Tanketømming om jobbsituasjon

caracara

caracara

Forumet er livet
Uff, er litt rådvill, jeg. Per dags dato er jeg i et vikariat, som går ut januar 2013. Det er en todelt lederstilling i et veldig lite firma. Altfor "stor" jobb for meg egentlig, men jeg har klart med godt det året jeg har vært der. Men det tar på. Føler ikke at jeg har overskudd eller tid til så mye etter førstefødtes leggetid. Det går i ett.
Har hele tiden talt ned, og sett fram til at den opprinnelige sjefen skal komme tilbake, noe som ikke skjer.
Har fått spørsmål om å fortsette i jobben, noe jeg har sagt ja til, da jeg ikke har noen annen jobb. Planen var å bli gravid før det spørsmålet eventuelt dukket opp, men nå må jeg vel si det om trent som jeg skriver under på ny kontrakt! :/
Tror ikke jeg vil fortsette i den stillingen etter permisjon, og jeg vet at det blir vanskelig å finne en god erstatter, da man bør ha kunnskap om så mange felt for å kunne fungere i jobben :( Kunne kanskje tenkt meg en "vanlig" jobb i samme firma.
Om jeg blir litt sykemeldt, noe jeg egentlig har litt "lyst" til, da jeg får tatt det med ro – vil det være en katastrofe, for jeg får jo overhodet ikke tatt det med ro når jeg, som er den største arbeidsstyrken i firmaet er delvis borte!
Jess, dette var en liten tanketømming, noen som har noen innspill tilbake? :bom
 
Skjønner at det kan virke litt fortvilende og at du føler mye ansvar for hvordan dette påvirker sjefen og jobben.

Jeg vil bare minne deg på at, uansett hvordan du løser det, så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å gå gravid, med alt det det måtte medføre! Du bærer på et mirakel, og det viktigste er at du og den lille har det bra, så kommer alt annet i annen rekke. :)

Det er sjefens ansvar og ordne med kvalifiserte ansatte, og uansett om dette blir lett eller vanskelig, så er det en del av jobben! Det er og en del av jobben at ansatte blir gravide, og det er deres ansvar og ivareta situasjoner som oppstår på best mulig måte.

De er tydelig fornøyd med den jobben du har gjort! Det er jo bra :)

Mitt tips er: prøv å ikke ta på den mer ansvar enn det som er ditt, selv om det er veldig vanskelig. Prøv å senk skuldrene, og fokuser på den flotte lille som vokser i magen og som spent venter på å komme ut å møte dere ;) :)
 
Hadde selvsagt beholdt jobben, så du får tjent deg opp penger til permisjon, det må vel være bedre enn å være arb.ledig? Blir du sykemeldt etterhvert, så tar du den utfordringen når/hvis den kommer. Pass på deg selv, ikke ha dårlig samvittighet!!
 
Jeg begynner i ny jobb første januar og de vet ikke jeg er gravid. selvfølgelig må vi tjene opp penger til permisjon!!

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
 
Du har all rett til å "beholde" jobben, og du har rett på sykemelding på et viktig premiss; at det er nødvendig. Det at man er sliten, eller trøtt, eller har lyst på ser ikke jeg på som grunn til å sykemelde seg. Så; om du "nesten ikke" klarte jobben før du var gravid og tenker at du skal ta den for å så sykemelde deg fordi den "krever så mye av deg" så synes jeg det er skikkelig dårlig gjort mot arbeidsgiver. Om du tar jobben fordi du har lyst på den den og fordi du vet du kan bidra meg noe og har troen på at du får det til så gjør du det. Om du skulle bli så syk at du ikke kan fortsette så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å sykemelde det.
 
Det lureste du kan gjøre nå etter min mening er å skrive under på ny kontrakt. Det vil ikke være lurt å gå bort fra denne jobben, det er ikke så sannsynlig at du får en annen jobb nå som du er gravid. Derfor er det lurt å holde ut de mnd til permisjonen starter, så er du hvertfall garantert foreldrepenger og jobb etter permisjon. Så kan du jo se deg om etter en annen jobb mens du har permisjon! Og du skal ikke føle at du må jobbe, selv om du skulle vært sykemeldt - det er ikke meningen at jobben skal gå utover ens egen helse. Samtidig så er det ditt ansvar å si fra på arbeidsplassen at belastningen blir for stor på en person og at det må endres. Om du ikke sier noe, så kan heller ikke situasjonen bli bedre!
 
Og jeg er enig med UltraViolet; I Norge er det generelt veldig lite som skal til før folk skaffer seg sykemelding og da spesielt blant gravide. Har hørt utallige ganger "tror jeg skal få sykemelding de siste månedene, for jeg orker ikke", "har lyst på sykemelding fordi jeg er så trøtt, sliten osv" - det er IKKE god nok grunn for sykemelding! Det er rett og slett dårlig arbeidsmoral og altfor slapt! Men selvfølgelig er det greit med sykemelding hvis det er nødvendig :)
 
Bare så det er sagt - jeg er ikke en person som sykemelder meg uten grunn, det har jeg aldri gjort. Har såvidt fraværsdager fra skole og jobb. Jeg skrev "lyst" på sykemelding i hermetegn - det er jo ikke noe jeg går til legen og ønsker meg, det betyr at helsa er dårlig. Men heller at legen gir meg en slik dom, enn at jeg jobber med i hel, for det er det jeg føler jeg gjør, til tider. Ser ikke for meg at det blir så bra med baby i magen.
Takk for svar ellers, føler bare at jeg måtte svare "tilbake" på det med sykemelding, og kanskje sette et punktum, da det er vanskelig for utenforstående å forstå hele situasjonen... (Noe som gjør alt ekstra frustrerende).
 
Ok, da er alle på bølgelengde tror jeg :) Men kan du ikke kommunisere det ut på en eller annen måte at du har for mange oppgaver for en person? Det beste er jo om di kan være i full jobb hele svangerskapet, men da må en forsøke å tilpasse belastningen hvis du har for mye fra før.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp