Takknemlighet?

kniksen

Andre møte med forumet
Et farlig tema her på BV, dette med takknemlighet, noe man merker veldig godt i f.eks. romjula..
Men jeg er litt interessert i forskjellige synspunkter og argumenter på temaet akkurat nå, da jeg er i en diskusjon med min svigerinne angående dette.

Hun kom til meg for noen måneder siden med en fotball og en liten ryggsekk som hun hadde fått gratis på jobben. Hun sa at hun hadde tatt den med hjem slik at sønnen min kunne bruke den som barnehagesekk.
Jeg svarte at han har jo en barnehagesekk, så ellers takk, men han trengte ikke den. Men vi kunne gjerne ta fotballen, han elsker å sparke fotball! Jeg tenkte også for meg selv at jeg ville uansett ikke ha sendt han i barnehagen med en ryggsekk med en stor REMA 1000-logo (f.eks.) på fremsiden, men jeg sa ingenting om det selvfølgelig. Og nei, jeg er så langt fra merkebevisst som det går an å bli, men siden han skal begynne i friluftslivs-barnehage til høsten regner jeg med at vi kommer til å investere i en skikkelig god tursekk til han om et år eller to, når han blir for stor for den lille barnehagesekken han bruker nå.

Nå har hun selvfølgelig kommet med uttalelsen at jeg er utakknemlig pga denne episoden. Da vi argumenterte med at vi har ikke plass til å ta vare på en haug med ting vi aldri bruker, mente hun at det ville vært mye mer takknemlig å smile, si takk, og så heller kaste sekken etterpå. Jeg merker at jeg blir skikkelig provosert av det, for jeg syns det er mye bedre å si nei takk, slik at hun kanskje kan gi den til noen andre som gjerne trenger en ekstra sekk. Og man er ikke utakknemlig bare fordi man sier nei takk til noe. Man kan jo være takknemlig for tanken, selv om man har tingen fra før?? 

Hva mener du er den beste måten å takle en slik situasjon på? Smile og si takk, for så å gjemme det bakerst i skapet? Eller si nei takk, og risikere å såre giveren eller bli kalt utakknemlig i etterkant?

ps: falsk profil i forsøk på å holde meg noenlunde anonym.. *ikke quote*
 

Tror man må se an personen. I mitt hode er det jo mer frekt å si takk, og så hive den...da hadde jeg blitt sint!  Noen personer kan man ikke si nei til, for de er såpass sprengt at det ikke er greit. 

Men du kunne jo sagt at han har allerede en sekk til barnehagebruk, så du tar de gjerne imot som en lekesekk hvis det ikke var noen andre som heller trengte det?  Nei, jeg vet ikke.

Men nå vet du jo det, bare å ta imot og hive i søpla det du får av henne fremover 

 
Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg. Tenker at jeg hadde fått så utrolig dårlig samvittighet om jeg hadde tatt i mot gaven og den hadde blitt liggende og støve ned!
 
Vi takker for alt vi får, vi! Tenker litt på tanken bak også! Ho tenkte jo på dere!! Selvsagt dumt å kaste.. men sånn barna mine er, så elsker de å pakke sekker og styre og ordne med det.. så den hadde nok blitt tatt i bruk, samme som fotballen! Jeg og hadde sikkert blitt litt "skuffa" om jeg hadde tatt med noe jeg ville gi til noen og de takka nei.. Takke nei til en gave er i allefall ikke noe jeg gjør, og vil heller ikke lære ungene mine til det! Så desverre er jeg nok litt enig med svigerinnen din.. Men.. vi er forskjellig!! ;)
 
Synes det var realt av deg og være ærlig på at dere ikke får bruk for den, og da har hun jo faktisk en mulighet til å gi den til noen som kan få bruk for den.
Er kjedelig med alt som bare blir liggende og ta opp plass.
Ser hvertfall det her vi bor, for vi har ikke stor plass.
 
Fuglen skrev:
Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg. Tenker at jeg hadde fått så utrolig dårlig samvittighet om jeg hadde tatt i mot gaven og den hadde blitt liggende og støve ned!





Enig i dette og så har jeg ikke så mye lagringsplass at jeg må sile litt hva jeg har på boden min
 
Jeg hadde tatt i mot den, smilt og sagt takk. Og hatt den i reserve eller noe. 
Det er jo som å si nei takk til en hvilken som helst annen gave (f.eks. julegave eller bursdagsgave) for at ungen har det fra før eller ikke trenger det, noe som i mine øyne blir feil og ja, det virker veldig utakknemlig ut. 
 
Fuglen skrev:
Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg. Tenker at jeg hadde fått så utrolig dårlig samvittighet om jeg hadde tatt i mot gaven og den hadde blitt liggende og støve ned!



Enig i dette jegemoticon
 
Tanntrollet09 skrev:
Jeg hadde tatt i mot den, smilt og sagt takk. Og hatt den i reserve eller noe. 
Det er jo som å si nei takk til en hvilken som helst annen gave (f.eks. julegave eller bursdagsgave) for at ungen har det fra før eller ikke trenger det, noe som i mine øyne blir feil og ja, det virker veldig utakknemlig ut. 


Det er mulig det er meg det er noe galt med, men jeg synes det er noe litt annet når hun får sekken gratis på jobb enn når hun bruker tid og energi på å finne en gave til oss til jul og bursdag. Får vi noe i bursdagsgave som vi ikke trenger eller som vi har fra før så sier jeg selvfølgelig tusen takk, og i de fleste tilfeller går jeg i butikken og bytter det i noe vi trenger. Nettopp fordi jeg syns det er litt utakknemlig å la ting bli liggende ubrukt. Og jeg håper at de som får gaver av meg gjør det samme! 
Men når det er en ting som hun åpenbart ikke har brukt noen energi på å finne til lillegutt, men noe som lå på jobben som hun bare kunne forsyne seg med, tenkte jeg virkelig ikke over at det kunne tolkes utakknemlig å si nei takk til det. 
Men som AnaBanana sier: jeg vet jo hva jeg skal gjøre neste gang! 
 
Jeg ville vel sagt takk for at hun hadde tenkt på sønnen min og at jeg setter pris på det. Og dersom jeg ikke ville tatt i mot ville jeg sagt som sant var at han hadde sekker nok og at jeg på grunn av plassmangel ikke så meg råd til å ta i mot den.
Selv om jeg må innrømme at jeg hadde tatt i mot og gitt den bort til frelsesarmeen i stedet, når det bare er snakk om en sekk. Ikke noe å lage styr for. Enten tar jeg både sekken og ballen, ellers så sier jeg nei takk til begge.
 
Back
Topp