Tanker om fødsel..

Føler tiden går så fort, og at den nærmer seg når man tenker at vi faktisk er halvveis i oktober allerede i neste uke. Også kommer jul og juleforberedelser snart, som tar mye tid. Og vips er det vår tur til å få rier, og skulle presse ut den lille.
Her kom jo denne graviditeten litt overraskende på, og en av de faktorer som var med på bestemme at to var nok var nettopp det at jeg ikke ville gå igjennom en fødsel til.. Så jo mer tid som går, dess mer gru vokser det i meg.
Hva tenker du om fødsel?
 
Jeg tenker forsåvidt at det gikk utrolig bra sist, og at jeg øyner et håp om at det kan skje igjen. Samtidig ante jeg ikke hva jeg gikk til sist, det gjør jeg nå. Må si jeg er litt mer engselig for at noe kan gå galt under fødsel denne gangen. Men de er jo flinke der hvor jeg skal føde, så er bare å håpe på det beste. Ingen fødsel er lik... :)
 
Jeg gruer meg mest til at mannen min skal se at jeg har vondt og ikke få gjort noe med det.
Og så håper jeg at de som er tilstede av helsepersonell IKKE er superpositive eller ser på meg som en rutinesak.
 
Så lenge jeg får epidural så går det greit. Men dersom det plutselig skulle drøye ut med de første cm eller jordmor være teit å prøve å holde igjen epidural, så nekter jeg å føde! Er også veldig redd for å ikke komme inn med en gang i tilfelle barnet har høy puls og jeg kun må ligge på en side slik som sist.

Men, det "beste" vet dette er vel det at vi har ikke noe valg. Vi må gjennom dette om vi vil eller ei. Så for min del prøver jeg å unngå å tenke på fødsel, for får ikke gjort noe med det nå uansett.
 
Også må jeg innrømme at jeg ikke klarer å slutte å tenke på den jordmoren i et eller annet U-land som dro av ungen hodet fordi hun røsket for mye da han satt fast (ja, det har skjedd). Selv om dette trolig kun har skjedd 1 gang i historien.

Nå begynte jeg faktisk å grine også :( Buhuu
 
Også må jeg innrømme at jeg ikke klarer å slutte å tenke på den jordmoren i et eller annet U-land som dro av ungen hodet fordi hun røsket for mye da han satt fast (ja, det har skjedd). Selv om dette trolig kun har skjedd 1 gang i historien.

Nå begynte jeg faktisk å grine også :( Buhuu

Åh! Jeg har drømt flere netter nå om at de skjærer i ungen når de skal ta keisersnittet!
Jeg har vært med på at fødselslegen nærmest har drakamp med høna om å få den ungen ut :P Har enda ikke født noen hodeløse unger, men fy fanken så redd jeg var for at nettopp det skulle skje!
 
Jeg gruer meg bare mer og mer, jeg hadde en helt jævlig fødsel sist og epiduralen funka ikke engang.. Hvorfor skal det bli noe bedre denne gangen?
 
Jeg gruer meg for å måtte gå på overtid! Fordi jeg er redd for at det er på overtid alt det som kan gå galt skjer... Som fra det minste-strekkmerkene kommer- til at ungen vokser så mye- til at det blir for seint og plutselig er det ikke liv mer...
Mye fæle tanker!
 
Jeg snakket om fødsel med noen venninner i helgen. Og faktisk så tror jeg at jeg er mer redd enn det jeg har innrømmet før..:( skal ha en prat med sykehuset og med JM. Og være tydelig på at det er valgfrihet i Norge og at jeg velger epidural. SKAL ha den!
 
Jeg tenker ikke så mye på fødselen. Det gikk bra med førstemann og da var jeg helt uforberedt. Satser på samme taktikken den gangen :)
 
Tenker p det, men gruer meg ikke... Vondt jaaaah... Men gleder meg mest :p dette er nr3 og har egentlig vært sånn med alle :wideyed:
 
Tenker p det, men gruer meg ikke... Vondt jaaaah... Men gleder meg mest :p dette er nr3 og har egentlig vært sånn med alle :wideyed:
Jeg også.. Jeg gleder meg veldig! Det blir jo vondt, men for et adrenalinkick og mestringsfølelse man får. Det er jo en helt fantastisk opplevelse!! Og premien er heldigvis det beste med det hele❤️
 
Jeg grudde meg ikke til de to andre fødslene, da gikk jeg inn med åpent sinn, og følte en slags mestringsfølelse av å skulle klare det.
Mulig det er pågrunn av uplanlagtheten jeg gruer meg denne gangen, fordi jeg vet jeg må igjennom noe jeg egentlig hadde "slått i fra" meg..
Kommer meg nok igjennom det denne gangen også, men kunne gjerne stått over om jeg fikk velge:p
 
Jeg sa under forrige fødsel at dette IKKE ble den siste, JM hadde ikke hørt den før :p
Jeg gleder meg til fødselen jeg :D
 
Jeg gruer meg bare mer og mer, jeg hadde en helt jævlig fødsel sist og epiduralen funka ikke engang.. Hvorfor skal det bli noe bedre denne gangen?

Så dumt at du fikk en dårlig opplevelse forrige gang :( Prøv å snu det da, statistisk sett skal vel fødsel nr to være lettere enn den første, hvorfor skal det ikke bli bedre?
 
Jeg håper gubben rekker litt mer av denne fødselen enn den forrige :p Jeg gleder meg, syns det er litt vemodig at dette blir den siste. Vi kan jo ikke fortsette å lage unger bare fordi jeg syns det var gøy å føde :p Jeg håper jeg får bittelitt bedre tid neste fødsel.
 
Jeg har helt "angst" for fødsel. Gruer meg allerede til det. For det første tåler mannen lite, han besvimer bare han ser en venflon eller blod. Dette er jo ivf barn, å mannen besvimte når vi var å tok ut egg, å da såg han jo ingenting. Så gruer meg mye pga. Redd han besvimer. Pluss jeg er skjev i bekkenet, har operert ene hofta men ikke den andre enda (medfødt rotasjons feil) så redd det kan ende i haste keisersnitt. For det skjedde begge gangene med søster mi som også, pluss hun fødte altfor tidlig begge gangene. Å hørt alle skrekk fødsler så her gruer jeg meg fælt. Men prøver tenke positivt :-P
 
Gikk veldig fint sist, uten noe smertelindring. Her holdt jordmor igjen epidural, og det er jeg glad for ;)
 
Gruer meg veldig. Tok veldig lang tid sist, og trodde seriøst at jeg skulle dø. Epiduralen virket ikke, og følte at jeg ble veldig lite tatt vare på. Men var 19 år , og ante ikke hva jeg gikk til..
Men men babyen må ut ! Håper veldig på at det går mye raskere denne gangen. Og at jeg får epidural tidlig.
Håper jeg kan snakke med de på sykehuset på ett eller annet tidspunkt slik at jeg kan fortelle de litt mer hva jeg ønsker meg.
 
Back
Topp