Tanker..

Heldiggrisene

Blir kjent med forumet
Jeg går rundt for tiden og tenker mange tanker rundt denne graviditeten. Jeg har helt fra starten forventet at jeg skulle miste dette barnet. Det var en bekjent som skremte meg når jeg var 5uker (måtte fortelle hun pga en tur vi var på)på vei om at jeg garantert kom til å miste, for det hadde hun gjort og alle hun kjente. Nå som ukene har gått innser jeg jo det at dette kommer til å gå bra. Nå som jeg smått begynner å kanskje forstå at det er en liten jente inni magen min så er det så mange kommentarer fra folk. Eller enda værre, ingen kommentarer. Familiemedlemmer som ikke gratulerer.

Jeg jobber sammen med to damer hver dag, ingen av de spørr noe som helst om graviditeten. Oppfører seg som jeg ikke er gravid.. De snakket kun om seg selv.. Jeg har de siste to ukene vært sykemeldt pga ryggplager, når jeg kom med denne sykemeldingen oppfører de seg som jeg skal komme tilbake dagen etter. Ingen kommentarer. Jeg føler de latterliggjør meg bak min rygg. "skal spille litt gravid ho se..haha fem måneder på vei stakkars"

Jeg har veldig mange venninner som har fått barn de siste to årene. Alt fokuset har vært på de og barne. Når jeg først skal bli mamma så er det ingen som spørr eller bryr seg i det hele tatt. Hvis jeg kommer med noen spørsmål ang deres graviditet/fødsel, føler jeg de andre himler med øynene rundt meg. Akkurat som de er dritt lei av og snakke om det. Så skifter ofte temaet veldig fort, og jeg blir sittende like uviten.

Selv føler jeg det ikke er så veldig lenge igjen til termin, men andre rundt meg forteller meg stadig hvor lenge det er igjen, at det ikke er noe hast med å kjøpe inn ting osv. Synes dette er vanskelig jeg.
 
Uff va jo veldig unødvendig av ho venninno di å skremme deg syns eg!!
Syns at som venninne skal man støtte kvarandre og oppmuntre! Har du prøvd å nevne følelsane dine for
Andre venninner? Kan kanskje gi dei ein liten aha opplevelse at dei må visa litt omtanke!
Sende deg ein klem eg og håpe at venninnene dine forandre holdning:-)
 
Huff, så kjedelig:/..
Har det litt på samme måte selv, både når jeg skulle ha frøkna og nå dette svangerskapet har jeg aldri helt trodd på at jeg virkelig skulle få en levende baby tilslutt.. Har ikke opplevd noe som skal tilsi at det skal gå galt med meg og mine, men alt alle andre sier, og det man hører skremmer.. Er ikke noe ålreit å gå å være redd for at noe skal gå galt, hele tiden, så føler med deg:)..

Jeg har få gode venniner, men de jeg har bryr seg heldigvis:).. Men jeg har veldig liten familie, heldigvis gleder min mor seg til å få et barnebarn til. Men sambo har stor familie, og der føles det som at ingen er spesielt intresserte i at vi skal få en til, ikke en gang fått gratulasjoner av noen av de nærmeste.. Kjenner det stikker, og sårer langt ned i hjerterota.. Vi har jo alltid brydd oss om de andre i familien, og alle små som har kommet til.. Veldig kjedelig:/..

Jeg er nok av de som føler at det er veeldig lenge til termin, mye pga et veldig tungt svangerskap, men vet at tida kommer til å gå fort, å plutselig er babyen her:).. Har de siste dagene tenkt på at vi har kanskje ikke sååå god tid til å få alt på stell, som jeg først trodde:p
 
Dårlig gjort å skremme deg sånn!! Jeg hadde tatt en alvorsprat med henne om jeg var deg,
så ho ikke skremmer fler senere! Særdeles unødvendig å oppføre seg sånn synes jeg!

Til det med kollegaene dine aner jeg ikke hva jeg skal si, jeg har kolleger som spør og gleder seg
med meg, og er gledelig opptatt av hvordan jeg har det. Skulle ønske dine kunne vært litt mer
engasjert på dine vegne. Går det ikke an å si noe til dem? At du føler deg oversett?

Lykke til iallefall!! Fokus skal få være på deg og babyen :)
 
Huff det hørtes ikke noe kjekt ut, noen av delene!! Føler med deg, virkelig. Sist graviditet var de nærmeste venninnene mine single, og kunne ikke brydd seg mindre om min graviditet. Det er kjedelig når folk er sånn!

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app
 
Jeg har ikke snakket noe med henne som skremte meg siden den helgen. Føler nå i ettertid at hun kanskje er litt sjalu?
Takk for svar:-)
 
Kan godt være hun var misunnelig ja.. går bra for veldig mange og spontan abort er ikke uvanlig det heller.. men det er ikke et samtaleemne man drar frem for gravide.. Ja du skal operere blindtarmen? jaha.. hørte du om han som døde da de skulle operere kneet? jah.. sånn kan det gå :( Lite gjennomtenkt..
Kolleger er det ikke så mye å si om.. jeg har hatt både og.. der jeg var før var de ikke spesielt glade, mens i den nye jobben ble de kjempegla.. er nok bare forskellige personligheter og tilknytninger.. (har mange gode venner på jobb og teambuilding er veldig i fokus) virker som at du ikke har særlig nært forhold med de du jobber med..
Mens veninner derimot setter jeg et stort spørsmålstegn ved.. de virker ikke særlig inkluderende.. spesielt gode veninner er de i alle fall ikke.. ingen kan fortelle deg hva du skal føle!! kun du som har rett der.. Og tiden kan gå fort for deg selv om den ikke går fort for andre.. Med første mann syntes jeg at tida gikk helt passelig og jeg nøt det (mens de fleste var nokså utålmodige og kunne ikke vente til jeg hadde fått ut denne karen som jeg hadde for meg selv) Med andremann varte fødselen ALTFOR kort.. ble satt igang og gjorde MYE vondere enn naturlig fødsel, men det fikk jeg ikke lov til å føle og kalde fnys ble sendt i min retning.. håper du føler litt nærhet til oss tupper på forumet i allefall..
 
Synes det er dårlig gjort å skulle skremme deg sånn!
Akkurat som om man ikke klarer å snuble over skrekkhistorier på egen hånd uansett.
Folk kan være så utrolig lite fintfølende at det er skummelt.
 
Back
Topp