Tanker om fødselen

Leandora

Leandora

Forelsket i forumet
Ja nå begynner det å nærme seg med stormskritt til det store skal skje...
Hvilke tanker har dere om fødselen???
 
Jeg er da første gangs fødende og har ingen anelse hva som venter meg..Jeg er fryktelig spent og både gleder meg og gruer meg masse..
Alle sier det er vondt men jeg klarer liksom ikke å tenke hvilken smerte det blir...bare å vente å se...tror det blir en spennende opplevelse
 
Jeg gleder meg til å bli mamma,
men gruer meg sinnsykt til fødselen... Har veldig angst, og skal til samtale på sykehuset hver uke fremover![&:]
Uff, håper de klarer å roe meg ned litt, er veldig slitsomt å gå sånn her!
 
Gleder meg noe vanvittig til den lille kommer, selvsagt er jeg nervøs for fødselen. Jeg vet hva jeg går til. [&:] Jeg hadde en rimelig hard fødsel første gang, men håper denne gangen vil gå lettere.Jeg går på med godt mot. [;)] 
 
Gleder meg til å ha nurket i armene.. Det er så verdt hele greia..[;)][;)]
 
Gleder meg til å ha nurket i armene mine, men gruer meg til selve fødselen.
Begge mine forje fødsler har vært veldig harde, håper det går fortere nå denne gangen ,å at jeg slipper keisersnitt!!
 
Er igrunn begynt å bli litt små utolmodig.....
 
Er så klar for å føde, men ikke enda (vil jo at h*n skal bli så stor som mulig).
Vet hva jeg går til, men tør ikke håpe på en like lett og fin fødsel som forrige gang.
Gleder meg til det er over, og vi er hjemme! Kan nesten ikke vente!
 
ja no nærma det sej veldi veldi! å so fort so tida he gått hitt til!! tenk vist den siste tida går like fort... :)
Til sjølve fødslen so både grua å gler ej mej! :) men merka det at ej e litt mejr nærvøs no når ej tenke på fødslen enn ka ej va før noken veke sida hehe :)
He ingen onga ifrå før , so ditta verte første fødsel før mej , he ingen aning ka ej gjenge til hehe :)
 
Jeg gleder meg til fødselen. Har alltid synes at fødsler er spennende og noe helt fantastisk (kunne tenke meg å bli jordmor) Og jeg kan nesten ikke vente til jeg skal få oppleve det selv. Men det skal bli enda bedre å få prinsessa i armene når det hele er overstått.
I denne ventetiden nyter jeg hver minste bevegelse som kommer fra den lille inne i magen. Kan sitte å se på magen i evigheter, på hvordan den beveger seg og danser rundt. Lurer på hva hun gjør på ???
 
Jeg gleder meg masse til fødselen,jeg har nå gjort det 3 ganger før,men det har vore ulikt hver gang.
Det er ingen ting som kan måle seg med følelsene du har etterpå med den lille oppå magen,det er bare helt fantastisk.
Fødselen i seg selv er ikke så mye å grue seg til,når jeg skulle ha min første så sa alle att du kommer til å dø så smertefullt er det,så jag var forberedt på det verste,men det gikk kjempefint,jeg sier ikke att det er fritt for smerter,men det er så spesiellt og ulikt for alle og de smertene du opplever er noe ingen mann hadde overlevd,så vi er veldig sterke damer.GIRLPOWER[;)][;)]
 
Jeg er livredd for fødselen[&o] Har vært i samtale på embla med jordmor ang. dette. Ble beroliget en god del faktisk, men gruer meg.
Siden jeg var ca. 16 år (er 31 år nå)har jeg tenkt at det eneste normale er ks. Mye rare tanker rundt fødselen som jeg ikke gidder gå innpå her.
Nå har jeg da bestemt meg for å gjennomføre vaginalfødsel uansett hvor redd jeg er. Om det er et klokt valg (pga tankene mine) er jeg noe usikker på, om det er det beste valget for meg og barnet, det vet jeg at det er!!
 
Skal bli fantastisk å være ferdig med hele greia og lille gutten ligger i armene mine, får tårer i øynene bare ved tanken[:D]
Det gleder jeg meg til!!!!
 
Jeg ser frem til at det er vel overstått jeg. I dag er den første dagen der jeg har begynt å bli lei av å gå gravid... Sov dårlig i natt også pga. at magen alltid var i veien. Men ennå er det 2 mnd igjen, og magen blir nok mye større. Sukk... Vel, det skal bli godt å bli ferdig [:D]
 
Ja, nå som fødselen nærmer seg, så kommer jo tankene da..
Har egentlig gledet meg til fødselen hele tide,,,men tror jeg har vel god tro på meg selv.. Tåler i utg.pkt mye smerte,,,og tror ikke det kommer til å bli så veldig vondt....
 
Men etterhvert har jeg vel begynnt å innse at det ikke kommer til å være smertefritt da,,,men er ikke så redd for fødselen...er mer redd for at det skal oppstå noe akutt, og de plutselig triller meg avgårde, og sambo bare blir stående igjen alene og ikke får vite noenting!!
 
Er åpen for smertestillende om dette skal bli nødvendig, og ønsker å prøve akupunktur...I tillegg ønsker jeg et varmt bad på føden, og å stå når barnet skal komme...lurer på åssen det kommer til å bli!!
 
Blir så stas når barnet kommer ut, og jeg får holde det i armene mine...vet ikke kjønnet heller...det er såååå spennende!!![:D]
 
 
Vet ikke helt om jeg gruer eller gleder meg.. men jeg ser veldig fram til å få babyen vår i armene...
Det blir spennende.. gruer meg vel mest til å ligger der å "hyle" med folk rundt meg... smertene skal nok gå greit.. er veldig klar for smertestillende...
 
Dette skal vi klare jenter[:D] 
 
gruer meg vel mest til å ligger der å "hyle" med folk rundt meg...

Ja, nettopp! Jeg har en sånn rar ting at jeg er flau over å være syk, så hvis jeg har forkjølelse eller vondt eller noe, så pleier jeg ikke å ville innrømme det. Har liksom skrekk for å vise meg "svak" overfor andre. Jeg gruer meg ikke til smertene ved fødselen, men til at andre skal se at jeg har det vondt. Jeg hører jo selv hvor teit det høres ut! 
 
ORIGINAL: Monicus

Jeg er livredd for fødselen[&o] Har vært i samtale på embla med jordmor ang. dette. Ble beroliget en god del faktisk, men gruer meg.
Siden jeg var ca. 16 år (er 31 år nå)har jeg tenkt at det eneste normale er ks. Mye rare tanker rundt fødselen som jeg ikke gidder gå innpå her.
Nå har jeg da bestemt meg for å gjennomføre vaginalfødsel uansett hvor redd jeg er. Om det er et klokt valg (pga tankene mine) er jeg noe usikker på, om det er det beste valget for meg og barnet, det vet jeg at det er!!

Skal bli fantastisk å være ferdig med hele greia og lille gutten ligger i armene mine, får tårer i øynene bare ved tanken[:D]
Det gleder jeg meg til!!!!

 
Må bare si at jeg beunderer deg og at du er kjempe tøff Monica. Ståpå jenta dette kommer til å gå kjempe fint.[;)]
 
KLem
 
Du er tøff Monicus.
Min største skrekk nå er at det skal bli Keisersnitt. Han fått det for meg at de kan finne på å foreslå det, og det vil jeg ikke. Ville følt meg snytt om det ble KS!
Greit, det er vondt og alt det der, men det er naturlig! Og så er det en enorm mestringsfølelse når det er over!
 
Det er så godt at du sier det 2gang, at du ikke ønsker ks. Du har jo født før og når du da sier det. Ja, da blir jeg veldig glad!
 
Håper for din del at du kan føde vaginalt!! Krysser fingrene for deg.
 
Kan jeg spørre om hvorfor du tror de vil det? Sitter babyen i seteleie?
 
Må innrømme at æ tenke på fødseln me stor ro...!
Tar d som det kommer me smertestillanes.....
Man vet ikke kordan d bli før man e i d....
derfor "ska æ ikke ha" smertestillanes, men hvis æ underveis
føle d e nødvendi, da e d nå annet!
 
Eneste av bekymringe e at æ hape æ ikke revne nå sæli!
Fikk 3 sting sist å d va ok, men håpe man slepp
i store revningen, som enkelte har vært igjenna!
 
Har ikke vært så redd med tanken på fødselen før i går kveld...
Lå da og tenkte på at når fødselen starter så er det ingen vei utenom, fikk en liten klaustrofobisk følelse med tanke på at jeg da - i flere timer - må gå rundt med smerter og vite at dette kommer bare til å bli vondere og vondere... Det er tanken på det som skremmer meg, vanskelig å forklare... men jeg er alså redd for å bli redd!! For at jeg nesten skal freake helt ut når jeg kjenner ting er på vei til å skje...[:o]
 
Hvis jeg klarer å holde hodet kaldt så vil jeg tro det skal gå greit alt, og at jeg da vil takle smertene etterhvert som de kommer... (sier jeg nå - fremdeles litt tøff i trynet)![:)]
 
Jeg har tenkt på fødselen en stund nå og den verste panikk-angsten har lagt seg... fordi jeg har lest og lest og lest om hva som venter. Det hjelper. Føler jeg har mer kontroll, men gruer meg likevel. Ikke til smertene, jeg har hatt cyste på en eggstokk og er vant til sinnssyke smerteanfall i magen! Neida, jeg gruer meg til små detaljer som folk bare blåser av...
 
... som at jeg ikke vil oppdage riene omtrent før fødselen er i gang og at jeg kommer til sykehuset og ikke har tid til å ta klyster... og at "ting" tyter ut både her og der når jeg skal presse ungen ut... usj! Så ekkelt! Og ydmykende! Selv om legene er vant til det, så er det nedverdigende for meg. Og jeg orker ikke tanken på at min kjære, som har fulgt meg gjennom de "ekle" tingene ved svangerskapet, skal bli vitne til at jeg bæsjer og tisser på meg attpåtil!
 
Og så er jeg redd for at jeg ikke skal gjøre ting riktig, puste og presse og sånt. Og at jeg skal revne... mye. Dessuten er jeg bekymret for om jeg skal legge på meg for mye og om vi noen gang får tilbake sexlivet vårt... kan telle på en hånd de gangene vi har hatt sex siden jeg ble gravid! Både lyst og fysikk er forandret, det er umulig for meg å gjennomføre et samleie [:(]
 
Jeg er litt kontrollfrik og er vant til å planlegge livet mitt. Fødselen er noe jeg overhodet ikke har kontroll på og det forstyrrer meg veldig, kan noen gi meg en dato og et klokkeslett, takk?
 
Hmmmm... ja si det. Grugleder meg jeg. Har ikke begrep om hva som venter, men uansett vil det jo bli en enorm opplevelse, en får babisen sin i armene.. Har hatt en fødsel samtale med jordmor, og det var betryggende, hun gikk gjennom hva som skjer, greit å ha en viss oversikt..[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp