Første svangerskap ble jeg henvist til TUL pga usikkerhet på termin. På den UL ble det oppdaget en begynnende SA. Brutal beskjed fra lege om at foster kom til å dø og komme ut innen 2 uker. Sendt hjem for å vente...
Etter den opplevelsen ble det viktig for meg å se om det sto bra til i andre runde, og vi tok privat TUL i uke 11. Det gikk bra heldigvis, fikk en sønn.
Etter det har jeg hart 2 MA og en kjemisk. Erfaring tilsier derfor at for meg er det ingen selvfølge med baby etter positiv test, og jeg forholder meg ikke til at jeg er gravid før jeg har sett om det ser bra ut.
Sier som Veivalsa; hadde alle mine svangerskap ukomplisert endt i baby hadde det sikkert ikke vært så viktig å ta TUL. Men etter dårlig erfaring sitter frykten.
Folk har sine grunner, gode og dårlige erfaringer. Selv de som aldri har mistet syns nok det er fint å se at det er noe der. Denne gangen var jeg inne nå pga oppfølging etter IVF, hadde det ikke vært et tilbud hadde jeg enten tatt privat eller hos fastlegen (han har UL-apparat). Skal også på fostermedisin i uke 13 fordi jeg er gammel. Mer stress enn stas med den gitt, men håper det ikke blir dårlig nytt.