Tanker etter fødselen.

Du hadde ganske lik fødsel som meg.. igangsatt, fødsel i 36 timer, ingen fremgang, fikk drypp, pressa i en og en halvtime før de bare var nødt å klippe og bruke vakuum. Grusom opplevelse, jeg gråt i dusjen flere uker etterpå (der jeg fikk alenetid). Smertene og utmattelsen i de lange timene kommer jeg ikke til å glemme. :)
 
Hvis keg tenker på fødselen og evt ny fødsel, da har jeg ikke glemt det. Var slitsomt og langvarig, ble flytta fra fødestue på ett sykehus til et annet sykehus med mer beredskap og fødeavdeling underveis, måtte ha drypp tilslutt og pressa i over en time. Likevel føler jeg også endel mestring ved det å ha født et barn vaginalt, og er ganske stolt av det egentlig. Med tanke på nytt barn er det egentlig svangerskapet jeg gruer mest til, selv om fødsel ikke akkurat er noe jeg ønsker på enda en stund. Man er jo faktisk helt mørbanket nedentil etterpå også varte renselsen min i to mnd noe jeg holdt på å klikke over!
 
Har ikke glemt noen av fødslene jeg[emoji23] Jeg har født tre ganger og alle tre var totalt forskjellige! Første måtte tas med tang, og hun var livløs da de la henne på magen min. Epiduralen gjorde kjempevondt å sette, det var det vondeste med hele fødselen. Med andre barnet nektet jeg å ta epidural, og det ble styrtfødsel. Sto på gulvet og var på vei opp i badekaret da pressriene kom, og kjente hodet var på vei ut. Ble vippet opp i en seng og det tok bare minutter før han var ute. Definitivt den beste fødselen av de tre. Den siste nå med tvillingene var den verste, og hvis dette hadde vært første svangerskap så hadde jeg ikke fått flere barn! Jeg fikk så lite info om hva som skjedde, jeg var syk og redd, og mannen fikk ikke bli med. Epiduralen gikk veldig greit å sette denne gangen, og første tvilling kom greit ut. Andre tvilling måtte de inn å snu, for å så dra han ut i sete. Verste jeg noen gang har vært med på! I tillegg fikk jeg ikke barna etterpå, de løp avgårde med dem uten å si hva som skjedde. Fikk ene tilbake etter to timer, og den andre fire timer etter vi kom på barsel.
Poenget mitt er i alle fall at selv om en fødsel er fæl så trenger ikke den neste å bli lik!
 
Last edited:
Ikke glemt, men virker så fjernt nå 12 uker etter. Smertene går jo som regel over når ungen har kommet seg ut (selv om det er ømt nedentil en stund etter.....)

Smertene er jo bare en bitteliten del av det å få barn, så hvis jeg ikke skal ha flere barn så er det heller pga det er så slitsomt å være gravid enn at det er vondt å føde ;) Hater virkelig å være kvalm, og det var jeg ganske mye både i første og andre graviditet :p så det er det som frister minst.
 
Eg hadde ein heftig fødsel der eg blei satt i gang og gjekk med rier frå mandag til bebi var ute. Endte med keisarsnitt. Eg har ingen fysiske smerter Anna enn øm i såret. Men sliter med korleis eg blei behandla under tida før og under fødsel. Dette er noko så gjer at det er vanskelig å tenka på nr 2 akkurat no. Sjølv om det er verdt det, trenger eg tid å fordøye opplevelsen rundt fødselen. Riene eg hadde var vonde og ubehagelige der og då, men har ikkje noko varige men av dei. Men skjønnar de så før vaginalt at det kan væra sårt og vondt ei stund.
 
Har hatt to helt forskjellige fødsler. En vond og langdryg på over 30 timer i aktiv fødsel, og en ekstrem styrtfødsel med missfarget vann og unge som satt fast. Men alt gikk jo fint til slutt:)
 
Føler jo nesten at det er dumt. Får liksom vondt inne i meg selv når jeg ser bilder av nyfødte på fb eller når jeg ser reklamen av fødestuen på TV. Gjør det jeg kan for å unngå å se på.
Første ukene var det verre, da begynte jeg å gråte litt.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den vond følelsen, men det virker som om jeg hadde gjort noe feil eller noe for lite.
Tankene om smerten og det at jeg ble redd ligger fortsatt på toppen.
:-\
 
Føler jo nesten at det er dumt. Får liksom vondt inne i meg selv når jeg ser bilder av nyfødte på fb eller når jeg ser reklamen av fødestuen på TV. Gjør det jeg kan for å unngå å se på.
Første ukene var det verre, da begynte jeg å gråte litt.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den vond følelsen, men det virker som om jeg hadde gjort noe feil eller noe for lite.
Tankene om smerten og det at jeg ble redd ligger fortsatt på toppen.
:-\
Jeg har også blandede følelser av å se folk i fødsel og spesielt av nyfødte barn som ligger på brystkassa til mor, da jeg måtte vente en dag med å få lov til det.
Så skjønner deg godt jeg
 
Jeg har også blandede følelser av å se folk i fødsel og spesielt av nyfødte barn som ligger på brystkassa til mor, da jeg måtte vente en dag med å få lov til det.
Så skjønner deg godt jeg
Samme her. Orker ikke se på feks Fødeavdelingen eller til og med Greys Anatomy. Har sykehus og fødseler langt oppi halsen!
 
Back
Topp