Blandede følelser... :-/
Sist gang fikk ingen vite noe før vi var 12 uker på vei, og det samme ønsker vi denne gangen. Både i tilfelle noe går galt, men også fordi vi trives med å ha det litt for oss selv i starten, da man da kan fokusere på hverandre og den ferske gleden, nyte spenningen osv, og rett og slett slippe at andre skal gjøre graviditene vår om til noe som omhandler dem og er viktig for dem. Vi liker å ta alt i vårt tempo og bare glede oss og følge utviklingen til det lille frøet i fred og ro, uten "mas" fra omverden.
Selv om jeg også klør i fingrene etter å dele nyheten, så vil jeg vente.
Men...
Vi (mannen) er odel på småbruk med sau, og i år skal vi være med å få sauene til fjells for første gang (min første, mannen har jo selvfølgelig vært med før). Fikk melding i går om det, og det er om 2,5 uke.
Problem:
Jeg fikk kraftig bekkenløsning fremme i symfyseområdet sist, allerede i uke 16, og denne gangen har jeg allerede begynt å merke det. Å gå med sauene til fjells er snakk om ca 4 timer hver vei, alt for langt for meg å gå uten å utløse bekkenløsninga.
Jeg kan derfor bare være med til hytta (ca 30min hver veg), og vi må da fortelle om svangerskapet til Svigerfar og svigerbror. Greit nok.
Men så ser det ut som to andre også skal være med, en av dem er svigermors onkel, som vi ikke stoler på at klarer å holde tett i over en mnd. Og da vet plutselig svigermor om det også, og da har ballen begynt å rulle... Og det er vi ikke klar for!
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Tror bare jeg trengte å få ut litt tanker ett sted... Hjelper ikke å få ut frystrasjonen til mannen når han er likefrustrert over den samme situasjonen :-/
Sist gang fikk ingen vite noe før vi var 12 uker på vei, og det samme ønsker vi denne gangen. Både i tilfelle noe går galt, men også fordi vi trives med å ha det litt for oss selv i starten, da man da kan fokusere på hverandre og den ferske gleden, nyte spenningen osv, og rett og slett slippe at andre skal gjøre graviditene vår om til noe som omhandler dem og er viktig for dem. Vi liker å ta alt i vårt tempo og bare glede oss og følge utviklingen til det lille frøet i fred og ro, uten "mas" fra omverden.
Selv om jeg også klør i fingrene etter å dele nyheten, så vil jeg vente.
Men...
Vi (mannen) er odel på småbruk med sau, og i år skal vi være med å få sauene til fjells for første gang (min første, mannen har jo selvfølgelig vært med før). Fikk melding i går om det, og det er om 2,5 uke.
Problem:
Jeg fikk kraftig bekkenløsning fremme i symfyseområdet sist, allerede i uke 16, og denne gangen har jeg allerede begynt å merke det. Å gå med sauene til fjells er snakk om ca 4 timer hver vei, alt for langt for meg å gå uten å utløse bekkenløsninga.
Jeg kan derfor bare være med til hytta (ca 30min hver veg), og vi må da fortelle om svangerskapet til Svigerfar og svigerbror. Greit nok.
Men så ser det ut som to andre også skal være med, en av dem er svigermors onkel, som vi ikke stoler på at klarer å holde tett i over en mnd. Og da vet plutselig svigermor om det også, og da har ballen begynt å rulle... Og det er vi ikke klar for!
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Tror bare jeg trengte å få ut litt tanker ett sted... Hjelper ikke å få ut frystrasjonen til mannen når han er likefrustrert over den samme situasjonen :-/
