Tanker om fødsel..

[Ullvott]

Husk at det i de aller fleste tilfeller går heelt fint Kroppen vet hva den skal gjøre.

Jeg ble i allefall overrasket over hvordan kroppen ordnet opp selv.

Gleder meg til å treffe minsten, smertene husker jeg ikke fra forrige gang - så da prøver jeg å ikke tenke så mye på dem. Som noen sa tidligere: det kommer uansett. Så da er det jo greit at ventetida ikke bare består av redsel og gru

Lite tips er å mentalt forberede seg litt gjennom å øve pusting, se for seg hvordan det er å få babyen i armene (magisk!!) og kanskje skrive ned det man ønsker man opplever under fødselen

 

[M*]

Jeg også føler plutselig at det nærmer seg med stormskritt, da den kommende tiden er den som går raskest i løpet av året Jeg har vært gjennom to fødsler. To vidt forskjellige fødsler. En veeldig veldig tøff fødsel, og en såkalt drømmefødsel. Jeg er spent og jeg gruer meg, for sinnsykt vondt er det uansett, men enn så lenge prøver jeg å fortrenge. Man føler seg ofte mer enn klar når man når uke 37 er min erfaring

 

[Vinterbarn16]

Jeg er førstegangs og vet jo ikke helt hva jeg går til, har sett masse på jordmødrene og div andre programmer med fødsler, men vet jo ikke om jeg får en problemfri fødsel eller en med masse komplikasjoner, satser på det første og gruer meg derfor ikke, vet det skal være det vondeste man kan oppleve, men det går over, tenker egentlig jeg gleder meg, mest til å møte den lille, men også til opplevelsen

 

[Januarjente]

Jeg har helt ærlig ikke gjort meg opp så mye tanker om fødsel enda. Mest fordi det er litt tid igjen og fordi jeg ikke vet hva jeg går til . Håper på drømmefødsel .
Eneste jeg vet er at jeg vil ha tilgang til badekar og smertelindring hvis det er behov for det .