Tabbe...

norwegianwood

Betatt av forumet
MAI 2013
Å se på Hjælp, vi skal føde! på dr.dk.
Nå var det ikke så om å gjøre å få i gang den fødselen lenger... Dere andre som er førstegangs - gjør dere noe spesielt for å forberede dere mentalt til fødselen? (Svar gjerne dere som har født før og!)
Jeg syns det er skikkelig vanskelig å forberede meg, aner jo ikke hva jeg går til!
 
Dessverre dårlig med tips. Men er veldig greit å være åpen med tanke på fødsel. Alle er så individuelle. Hør på jordmor. De vet som regel hva som er best. Lurt å jobbe med kroppen. Være oppe å gå, ligge på siden osv. Prøve å jobbe med smertene. Ta være på pausene mellom riene og slappe av :)
 
Jeg hadde en innstilling om at "jeg tar det som jeg kommer" med førstemann, og det var nok lurt. Fødselen gikk veldig greit, men jeg tror ikke det hadde vært like greit om jeg hadde sett for meg at det ville bli på en viss måte.. Så mitt tips er: vær åpen og innstilt på at når det setter i gang er det bare å puste som best en kan:)
 
Jeg hadde en innstilling om at "jeg tar det som jeg kommer" med førstemann, og det var nok lurt. Fødselen gikk veldig greit, men jeg tror ikke det hadde vært like greit om jeg hadde sett for meg at det ville bli på en viss måte.. Så mitt tips er: vær åpen og innstilt på at når det setter i gang er det bare å puste som best en kan:)

Veldig enig. Jeg hadde sett det for meg som stille og rolig. Sitte i badekar lenge og bruke minst mulig smertelindring. Men pga lav puls hos henne i riene mine gikk det ikke som planlagt. Jeg måtte ha på meg registrering hele veien, og måtte følge jordmors instruksjoner om hvilke stillinger som var best for tuppa. Under pressriene var det masse folk pga lav puls og styr med forløsning av vakum.

Jeg syns fødselen var helt ok, og "virket" ikke så dramatisk som det høres ut når jeg tenker tilbake.. Men man vet ikke hvilken type fødsel man får, så greit å være åpen. :) Man jobber jo tross alt mot verdens beste premie :D
 
Jeg pleier å se på fødeavdelingen på kanal 5. Ellers bekjymrer jeg meg minst mulig, og tar det som det kommer! Gidder ikke å grue meg da jeg ikke vet hva jeg går til. Er jo ingen vei tilbake uansett nå... :)
 
Jeg er førstegangs og tar det også som det kommer... Gruer meg ikke spesielt. Gleder meg til det hele starter for nå er jeg lei:p
Eneste jeg er veeeeldig redd for er å bli ødelagt nedentil...
 
Jeg tenker at siden jeg ikke aner hva som kommer, så er jeg innstilt på å bare ta det som det kommer. Smerte er jeg ikke redd for, fysisk smerte er glemt så fort det er over. Det jeg er nervøs for er at noe skal skje med babyen!
 
Takk for svar! Godt å høre at dere er så rolige:) Jeg ble litt fortvilet i går, men det var jo på grunn av det programmet, ellers har jeg vært ganske avslappet med tanke på fødselen. Jeg begynte å lure på om jeg har fortrengt redselen, men nå i dag så føles det som før, og det er fint:) Jeg får ta det som det kommer!
Lykke til alle sammen!
 
Min forje fødsel jekk kjempe fint, fra første rie til ho va ute tok d 7 tima:) bere hør på jordmødrene å jobb me riene:) Ej sto nesten heile tida å d hjalp både på smertene å prosessen:) dinna gangen her bere gler Ej mej:) håpe d blir en like bra opplevelse:)
 
Jeg er også førstegangs, og har (så langt) hverken skrevet fødebrev eller lagt mange planer/tanker.
Tenker også at det er best å ta det som det kommer, fordi jeg ikke vet hva jeg går til.
Har i utgangspunktet lyst å prøve basseng, akupunktur og slikt (om mulig), men er ikke borte for at jeg raskt kan forlange epidural heller ;-)
 
Lånte 2 DVD er på biblioteket, så satt kjæresten og meg å så på de i går. Hjalp meg litt, så skal jeg skrive fødebrev i kveld :)
 
Back
Topp