for ( som er ugyldig fravær) så har vi fleksibel ferie vi kan bruke. Men da må barnet tilsvarende dager på skolen i høst eller vinterferien.
     
  17. Zephyra Forumet er livet VIP Sommerfuglene 2017 Januarlykke 2020

    Nå var gjerne dette ikke et spørsmål om hvorvidt barnet får være hjemme når det er utslitt, mobbet, har spesielle behov, eller lignende, men om det får ha en kosedag..
    Jeg tar gjerne en kose-ettermiddag, uten SFO og fotball hvis vi føler behov for det, forstår heller ikke hvorfor det skal være greit med en kosedag/skulk. I utganspunktet syns jeg vi har en forpliktelse i forhold til idretten han driver med også, men det er det første som går hvis det er behov.

    Hvis et barn blir tatt ut av skolen for en "kosedag", ville jeg ha blitt bekymret over foreldrenes evne til å ivareta barnets behov, til å organisere hverdagen og til å prioritere rett. Har man behov for en kosedag for å gi barnet oppmerksomhet, må man gå en real runde med seg selv.

    Nå er jeg kanskje brutal i meningene mine, men mange av barna jeg jobber med har foreldre som ikke klarer å ivareta dem, så jeg har lite til overs for sånt, bekymringsverdig.
     
  18. Sleepwalker Elsker forumet

Del denne siden