Tanker og angst..

[aemde og Lille Prins]

Jeg tenker så mye om dagen.. Gjorde det samme med førstemann, og det er så slitsomt !

Jeg er sånn type person at jeg skal tenke og fundere over alt, klarer ikke slappe av.. Klarer ikke forestille meg at jeg skal være såpass heldig en gang til, at det kommer en baby utav dette her.. Tar tester på tester, fatter det fortsatt ikke ! Blir redd om jeg ikke har symptomer, selvom jeg vet at de kommer og går..

Jeg bestemte meg når vi skulle prøve, at jeg skulle prøve å slappe av, men jeg klarer nok ikke det før jeg kjenner liv og vet at alt er som det skal inni der..

Føler liksom ikke at noen forstår meg heller, hvor redd jeg er, hvor mye jeg faktisk tenker på dette nå som jeg har fått positive tester.. Etter 6 vanlige og 1 digital test, så går det fortsatt ikke opp for meg.. Den digitale beroliget meg mest, men frykten er der allikevel.. Tankene, angsten.. Tiden går så sent ! Er kun 4+1 idag, og det er en LANG vei til 12 uker, som er første mål og nå..

Jeg føler jeg har vært så uheldig på alt mulig annet, hvorfor skulle akkurat jeg være såpass heldig at det klaffa på første forsøk, for å ikke snakke om at jeg faktisk fullfører graviditeten.. Jeg går liksom bare å venter på å miste, at noe skal skje, at legen f.eks sier at det ikke er noe graviditet allikevel.

Fikk smiska meg til blodprøve idag, for å måle hcg, så nå sitter jeg å er nervøs for DET resultatet..

Huff, det er utrolig slitsomt å gå rundt sånn som dette, alle ber meg slappe av, men det er ikke lett ! De forstår tydeligvis ikke..

Jeg har jo ingen grunn egentlig til å tro dette ender i SA/MA osv, jeg har jo 1 helt normal graviditet bak meg, og et friskt barn.. Men tankene er der allikevel.. Jeg husker sist jeg gikk gravid, så skulle jeg ønske det ikke fantes internett.. Det står så mye skremmende, og jeg fant jo ut da, at det er faktisk ganske mange som sliter og som aborterer som oppsøker ting på nettet. Hvis alle som det går bra med hadde gjort det samme, så kanskje ting hadde vært litt annerledes..

Men jeg klarer ikke la vær å lese triste historier heller.. Jeg må være helt gal etter selvpining, for jeg leser alt jeg kommer over, selvom jeg vet jeg ikke burde.. Prøver å holde meg unna alt, men stadig vekk dukker det opp nye ting å jeg googler å finner alt det skumle, og noe positivt.. Men jeg klarer ikke ta det positive til meg, kun det negative..

Huff, blei langt dette her, men vet ikke hvem andre jeg kan snakke med dette om, som kan forstå.. Litt iallefall.. [:(]

 

[Hompetitten]

Fordi om folk ber deg slappe av betyr ikke det at de ikke forstår deg...
Vi har alle våre bekymringer og tanker i disse dager, men man kommer ingen vei med å bekymre seg[:)]

Er noe i det at :
man skal heller bekymre seg for ting som er i din makt, ikke ting du har null kontroll over...

 

[3 små engler]

Vet du hva?? Jeg kjenner meg så sinnsikt igjen i det du skriver. Jeg er redd stort sett hele tiden jeg også. Nå har jeg en litt annen forhistorie enn deg, men jeg skjønner så godt hva du mener likevel. Jeg har helt panikk for at det plutselig skal være over. At jeg ikke er gravid likevel, eller at jeg skal miste. Jeg har tatt et hav av graviditetstester fordi de er det eneste som gjør at jeg forholder meg sånn noen lunde rolig. For hver liten strekk som skjer i magen så tenker jeg at nå er det over. Det er nå den skal komme ut igjen. Samtidig som jeg vet at dette er helt normalt og det faktisk er bra med alle disse vondtene.
Ingen av oss her inne har noen garnati for hvordan dette kommer til å gå. Men for de aller fleste av oss så kommer det faktisk til å gå bra. Jeg syns det er flott at du tør innrømme at du er redd. Det er ikke bare en dans på roser og å sveve på rosa skyer når man blir gravid. Det er tøft av deg å sette ord på det. Jeg ønsker deg masse lykke til i ukene fremover og håper at vi kommer til både uke 12 og uke 40 begge to. Stor trøsteklem.

 

[Silje1982]

Jeg skjønner godt hva du mener. Begynnelsen av et svangerskap e veldig skummelt for da må vi hele tiden gå i uvisshet om det er liv i magen, redd for å miste osv osv. Når vi kommer til uke 12 kommer det nye bekymringer. Vi kommer til å være bekymret resten av livet for når barna kommer ut blir vi ikke mindre bekymret[:)]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg også har to normale svangerskap bak meg. Eller det vil si jeg fikk i hvertfall to friske barn og jeg trengte ikke å prøve lenge for å bli gravid. Nå siste gangen ble jeg også gravid på første forsøk akkurat som deg og jeg også har de tankene der jeg lurer på om det er mulig og være så heldig en gang til og ikke minst om det er mulig og bli så raskt gravid uten å miste. Tankene kverner. Men jeg tenker at du er cirka like langt som meg og det er ikke lange tiden før vi kommer til å få masse symptomer og da kommer det virkelig til å gå opp for oss[:)]

Så det jeg vil si er at blodprøven kommer til å slå ut positiv og vi må bare prøve og nyte svangerskapet så godt vi kan. Heldigvis er det bare fantastiske snupper her som er god støtte og ha[:)]