Tanker...

[Firstimemother]

Før jeg planla gravitet så tenkte jeg alltid så lenge man blir gravid så er det ingenting man skal tenke på. Jeg ser kvinner rundt om kring som er gravide og lykkelige uten problem/beskymringer det som ble aldri fortalt var at man kan være redd å miste (SA/MA) eller noen har til og med mistet flere ganger før alt gikk bra. Da tenker jeg hvorfor er det aldri snakk om ulempen med gravitet at alt ikke er helt prefekt at det ikke er så enkelt å være faktisk gravid??
Føler den delen er tambu blant kvinner*

 

[Trultemor88]

Fokuset trenger ikke å være på det negative. Alle vet jo at det er en fare for sa og ma når man er gravid men det er liksom ikke noe man trenger å gå og fokusere på mens man prøver eller nettopp har blitt gravid. Jeg syns de fleste her inne er alt for fokusert på at det kan gå galt og glemmer det vidunderet som har skjedd. Vi er gravide! Vær glad god dammit

 

[Firstimemother]

Fokuset trenger ikke å være på det negative. Alle vet jo at det er en fare for sa og ma når man er gravid men det er liksom ikke noe man trenger å gå og fokusere på mens man prøver eller nettopp har blitt gravid. Jeg syns de fleste her inne er alt for fokusert på at det kan gå galt og glemmer det vidunderet som har skjedd. Vi er gravide! Vær glad god dammit

Selvfølgelig skal vi tenke på det positivite det er ikke det som er greia men jeg tenker mer på hvorfor ikke det er snakk om SA f.eks der føles som det ikke skjer med noen at det er tabu. Har aldri møtt noen som sier at de har oppleved sa/ma liksom. Vi damer snakker jo alt annet liksom hvorfor ikke det som er så viktig eller endel av livet? Det mener jeg da

 

[TJ]

Føler det står nok om sa på nettet jeg har egentlig ikke noe behov for at andre skal snakke om alt som kan gå gærnt.. Jeg har aldri opplevd at sa/ma osv ikke snakkes om. Heller motsatte!

 

[Dunja]

Jeg er enig med deg i at vi bør kunne snakke om det. Det gjør det nye lettere hvis man først skulle oppleve det. Det var i hvert fall veldig godt for meg at jeg viste at andre hadde opplevd det samme og at jeg viste hvem jeg kunne snakke med når det skjedde.

Jeg har to MA bak meg, mistet begge i uke 11 og da var det veldig godt at vi jentene allerede hadde vært åpne om tema med hverandre. Jeg har to barn også, så jeg har vært heldig, men det er like kjipt når det skjer uansett!

 

[Lykketreff]

Jeg skjønner hva du mener med at man ikke prater mye om sånt. Har en venninne som har mistet, og hun sa hun helst ikke ville snakke om det. Har sagt at jeg er her om hun vil. Ellers er det noen jeg vet om i vår foreldregenerasjon, men ingen jeg kjenner godt. Selv følte jeg meg forberedt og informert nok også da jeg gikk gravid første gang, men likevel ser jeg poenget ditt.

 

[87'modell]

Jeg synes ikke det er sånn, men de fleste liker kanskje ikke å snakke om det fordi det er skummelt og trist.

 

[En eller to?]

Jeg ante ikke at flere av mine venner og familie hadde gått gjennom sa før vi fortalte om vår første sa.
Så ja, jeg tror det er litt tabu.
Det er lettere å snakke om det på nett, med nick man kan gjemme seg bak, derfor tror jeg flere snakker om det og andre følelser her!
Men jeg synes det er greit at man får vite om forskjellige sider av en graviditet, og kanskje spesielt livet etterpå, med barn, eller med savnet av de man har mista! Jeg lever med begge deler, en fantastisk gutt og to vi har mista...og sitter nå og tror vi har mista igjen...for 3.gang...
Om det er så skal jeg være like åpen som første gang, for det hjalp meg veldig i hverdagen. Å få lov til å være trist, og få forståelse for det!
Så klart skal man være glad for graviditeten, men bekymringene er der, det er normalt.

 

[Dunja]

Jeg ante ikke at flere av mine venner og familie hadde gått gjennom sa før vi fortalte om vår første sa.
Så ja, jeg tror det er litt tabu.
Det er lettere å snakke om det på nett, med nick man kan gjemme seg bak, derfor tror jeg flere snakker om det og andre følelser her!
Men jeg synes det er greit at man får vite om forskjellige sider av en graviditet, og kanskje spesielt livet etterpå, med barn, eller med savnet av de man har mista! Jeg lever med begge deler, en fantastisk gutt og to vi har mista...og sitter nå og tror vi har mista igjen...for 3.gang...
Om det er så skal jeg være like åpen som første gang, for det hjalp meg veldig i hverdagen. Å få lov til å være trist, og få forståelse for det!
Så klart skal man være glad for graviditeten, men bekymringene er der, det er normalt.

Det er normalt og det er lov. Det er derimot ikke sikkert det er så lett å forstå hvis du aldri har opplevd det. Jeg har det som deg, det går ikke somregel bra. Statistikken vår, selv med to barn, sier at det somregel ikke går bra. Har også hatt flere tidlig SA og to litt sene MA (uke 11). Det er viktig at det er lov å være engstelig og å bli trist hvis det skjer igjen. Jeg tror det er mye enklere om man kan være åpen som du er, det har hjulpet meg også!

Og engstelig kommer jeg til å være til etter TU i uke 13-14 (selv om jeg prøver å ikke tenke på det).