Tar alt litt med ro

leseløve

Flørter med forumet
Jeg ser dere er superengasjerte og flinke med tidlig ultralyd og turer til legen og sånt..

Jeg bestilte meg akkurat legetime til uke 12, og har tenkt å ta livet med ro til da. Jobbe og leve som vanlig. Er det flere som meg, som ikke bekymrer seg så forferdelig ennå`?
 
Det kan jo tenkes at mange av oss har forhistorier som gjør oss mer bekymra. Hadde jeg lett blitt gravid, aldri mista og vært yngre enn det jeg er etc hadde jeg nok også tatt livet mer med ro. Og på et slik forum som dette vil du alltid treffe de mer "dedikerte" brukerne, som også gjerne har hatt behov for noen å dele erfringene sine med i en litt tyngre prosess.

Mener du faktiskbat vi er superengajerte og flinke?
 
Jeg er nok ikke så veldig bekymret nå og gjør at det jeg pleier å gjøre, utenom å sove litt ekstra :-P

Jeg var det i starten da denne babyen er etterlengtet og tok mange år før den satt. En eskimo som skulle til <3 men roet seg etter tul som er obligatorisk ved ivf.

Stor forskjell i starten om det er en graviditet som kom naturlig eller en som tok mye tid og penger ;-) Har opplevd begge :-)
 
Utenom tett oppfølging fra sykehsuet tar jeg det også ganske kuuuli ;) stresser lite med noe egentlig...
 
Så heldig dere er som klarer å ta det med ro.....
Skulle ønske jeg og klarte det. Er litt roligere nå enn når jeg var gravid tidligere i år, men med lang prøvetid og humpete vei tror jeg aldri bekymringen kommer til å roe seg. Den er nok ikke der før om forhåpentligvis 8mnd når jeg har en baby i armene <3
(Så begynner de andre bekymringenr:p )
 
I første svangerskap brukte jeg ca 0 tid inne på forum, var ikke til TUL og var hos legen i uke 11 og jordmor uke 15-16. Det kan ikke sammenlignes med nå..
Vi har mista 3 på rappen, så vi har alt vært på 3 ultralyder og skal på en til i uke 12. Jeg vil tro, som noen over her sier at flertallet her har mistet tidligere eller at mange har prøvd over lengre tid. Da får man gjerne lyst å høre om det er flere i samme båt som en selv!
Du er absolutt ikke unormal selvom du tar livet med ro! Det er jo det beste:)
 
Det kan jo tenkes at mange av oss har forhistorier som gjør oss mer bekymra. Hadde jeg lett blitt gravid, aldri mista og vært yngre enn det jeg er etc hadde jeg nok også tatt livet mer med ro. Og på et slik forum som dette vil du alltid treffe de mer "dedikerte" brukerne, som også gjerne har hatt behov for noen å dele erfringene sine med i en litt tyngre prosess.

Mener du faktiskbat vi er superengajerte og flinke?


Ja. Det mener jeg. Flinke!

Det var ikke sarkastisk!

Selvfølgelig skjønner jeg at veien har vært hardere for noen enn for andre. Derfor har jeg all respekt for valgene dere tar om tidlig oppfølging og hele pakka.
 
Jeg er gravid for første gang, og tar det litt med ro. Men forstår at man er mer bekymret når man har mistet tidligere. Har vært inne på tanken med TUL, men da det ikke er noen medisinske årsaker til at jeg bør ha det, og mest på grunn av lommeboka, kommer jeg nok ikke til å dra. Likevel tenker jeg iblant på MA, og hva om man går rundt og tror man er gravid i mange uker, også viser det seg at utviklingen har stoppet? Samtidig prøver jeg å tenke at folk har vært gravide til alle tider, uten mulighet til slikt som tidlig ultralyd, og det ble jo født babyer da også. Jeg mener ikke å kritisere noen som drar til TUL, altså, og hadde jeg vært i en annen situasjon, eller om det hadde vært billigere, hadde jeg sikkert gjort det selv ;)
Har nå akkurat bestilt den første legekontrollen, og fikk beskjed om at den skulle være i uke 10. Det er jo ikke lenge til, er 7+4 i dag. Da blir det litt mer virkelig alt sammen :)
 
Jeg ser dere er superengasjerte og flinke med tidlig ultralyd og turer til legen og sånt..

Jeg bestilte meg akkurat legetime til uke 12, og har tenkt å ta livet med ro til da. Jobbe og leve som vanlig. Er det flere som meg, som ikke bekymrer seg så forferdelig ennå`?

Jeg hadde legetime i uke 8, men det var egentlig kun for å få henvising til jordmor.
Da var legen litt overrasket over at jeg ikke hadde kommet før!
Har avtale med jordmor i uke 10.
Så regner jeg med at det blir ultralyd i uke 12, som er første ultralyd som tilbys her i Spania. Vi har tilsammen 3.

Bekymret og bekymret....er nervøs, men lever egentlig som før.
 
Jeg tar det også knusende med ro :)
 
Man må bare være takknemmelig vis man kan ta det med ro å bare nyte tiden! De aller fleste er veldig påvirka av graviditeten, hodet vårt blir styrt av symptomer å hormoner. Noen er så uheldige at de virkelig har kjent på mange vonde følelser rundt det å være gravid! Syns vi skal akseptere at vi finnes i alle typer. Å det er godt at vi ikke alle er kliss like som gravide ;)
 
Tek livet med ro! Det gjorde eg med forrige og!
Sjølv om tankane om MA streifar innom, så får ein ta det som det kjem denne gangen.
Har bestilt legetime til veke 8 denne gangen da, i forhold til veke 12 med forrige. I håp om at jo tidlegare henvisningen til OUL blir sendt, jo tidlegare får eg time. Sist fikk eg ikkje før i veke 20..
 
Back
Topp