Med en amh på 4, fsh på 10, 4 uttak og 3 innsett, en sa i fjor, og to embryo av tilsynelatende god kvalitet satt inn forrige uke, så venter vi igjen…
Og da tenker jeg; hva er planen videre om dette ikke går veien?
Jeg begynner å tvile på om en runde eller to med ivf privat egentlig er veien å gå.. Eller om vi bare liksågodt skal hoppe rett på eggdonasjon i Spania eller Danmark. Jeg er 34, og legene mener det skal kunne gå, men vi ønsker oss så sterkt en liten bebis. Denne måneden er det ett år siden ivf-reisen startet, og 3,5 år totalt med prøving, mye håp og mange nedturer. Regner med, og har lest at vi dessverre er mange i samme båt her inne..
Er det flere som har tenkt/tenker som oss? Hva har ført til at dere har tatt valget om å fortsette med ivf, eller gått for eggdonasjon, evt embryoadopsjon? Sistnevnte er foreløpig uaktuelt her da mannens svømmere ser ut til å være bra.
Trenger å lufte litt tanker og høre om deres erfaringer. Er det faktisk så mye bedre hjelp å få privat som jeg innimellom får innrykk av?
Og da tenker jeg; hva er planen videre om dette ikke går veien?
Jeg begynner å tvile på om en runde eller to med ivf privat egentlig er veien å gå.. Eller om vi bare liksågodt skal hoppe rett på eggdonasjon i Spania eller Danmark. Jeg er 34, og legene mener det skal kunne gå, men vi ønsker oss så sterkt en liten bebis. Denne måneden er det ett år siden ivf-reisen startet, og 3,5 år totalt med prøving, mye håp og mange nedturer. Regner med, og har lest at vi dessverre er mange i samme båt her inne..
Er det flere som har tenkt/tenker som oss? Hva har ført til at dere har tatt valget om å fortsette med ivf, eller gått for eggdonasjon, evt embryoadopsjon? Sistnevnte er foreløpig uaktuelt her da mannens svømmere ser ut til å være bra.
Trenger å lufte litt tanker og høre om deres erfaringer. Er det faktisk så mye bedre hjelp å få privat som jeg innimellom får innrykk av?