Vær så snill og si vi er flere. Jeg har så mye tankekjør. Jeg har mer enn nok med å håndtere mitt eget hode. Komme over milepæler. Etter alt kaoset den siste tiden så kjenner jeg ekstra etter på alt som er vondt. Kvalmen har funnet veien - det hadde jeg ikke forventet. Jeg er redd for at fosteret ikke lever på kontroll neste uke. Samtidig skal jeg fungere i hverdagen med alles krav og kjas og mas. Får også høre at det er lite prat i meg. Jeg har så nok med mitt eget hode…