Tanker

[Høstbarnet]

Sitter her med mine daglige tanker, (hiver da bare ned noen bokstaver på ett hvitt ark ) jeg er førstegangs fødende burde være overlykkelig. MEN det er jeg desverre ikke, frykten for å føde overdøver alt det posetive. Jeg føler at alle andre er overlykkelige og ikke har noen slags form for angst for dette uvitende som skal skje. Å når man da først ikke er en person som holder inne tankene sine å gjerne sprer det rundt seg som en tornado blir man da heller uglesett. Hva skal man gjøre for å snu det hele til noe posetivt??

Å ikke minst fra den dagen magen begynner å bli synlig da er man plutselig allemannseie?? Hva er det med det?? Er det da slik at hver gang jeg ser en mann eller en kvinne med en stor rund mage at jeg da har fri tilgang til å ta for meg????.....hadde vert fint å hørt fra noen som sitter med de samme følelsene som ikke mener at alt ved dette er rosenrødt....

 

[Baby1988]

Helt enig med det du skriver om allemannseie. Jeg mislikr sterkt at folk bare tar på magen min uten å spørre, har faktisk lyst å klappe til vedkommende! Og kommentaren; "Oj, nu er magen kommet fram ja" Neei, sier du det? Hadde dem forventa at jeg ska være slank å fin i de 9 mndan??

Jeg tenker også mye på fødselen, det er vondt, men vondt på en annen måte.
Det jeg bekymrer meg for er keisersnitt. Har jo selvfølgelig bare hørt det negtive om KS, og at man har mye smerter og må ha veldig mye hjelp etterpå.

Har du snakket med din JM om fødsel?

Sporer ut nå, men; Jeg hadde bestemt meg for ikke å amme fordi jeg hadde dårlig erfaring forrige gang og fortalte dette til min JM, og hun fortalte masse om amming, kom med gode råd osv. Nu syns jeg ikke det høres så jævlig ut og skal gi amming en sjangse.
Så for meg var det JM som klarte å snu ammingen til noe positivt!

 

[snuppesnellamamman]

tankene ang fødsel kan jeg ikke si noe om, annet enn at jordmorsamtaler er gull verdt!! og jeg hadde hørt på forhånd før jeg fikk første at en fødssel var såå vondt, som å trykke ut en basketball, vannmelon osv.. men jeg ble sååå skuffa!! vondt var det ja, men på langt nær så ille som jeg trodde, og når ungen var ute, var riene borte, og babyen lå på brystet og hele verden var forandret så prøv å gled deg til fødsel framfor å grue deg

Og ja; for..... irriterende at folk skal drive å ta på magen og kommentere vekt, kroppsform osv når man er gravid! vil gjerne høre koselige ting jeg istedet, som; du er pent gravid, så fin mage og ikke minst kan jo folk spørre før de legger hånda på magen.. babyen her rører seg jo bare på kvelden/natta, så bevegelser kjenner de jo ikke allikevel :S