Tannkrem i rompa..

Baby_2019

Glad i forumet
Septemberskattene 2023
Er det lov å bli litt bekymret når morfar (min far) smører jenta i rompa med tannkrem og tar på bleien feil vei.. Han huska heller ikke at han hadde tatt med vinterdressen hjem i går så jeg fikk en rundtur ekstra frem og tilbake til bhg i morges :banghead:

Begynner å bli litt redd han starter å bli glemsk.. Evt er han bare mann? :confused:
 
Ja, det vil jeg si. Alarmklokka e mine går på tannkrem i rompa Hvordan funksjon skulle det hatt? Hvor gammel er jenta di? Hva sier faren din? Og moren din om din far? Er det andre ting du reagerer på? Å ta på bleien feil vei kan jo skje. Har han skiftet på henne før?
 
Fikk du svar ang tannkrem i rumpa? Resten tenker jeg er innenfor hva urutinert person kan gjøre...
 
Vi hadde sinksalva og tannkremen ganske nære hverandre og tubene er ganske like.. Men allikevel. Må jo lukte og kjenne at det er tannkrem? :rolleyes:

Han har skiftet på henne før, men ikke så veldig ofte. Fikk beskjed fra han om å sette tubene lengre fra hverandre og en lovnad om å være mer konsentrert neste gang.

Ellers har jeg reagert litt på at han ikke husker ting vi har snakket om. Men han følger sjeldent så veldig med når jeg prater.

Ang vinterdressen så står han hardnakket på at det ikke er han som har tatt den med hjem. Da etterlater det bare samboeren min , men det er mindre sannsynlig at han bryter alle rutiner og tar med dressen hjem på en hverdag for å så ikke huske det..

Jenta mi er snart 2år, og det gikk heldigvis bra med lille stumpen. Flaks hun ikke var sår fra før.

Tror jeg skal nevne for mamma at jeg begynner å bli litt bekymret så kan hun følge med litt. Faren min er helt umulig å få til å ta selvkritikk da. Han er ikke glemsk, han er ikke tunghørt, han er ikke fargeblind. Var nesten overrasket over at han ikke ble fornærmet da jeg nevnte det med tannkremen. Ellers er han jo supersnill som alltid stiller opp for meg og jenta mi.
 
Last edited:
Å putte tannkrem her og der på kroppen er typisk demente om man ikke legger tannkremen en plass de ikke får tak i den. En som ikke er dement ville klart å lese og koblet det sammen på riktig måte, altså, at tannkrem brukes på tennene.
 
Å putte tannkrem her og der på kroppen er typisk demente om man ikke legger tannkremen en plass de ikke får tak i den. En som ikke er dement ville klart å lese og koblet det sammen på riktig måte, altså, at tannkrem brukes på tennene.

Han sa han trodde det var zinksalve. Så han smurte jo jenta i beste mening etter bleieskift..
 
Alarmklokkene ville gått her. Jeg ville fulgt litt ekstra med fremover. En nabo merket ikke hvor dement moren var før hun måtte passe barnebarnet på kort varsel og glemte hvem jenta var og ringte politiet. Før det hadde hun bare surret litt med å huske avtaler.
 
Nå har han endret mening og mener at det er umulig at han smurte henne med tannkrem. Sier at jeg fabrikerer påstander om han... Jeg sa at ei anna venninne var til stede da jeg skifta bleie og kunne bekrefte det. Da ble han bare stille.

I går skulle han ta bilde av et puslespill på 25 brikker når det var ferdiglagt så det ble enklere å legge igjen... 25 brikker!? I tillegg mangla han 2 av brikkene da han skulle ta bilde, men det merka han ikke før jeg kommenterte at puslespillet var jo ikke ferdiglagt :wideyed:

Har snakka med moren min om det nå og vi ble enige om å følge med..
 
Nå har han endret mening og mener at det er umulig at han smurte henne med tannkrem. Sier at jeg fabrikerer påstander om han... Jeg sa at ei anna venninne var til stede da jeg skifta bleie og kunne bekrefte det. Da ble han bare stille.

I går skulle han ta bilde av et puslespill på 25 brikker når det var ferdiglagt så det ble enklere å legge igjen... 25 brikker!? I tillegg mangla han 2 av brikkene da han skulle ta bilde, men det merka han ikke før jeg kommenterte at puslespillet var jo ikke ferdiglagt :wideyed:

Har snakka med moren min om det nå og vi ble enige om å følge med..

Dette kommer ikke til å gå så bra om dere lager det til en konflikt og "er ute etter å ta han". Det er en forferdelig sykdom å bli dement / få alzheimers eller andre liknende demenstilstander. Her bør dere gå i dialog og være forsiktige med anklager og påstander, og heller finne riktige ord og riktige tidspunkter. Det er klart at dere må revurdere hvor mye vedkommende kan være alene med ansvar for seg selv og andre, men ikke gå i konflikt av det. Vedkommende kan jo ikke noe for det :) Forsøk å stelle i stand et møte med lege, jo tidligere man tar det jo bedre er utsiktene for å bremse ting, og det bør jo være noe alle er interesserte i! :) Lykke til.
 
Dette kommer ikke til å gå så bra om dere lager det til en konflikt og "er ute etter å ta han". Det er en forferdelig sykdom å bli dement / få alzheimers eller andre liknende demenstilstander. Her bør dere gå i dialog og være forsiktige med anklager og påstander, og heller finne riktige ord og riktige tidspunkter. Det er klart at dere må revurdere hvor mye vedkommende kan være alene med ansvar for seg selv og andre, men ikke gå i konflikt av det. Vedkommende kan jo ikke noe for det :) Forsøk å stelle i stand et møte med lege, jo tidligere man tar det jo bedre er utsiktene for å bremse ting, og det bør jo være noe alle er interesserte i! :) Lykke til.

Nei jeg prøver å la det gå uten å krangle for mye.. Men er litt kjedelig å bli anklaget for å fabrikere påstander. Han mener jo som nevnt at han aldri gjør noe feil eller glemmer noe så er legebesøk kan vi se langt etter. Får følge med litt ekstra fremover. Takk for svar :)
 
Nei jeg prøver å la det gå uten å krangle for mye.. Men er litt kjedelig å bli anklaget for å fabrikere påstander. Han mener jo som nevnt at han aldri gjør noe feil eller glemmer noe så er legebesøk kan vi se langt etter. Får følge med litt ekstra fremover. Takk for svar :)

Ja, jeg kjenner det bare litt igjen, når min avdøde bestemor ble veldig glemsk og begynnende dement så var mamma forferdelig hard mot henne. Jeg tror ikke mamma mente noe vondt med det, men for meg som var "utenfor" deres krets - så ble det fryktelig klart at mamma var unødvendig hard og at bestemor var fryktelig forvirret uten å forstå det selv. Også bygget de konflikt seg i mellom. Det var så leit for bestemor ble ikke mange årene etterpå veldig syk og er nå borte, og det at de liksom skulle krangle så mye i den siste tiden hvor bestemor enda var "halvveis" der (eller enda mer)... Ser pappa sliter mye med det samme hos sin mamma som enda lever: hun er kjempegigadement (type tørker seg før hun dusjer og bor på pleiehjem) - pappa tror enda han skal kunne forklare henne hvem han er og hvem jeg er. Mulig jeg ikke har bare rent mel i posen, men tenker det må være så vondt å være forvirret også skal menneskene rundt deg bare fortelle deg hvor feil du tar og at alt du gjør er galt. Personlig ser jeg for meg det må være forvirrende, skremmende, ville gjort meg usikker og lei meg. Heller da at noen "prater litt med meg", mens de i bakgrunnen fikser medisiner og tar plastikkkaffekanna vekk fra steikovnen), og sier at ja det stemmer jeg leverte avisa i mårrest (for hun tror jeg er avisbudet eller hvem hun nå tror jeg er denne gangen)... For å skape trygghet hos vedkommende, og for å slippe å bare ha konflikt den siste tiden man har sammen :(

Mja, bare min erfaring! :)
 
Enig med siste taler her. Rådene nå er å jatte med de demente og så utover i samtalen kan de kvikne litt til og huske ting eller folk.
Men faren din er vel ikke så langt kommet ennå, så det kan nok bli vanskelig å kommunisere en stund. Uff, det er leit å se foreldre bli gamle.
 
Enig med siste taler her. Rådene nå er å jatte med de demente og så utover i samtalen kan de kvikne litt til og huske ting eller folk.
Men faren din er vel ikke så langt kommet ennå, så det kan nok bli vanskelig å kommunisere en stund. Uff, det er leit å se foreldre bli gamle.


Nei, det er såpass lite at jeg vet ikke om det er fortegnene til dement eller om han bare er litt sånn surrete som person. Vi har kranglet siden jeg var 14 om alt mulig rart fordi jeg mener han har så mange rare meninger (høyst politisk ukorrekte) . Etter jeg flytta ut som 21åring har jeg valgt å svelge mange kameler for forholdets skyld, men jeg merker jo jeg irriterer meg over ting han ikke husker vi har snakket om og jeg har minst en utblåsning per besøk. Jeg liker heller ikke at han nekter på ting han åpenbart har gjort og beskylder meg for å fabrikere påstander mot han. Hadde jeg visst det skyldtes sykdom hadde det nesten vært mer akseptabelt. Jeg er nå 30år.

Vi har et litt anstrengt forhold med andre ord.. Selv om han alltid stiller opp som barnevakt og skyss når det trengs. Vi er bare totalt ulike personer med ulike meninger. Og at han nå muligens har begynt å surre gjør det ikke akkurat enklere :bored:

Når jeg nå tenker etter var jeg litt bekymra for et par år siden da han ville ta med seg en babyleke på jobb for han synes den var så fin og ville vise den frem. Jeg husker jeg sa noe som "er du helt dement eller" og fikk han til å la være. Herregud :facepalm:

Jeg tror han foreløpig er langt unna en legesamtale og det må nesten komme noen flere episoder før jeg kan hevde at det skyldes sykdom.
 
Ååh, stakkars! Han virker som eg god morfar for jenta di da. Som faktisk skiter bleier og passer henne.
Det med tannkremen tror jeg hadde bekymra meg litt. Ikke det andre. Altså tannkrem både lukter annerledes og har en helt annen konsistens enn sinksalve..
Var det sånn barnetannkrem som er litt grønn på farge eller vanlig hvit? Klør meg litt i hode av det der jeg, .Hehe
 
Ååh, stakkars! Han virker som eg god morfar for jenta di da. Som faktisk skiter bleier og passer henne.
Det med tannkremen tror jeg hadde bekymra meg litt. Ikke det andre. Altså tannkrem både lukter annerledes og har en helt annen konsistens enn sinksalve..
Var det sånn barnetannkrem som er litt grønn på farge eller vanlig hvit? Klør meg litt i hode av det der jeg, .Hehe

Han er jo det.. :) Helt hvit voksentannlkrem. Og jeg kan gå med på at tubene ligner litt
 

Vedlegg

  • 943317.jpg
    943317.jpg
    25,8 KB · Visninger: 11
  • 305134.jpg
    305134.jpg
    15,4 KB · Visninger: 10
Back
Topp