Tanker rundt samfunnets prioriteringer av kvinnehelse og kanskje spesielt rundt fødetilbud?

Arwen’’

Betatt av forumet
Det er mye i media nå rundt samfunnets prioriteringer av kvinnehelse og spesielt når det kommer til fødetilbud. Hva tenker dere om dette? Selv er jeg bosatt rett ved Oslo, og føder på et tidspunkt hvor det ikke er helt kaos med tanke på fødeplasser så jeg føler meg sånn sett ganske trygg. Men; jeg har for eksempel ikke fått noe informasjon ila svangerskapskontrollene når det gjelder hjemmefødsel, og fikk på forrige kontroll beskjed om at jeg kan få beskjed når jeg kommer til sykehuset om at det er fullt ohg at jeg og samboer må kjøre en time i bil for å føde på et annet sykehus og at det var greit å være forbereder på dette. Jeg har liten tro på at det kommer til å skje i og med at det er november/desember, men det å sitte i bil i en time med rier som er godt i gang er jeg ikke så interessert i. Dette får meg til å tenke på alle dere som bor lenger unna fødestedene. Hva tenker dere om dette? Det er store spørsmål, og sikkert mange tanker rundt dette. Fyr løs med det dere måtte ønske :)

Hvordan kan vi bidra til å skape mer debatt rundt dette? Og ikke minst hvordan kan vi bidra til at kvinnehelse blir prioritert?
 
Syntes det er synd at det alltid er kvinnehelse og spesielt fødselsomsorg det går ut over når det skal spares og kuttes. Er veldig glad for å bo i en storby med kun 20 min kjøretur til sykehus. Jeg er også glad jeg føder i det som kalles lavsesong der det mest sannsynlig ikke er stapp fult og far kanskje kan få være første natt. Men politikerene har virkelig en jobb å gjøre. At det kuttes nettopp i denne delen av helsetjenesten tror ikke jeg er tilfeldig. Det rammer en spesifikk del av befolkningen og en spesiell aldersgruppe, noe som gjør det «lett» for politikere å kutte der. :hungover:
 
Kjenner jeg gruer meg enda mer til barsel enn det jeg gjorde fra før. Hadde ingen god opplevelse av barsel sist. Denne gangen skal jeg føde på et annet sykehus pga flytting, men er fortsatt redd for hva som møter meg. Synes ikke de gav gode råd ift amming og følte meg rett og slett i veien. Ble nesten kastet ut etter 3 dager, enda jeg hadde komplikasjoner som gjorde at jeg trengte å bli. Heldigvis tok jordmoren min meg i forsvar.
Sist var mannen min med på familierom, så hadde ham som støtte. Men denne gangen skal jeg ligge på barsel alene, og kjenner jeg synes det er veldig skummelt, spesielt når jeg ser hvor nedprioritert barselavdelingen er. Jeg forstår jo at opplevelsen min i hovedsak var pga lite folk og travle dager (selv i januar), og at hadde det vært flere på jobb hadde jeg sikkert hatt en annen opplevelse av å være på barsel.
 
Jeg har/hadde planer om å føde på ABC i oslo og fikk fødeplass der. Desverre stenger de ABC føden i helgene og kan risikere å måtte føde et annet sted i romjulen fordi jordmødrene på ABC må være med å dekke opp på den vanlige føden på ullevål siden det er jordmor mangel. Dette gir et ekstra stress og usikkerhet i forhold til hva man psykisk forbereder seg på. Når man har valgt sitt fødested og fått omvisning er det synd om man plutselig skal måtte føde på en annen plass enn man mentalt har forberedt seg på. Jeg er hvertfall førstegangsfødende og når alt er nytt blir man jo litt skremt av disse usikkerhetene..
 
Sniker fra Juli23.

Jeg synes det er ALT for dårlig. Det er INGEN andre akutt-tilbud som kuttes og stenges fordi det er helg eller sommer.
I mitt område er det snakk om å ha delvis stengt (eller, bytte på å stenge altså) i 16 uker neste år (istedenfor 8 som de vanligvis har).
16 uker med fulle fødeavdelinger og redusert tilbud. På en *akutt*-avdeling. (For en fødsel kan ikke vente til høsten, eller forsåvidt, mandag klokka 8)....
 
TW: Avisartikkel om dødfødt


Dette er en av sakene som virkelig har rystet meg. Det er virkelig skammelig at de har sommerstengt på fødeavdelinger. Barn blir født hele året, og da spesielt på sommeren. Norge skrytes konstant av når det kommer til velferd, noe jeg ikke kan forstå når man ser hvordan gravide kvinner blir behandlet.

Jeg er førstegangs, og aner ikke hva jeg går til. Man blir selvfølgelig redd når man ser hvor tragisk det går med mange fødende, siden de ikke får hjelp fort nok eller blir feilbehandlet. Vet om flere i min krets som har fått så angst for å føde etter en vondt opplevelse at de velger å ikke få flere barn.
 
Jeg bor jo ute i diskret, midt i havgapet men er ufattelig heldig som har et sykehus bare 20 min unna der jeg bort. Vi har til og med fødeavdeling. Jeg ble født på det sykehuset, da med planlagt ks og til en flott fødeavdeling med barnelege og hele pakka. Nå 30 år senere er det 3 sengeplasser, ikke mulighet for ks, verken akutt eller planlagt. De har ikke tilbud om epidural på fødeavdelingen, som betegnes som en fødestue men rom til. Nærmeste barnelege er 20 min unna med fly. Kommunen jeg bor i er i vekst og det har aldri bodd så mange her før som nå, samtidig har aldri svangerskapestilbudet vært dårligere rustet.
Det skal sies at de jordmødrene og den jobben de gjør på føden her er fantastisk, de tar virkelig vare på alle de gravide her. På disse små sykehusene blir man jo tatt godt vare på og jordmødrene har som regel god tid til deg. Har aldri følt meg stresset der, eller avvist.
Her har føden sommerstengt i 8 uker (isåfall før korona, under korona fikk de ha åpent). Så da må man endten kjøre 3 timer med bil (noe jeg har gjort) til neste sykehus eller reise med fly i 20 min til Bodø. For meg med flyskrekk er ikke det så stas.
 
Jeg bor heldigvis kun 30 minutter unna sykehus og satser på pks. Ingen planer om vaginal fødsel grunnet historikk. Men opplevelse etter keisersnitt(som er en stor bukoperasjon) og andre operasjoner jeg har hatt, er at det er bedre oppfølging av alt annet etter operasjon enn keisersnitt... og oppfølging etter fødsel på 6 uker kontroll er så sprikende å dårlig... håper i fremtiden på bedre oppfølging av kvinnehelse mentalt og fysisk for der er det en svært lang veg å gå!
 
Spent på dette. Bor 2 timers kjøring fra et lite sykehus, og satser på at jeg kommer meg greit dit. Inntrykket mitt derfra nå er at det er god oppfølging, og at de har mulighet for å ta KS hvis det skal være nødvendig . Det virker som en fin plass å føde, med bedre oppfølging enn i storbyene der du kan bli sendt hjem ganske tidlig. Ganske utrolig å lese om hvor dårlige fødetilbudene har blitt, husker mormor sa at hun lå over en uke med sine på barselhjem, og fikk oppfølging, opplæring og hjelp sammen med alle andre som hadde født. Hun ble sendt hjem uthvilt og trygg.
 
Jeg synes det er helt horribelt!
Føler meg ikke så veldig berørt selv, da mitt nærsykehus (St. Olavs i Trondheim) har et godt rykte og ikke er berørt av sommerstegninger og den slags, og jeg har bare 30 min til sykehuset. Men jeg synes det er helt krise å høre hvordan det er andre steder, og at det å ønske seg en så naturlig fødsel som mulig som man f.eks får ved ABC (og som forskning viser at er tryggere og har lavere sjanse for intervensjoner i fødselsforløpet enn hos de som føder på "vanlige" fødeavdelinger) blir sett på som luksus er jo helt på trynet!
Jeg tror mange dårlige opplevelser og regelrette traumer etter en fødsel kunne vært unngått om det bare hadde vært nok folk på jobb, og at jordmødrene og de naturlige fødslene får være normalen så langt det lar seg gjøre.
Nei huff, kjenner jeg blir skikkelig provosert av å tenke på hvor dårlig føde- og barseltilbudet i landet vårt har blitt.
 
Jeg har/hadde planer om å føde på ABC i oslo og fikk fødeplass der. Desverre stenger de ABC føden i helgene og kan risikere å måtte føde et annet sted i romjulen fordi jordmødrene på ABC må være med å dekke opp på den vanlige føden på ullevål siden det er jordmor mangel. Dette gir et ekstra stress og usikkerhet i forhold til hva man psykisk forbereder seg på. Når man har valgt sitt fødested og fått omvisning er det synd om man plutselig skal måtte føde på en annen plass enn man mentalt har forberedt seg på. Jeg er hvertfall førstegangsfødende og når alt er nytt blir man jo litt skremt av disse usikkerhetene..
Føler med deg! Er i samme situasjon bare med termin i januar. Er skikkelig skuffet over å ikke kunne vite hvor jeg skal føde. Syns det er vanskelig å mentalt innstille seg på at det kan være to forskjellige steder:/ og så mye av å føle seg trygg handler om mental innstilling, så er veldig kjipt med den usikkerheten. Har tenkt på om jeg heller skal søke om fødeplass på ahus fordi de har badekar på alle rom der (har jeg hørt) og har veldig lyst til å føde i vann. Men vil heller ikke gi avkall på oppfølgingen før og etter på ABC, samt at jeg kanskje kan føde på ABC også.. så tror jeg holder meg til fødeplass der. Er jo kanskje mulig å få badekar på vanlig avdeling på Ullevål også, men har forstått at det ikke er like tilgjengelig der.
 
Last edited:
Jeg lurer veldig på hvor jeg skal henvende meg hvis fødsel starter i løpet av helgen (fødemottak på Ullevål er stengt i helgene?). Må nesten le oppi det hele også. Min førstefødte ble født under svineinfluensaen, min andre midt under covid med alt stresset som det bar med seg, og nå som tredjemann kommer så skal fødemottaket være stengt i helgene? Utrolig hvor langt nede på prioriteringslisten vi kvinner skal være. Alt av sykehusledelse og politikere burde bare ta sin hatt og gå.
 
Jeg lurer veldig på hvor jeg skal henvende meg hvis fødsel starter i løpet av helgen (fødemottak på Ullevål er stengt i helgene?). Må nesten le oppi det hele også. Min førstefødte ble født under svineinfluensaen, min andre midt under covid med alt stresset som det bar med seg, og nå som tredjemann kommer så skal fødemottaket være stengt i helgene? Utrolig hvor langt nede på prioriteringslisten vi kvinner skal være. Alt av sykehusledelse og politikere burde bare ta sin hatt og gå.
Det er jo bare helt sykt at man blir stilt i en slik posisjon!
 
Back
Topp