Tanketrollet
Forumet er livet
Nå har jeg hatt en kamp mot klesskapet!
Har lagt bort alle klær som ikke har blitt brukt det siste året, og alle klær jeg unngår å bruke fordi de egentlig ikke er så behagelige å ha på [8|]
Dette får meg til å tenke litt... Hvorfor er det sånn at jeg har klær fra jeg var 15 år? Er jeg virkelig så naiv at jeg tror jeg vil passe i det nå? Og om jeg passer i klærne, er det lurt?? Vil jeg gå med klær som var tøffe da jeg var midt i fjortisstiden min? Svaret i dag ble nei, så la det pent bort. Hvorfor har jeg da, de siste 9 årene, trodd at jeg kom til å bruke disse klærne igjen? Jeg har en gjennomgang av alle klær en til to ganger i året, og det vil si at disse klærne har kommet seg gjennom, la oss si cirka 17 ganger. 17 (!!!) ganger har jeg ment at en topp jeg brukte i 2000 kommer til å bli brukt igjen, av meg! [8|]
Så kom neste problem; Hva med de klærne jeg har et forhold til? Hva skjer med meg? Forhold til klær? Joda, jeg tuller ikke... Jeg har både et og to plagg som jeg ikke kaster pga sentimental verdi. For eksempel en t-skjorte jeg har fått av pappa, som jeg har brukt 1 gang tror jeg... Den er jo tøff, men litt liten [8|] Og husker pappa at han har gitt meg den? Nei... Kommer han til å huske det hvis han ser meg bruke den? Nei... Vil jeg glemme det hvis jeg kaster den? Nei... Beholdt jeg den? Ja...
Og så kom klærne som var et så fantastisk kjøp i løpet av det siste året... Klær som jeg bare MÅTTE ha [8|]
Disse har jeg nå også blitt kvitt. Inkludert klærne som var en del av; jeg-skal-få-en-sånn-klesstil-en-gang-klær... Nå er det ikke så mye av det, heldigvis, men noe skjønner jeg virkelig ikke at jeg har gitt penger for å ta med meg hjem. Hvorfor er det sånn at vi jenter tror at vi kommer til å endre klesstil bare pga et plagg?? Altså, de fleste av oss har en viss rød tråd gjennom hele garderoben, og noen ganger blir denne tråden litt burgunder, og litt gul, men den blir sjeldent helt grønn! Men vi jenter liker å tro det... fordi det så så kult ut på hun vi så på gaten (at den jenta mest sannsynlig var den rake motsetningen av en selv skal man ikke bry seg om)
Vi jenter er noen rare dyr er min konklusjon, spesielt når det kommer til klær. De er vår personlighet, og det betyr utrolig mye for mange av oss. For vi jenter kan stå foran et smekkfullt klesskap å si; "jeg har ikke noe å ha på meg!" i fullt alvor. Det rare er at det er ytterst sjeldent vi ender med å gå ut naken... [8|]
Har lagt bort alle klær som ikke har blitt brukt det siste året, og alle klær jeg unngår å bruke fordi de egentlig ikke er så behagelige å ha på [8|]
Dette får meg til å tenke litt... Hvorfor er det sånn at jeg har klær fra jeg var 15 år? Er jeg virkelig så naiv at jeg tror jeg vil passe i det nå? Og om jeg passer i klærne, er det lurt?? Vil jeg gå med klær som var tøffe da jeg var midt i fjortisstiden min? Svaret i dag ble nei, så la det pent bort. Hvorfor har jeg da, de siste 9 årene, trodd at jeg kom til å bruke disse klærne igjen? Jeg har en gjennomgang av alle klær en til to ganger i året, og det vil si at disse klærne har kommet seg gjennom, la oss si cirka 17 ganger. 17 (!!!) ganger har jeg ment at en topp jeg brukte i 2000 kommer til å bli brukt igjen, av meg! [8|]
Så kom neste problem; Hva med de klærne jeg har et forhold til? Hva skjer med meg? Forhold til klær? Joda, jeg tuller ikke... Jeg har både et og to plagg som jeg ikke kaster pga sentimental verdi. For eksempel en t-skjorte jeg har fått av pappa, som jeg har brukt 1 gang tror jeg... Den er jo tøff, men litt liten [8|] Og husker pappa at han har gitt meg den? Nei... Kommer han til å huske det hvis han ser meg bruke den? Nei... Vil jeg glemme det hvis jeg kaster den? Nei... Beholdt jeg den? Ja...
Og så kom klærne som var et så fantastisk kjøp i løpet av det siste året... Klær som jeg bare MÅTTE ha [8|]
Disse har jeg nå også blitt kvitt. Inkludert klærne som var en del av; jeg-skal-få-en-sånn-klesstil-en-gang-klær... Nå er det ikke så mye av det, heldigvis, men noe skjønner jeg virkelig ikke at jeg har gitt penger for å ta med meg hjem. Hvorfor er det sånn at vi jenter tror at vi kommer til å endre klesstil bare pga et plagg?? Altså, de fleste av oss har en viss rød tråd gjennom hele garderoben, og noen ganger blir denne tråden litt burgunder, og litt gul, men den blir sjeldent helt grønn! Men vi jenter liker å tro det... fordi det så så kult ut på hun vi så på gaten (at den jenta mest sannsynlig var den rake motsetningen av en selv skal man ikke bry seg om)
Vi jenter er noen rare dyr er min konklusjon, spesielt når det kommer til klær. De er vår personlighet, og det betyr utrolig mye for mange av oss. For vi jenter kan stå foran et smekkfullt klesskap å si; "jeg har ikke noe å ha på meg!" i fullt alvor. Det rare er at det er ytterst sjeldent vi ender med å gå ut naken... [8|]
