Tanker om fødselen

[:D]jeg gleder meg veldig, for jeg vet at til slutt uansett hvordan det vil bli skl jeg få den nydelige babyen i mine armer til slutt. hadde en ukomplisert fødsel sist, og gledet meg til den. og gleder meg like mye denne gangen. stoler på at kroppen ordner opp og at jeg får god hjelp av fagpersonell under fødsel som sist og blir det komplikasjoner får jeg god hjelp da også [:D]
 
Skal ikke skrive stort her, i frykt for å skremme noen...
Men jeg gruer meg til avgjørelsen om å ta ks eller føde vaginalt... (Jeg bestemmer...)
Og velger jeg vaginal fødsel (noe jeg tror jeg kommer til å gjøre...), er jeg vettskremt for at det skal gå like ille denne gangen som sist (med meg).
Men jeg gleder meg til å få den lille til meg!! Og jeg gleder meg faktsk til å gjøre den jobben det er å føde! Det er et sykt adrenalinkick, og du føler den som verdens beste og sterkeste kvinne etterpå[8D][:D]
 
Jeg gruer meg ja! Har skikkelig angst mot nesten alt som gjør vondt:P Har sagt siden jeg var 8 år at jeg aldri skulle bli gravid for jeg ville ikke føde.. Men har ikke noe valg nå. Hihi.. Men jeg kjenner jeg gruer meg ganske masse ja... Serien jordmødrene har hjulpet meg liiiitt da.. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg tatt ks med full narkose, men det får en vel bare hvis man får HELP.. Ej venninne av meg fikk det, og kom seg utrolig fort. Men er ikke noe å gjøre med det da.. Ut må den lille uansett.. Regner med å få støtte av sambo mens jeg er åppi det.. Håper også at jeg på slutten er så lei av å gå gravid at jeg bare vil ha h*n ut og holde gullet i armene mine..
 
D eneste jeg gruer meg til er den smerten like før babyen kommer ut, den følelsen av at bekkenet blir sprengt i fillebiter..[&o]
 
Faktisk gleder jeg meg til å føde denne gangen. Kanskje fordi jeg vet det er siste gang? Synes det er fantastisk å få sette et nytt lite menneske til verden, og selvom det er intenst smertefullt mens det står på, så er lykkefølelsen, og det å få sitt nyfødte barn i armene en gigantisk belønning.

Da jeg fikk sistemann bad jordmoren meg ta en pause og kjenne med hånda på babyhodet som var klart for å presses ut mellom riene. Det gav superkrefter [:D] Et par pressrier så var barnet ute. Herlig opplevelse!
 
Jeg gleder meg vilt! Klart det er vondt, men det er den beste opplevelsen i mitt liv, og kan ikke vente til jeg får oppleve det igjen. Man føler seg helt klart som superwoman når man er ferdig, og er vanvittig stolt av babyen og den jobben man selv har gjort.
 
Jeg gleder meg, gledet meg med førstemann også og det gikk kjempefint den gang så satser på det gjør det denne gangen og.
 
Jeg tenker litt på fødselen, fordi jeg hadde KS forrige gang pga seteleie, og ønsker så gjerne å få føde vaginalt denne gangen. Samtidig så er jeg usikker på vaginal fødsel fordi jeg har ganske smalt bekken. Redd for at det uansett blir å ende i KS, men orker ikke å tenke så fryktelig mye på det, jeg kan ikke kontrollere det uansett[8D]

Edit: skrivefeil
 
gruar meg meir og meir.. forrige fødsel var traumatisk og eg er da. naturlig nok, redd for om den neste blir det og..
skal ta det opp med jormor neste gang eg er der..
 
ORIGINAL: Arielle

Jeg ser frem til fødselen.. :)



jeg gleder meg også[:)] tenker liksom att vi er jo laget til dette å x antall kvinner har gjort dette før oss[:)] men nå har jeg jo ingen erfaring, så skal kanskje uttale meg om tanken rundt fødsler etter det er over!! hehe
 
Jeg gruer meg for å føde pga av faren for å revne.. hørt at det går an å bruke olje de ukene før,slik at det blir mer elastisk der nede.. og jeg håper jeg rekker å komme meg ned til sykehuset..  og jeg ser ikke bort ifra at når jeg ligger der med pressrier at jeg har lyst til å gå.. eller bare gi opp.. [:-]

sikkert greit med ks men det tar jo mye lengre tid før man kommer seg på beina igjen, og man får arr..
søskenbarnet mitt tok ks for 5 år siden.. haste keisersnitt.. de hadde 15 min på seg..
de brydde seg ikke noe om å skjære opp fint.. hun har det arret nå, som er langt høyere enn det burde være etter ett ks-inngrep.
 
Ser fram til fødselen, men jeg gruer meg mer nå enn sist...men det var pga hvordan det gikk under fødselen...
Men jeg MÅ bare tro at det skal gå bedre denne gangen[:)]
 
Jeg har sett alle episodene av jormødrene og ble ikke skremt i det hele tatt![:D]
Da jeg så kvinnene få babyene sine på brystet, strigråt jeg Det var såååå vakkert! Gleder meg så sinnsykt t den følelsen og følelsen jeg får når jeg forlater sykehuset med en helt ny person i livet mitt.

Har selv ikke noen høy smerteterskel, men alle kvinner opplever jo uansett fødsler forskjellig[:D]
 
Har alltid gruet meg til jeg en gang skulle bli gravid og måtte føde, men nå når jeg ikke har noen utvei kjenner jeg egentlig at jeg bare gleder meg.  Skjønner at det kommer til å gjøre j***** vondt, men er foreløbig veldig innstilt på det (mye mulig jeg ikke er like kjepphøy når det nærmer seg[;)]). Har lavtliggende morkake og må tilbake på ny ul for å sjekke om den har kommet seg oppover, og kjenner jeg er livredd for at den ikke har det, for jeg vil virkelig ikke ha ks. Har skjønt at den vanligvis flytter seg oppover, så er ved godt mot [:)]
 
jeg bare gleder meg[:D][:D]
har vært gjennom fødsel en gang før, og vet hvor vondt det er, men samtidig er det den største gleden jeg noengang har opplevd!! og for å være helt ærlig så tror jeg faktisk jeg ville syns det var myyye verre å knekke beinet enn å føde. fordi den smerten en fødsel bærer med seg, VET man at går over etter rimelig grei tid og tillegg får man DEN premien etterpå[:D][:D][:D]
 
jeg gleder meg til å få oppleve det igjen [:)]
 
Jeg gruer meg... [&:] Regner med det endrer seg utover i sommeren, vil vel antakelig bare ha henne ut da:) hihi
 
Eg har tidligere vært så heldig å ha relative korte fødsler og dei gjekk veldig fint, selv om smertene er der! en det eg gleder  meg mest til er den følelsen av stolthet som fyller meg etterpå.. Den er magisk[:D] Er stolt over det eg har klart og den nydelige babyen. Eg meiner det er viktig for dei som er redd for å føde og skal inrømme selv at panikken tar meg av og til at det er viktig å få snakke med jordmor på sykehuset og avtale kva en kunne tenke seg på forhånd! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp