Tankene flyr..

*Gull*Høna*

Forelsket i forumet
Om man hadde kunnet tenke ett svangerskap ihjel, så hadde jeg gjort det for lenge siden! Dette kommer til å bli ett laaaangt svangerskap om denne trenden skal fortsette.. Jeg funderer på ALT som har med den lille å gjøre, både under svangerskapet og fødsel og etterpå. Noen andre som har/har hatt det slik? Er bare 5+1 i dag og hvert ledige sekund jeg har iløpet av dagen vandrer til den lille.
 
Det er vel naturlig, er en stor hendelse i livet. Og uansett hvor naturlig folk mener svangerskap og fødsel er, sist gang tenkte jeg at nei, det er søren ikke naturlig for det er første gang det skjer MEG!
Blir mange tanker her og men har roet seg de siste dagene, er 7+2 idag
 
Det er vel naturlig, er en stor hendelse i livet. Og uansett hvor naturlig folk mener svangerskap og fødsel er, sist gang tenkte jeg at nei, det er søren ikke naturlig for det er første gang det skjer MEG!
Blir mange tanker her og men har roet seg de siste dagene, er 7+2 idag

Slik tenker jeg også - for MEG er det stort! Og det samme med å ikke ha kommet så langt - JEG er 6+4 uker på vei - JEG har visst om det i snart 3 uker, JEG gleder meg og kjenner på følelsen av å være gravid! Jeg merker forandringene i kroppen, og tenker på det hver eneste ledige stund! :)
 
Jeg tenker også helt utrolig mye, og har ikke tall på hvor mange forskjellige fedre denne ungen har i drømmene mine! Haha :p Tenker og forbereder og leser og grubler så jeg nesten blir litt gal. Men på bryllypsdagen vår glemte jeg faktisk at jeg var gravid, og fikk skyldfølelse for det. Håper det vil roe seg etter hvert.
 
Slik tenker jeg også - for MEG er det stort! Og det samme med å ikke ha kommet så langt - JEG er 6+4 uker på vei - JEG har visst om det i snart 3 uker, JEG gleder meg og kjenner på følelsen av å være gravid! Jeg merker forandringene i kroppen, og tenker på det hver eneste ledige stund! :)
Du beskriver det akkurat slik jeg også tenker det, og godt å se at det er flere enn meg som skal ha nr 3 som tenker sånn ;) jeg tenker at man liksom skal være "vant" til dette, men det er man virkelig ikke! Det sitrer i kroppen etter å rope det ut til alle sammen, noe vi gjorde ganske tidlig med de to første, men denne gangen er det litt mer som må tenkes gjennom først. Kan ikke si det til storesøstrene, for de vil nok ikke holde tett og jeg må passe på å si det på jobb (en jobb jeg nettopp er ansatt i) før jeg sier det til familien for vil ikke at de skal høre det på bygda..
 
Jeg tenker ikke så mye på det men merker jeg var mer bekymret de første dagene av graviditeten enn jeg var sist. Tror det er to ting som spiller inn, både at jeg fant det ut 3 uker tidligere nå og at jeg er mye mer klar over all risikoen som finnes.

Men etter det har jeg roet meg, det som skjer det skjer :) Dagene flyr avgårde når jeg er på jobb så gleder meg til jula når jeg kan kjenne på følelsen av å være gravid.
 
Jeg tenker ikke så mye på det men merker jeg var mer bekymret de første dagene av graviditeten enn jeg var sist. Tror det er to ting som spiller inn, både at jeg fant det ut 3 uker tidligere nå og at jeg er mye mer klar over all risikoen som finnes.

Men etter det har jeg roet meg, det som skjer det skjer :) Dagene flyr avgårde når jeg er på jobb så gleder meg til jula når jeg kan kjenne på følelsen av å være gravid.
Jeg er faktisk veldig lite bekymret, det er heldigvis ikke dit tankene flyr ;) Jeg har vært så heldig at jeg aldri har opplevd en abort... Er alt annet, som hvordan h*n kommer til å se, kjønn, hva folk kommer til å si, hvordan utstyr jeg trenger. Har jo endel erfaring da jeg var litt "utstyrjunkie" sist så :p
 
Back
Topp