Tema er selvfølgelig foreldreansvar..
Situasjonen er slik:
Min (eks) samboer og jeg skrev i okt en samboerkontrakt der vi krysset av på delt foreldreansvar (før vår sønn ble født), det samme er gjort på skjema fra folkeregisteret (etter fødsel).
På slutten av svangerskapet, samt de første ukene av vår sønns liv fikk jeg se en svært skremmende side av min eks samboer. Vi gikk fra hverandre da barnet var 8 uker og BF sier nå han ønsker 50/50 når den tid kommer. Vår sønn er 3, 5 mnd, og BF har sett han max 1 time i uken siden jeg flyttet ut. Jeg har lagt alt tilrette for at BF skal kunne se barnet så mye han ønsker, men dette har tydligvis vært nok!
Sønnen vår har vært innlagt på sykehus 3 ganger siden fødsel, BF var omtrent ikke m på sykehuset (dette var enda mens vi bodde sammen). Da vår sønn ble lagt inn på sykehuset måtte jeg ta med min mor, BF valgte sitte hjemme og se på film (tiltross for at han er utdannet innen legeyrket). Mine første uker gikk storsett til behandling av vår sønn(lege, akupungtur, kireopraktor osv), Bf har ikke EN gang vært med på disse tingene og har ikke betalt 1 krone siden barnet ble født.
På bakgrunn av BF sitt temperament og mangel på empati ønsker jeg ikke at han skal ha barnet 50%. Jeg ønsker selvfølgelig at de skal kunne ha et godt forhold og vil gjøre alt jeg kan for å tilrettelegge samvær eks: annen hver helg og en ukedag. Det samme gjelder valg og avgjørelser som skal tas for barnet.. BF må gjerne være med å bestemme. Men jeg tror det kan være skadelig for barnet å bo hos BF så mye som 50%. BF går nå på "sinnemestrings-kurs" i håp om å klare kontrolere sitt problem.
BF truer meg nå med retten..
Har noen liknende erfaring? Og hva ble utfallet? Har jeg gjort en kjempe tabbe ved å skrive under på disse kontraktene?
Situasjonen er slik:
Min (eks) samboer og jeg skrev i okt en samboerkontrakt der vi krysset av på delt foreldreansvar (før vår sønn ble født), det samme er gjort på skjema fra folkeregisteret (etter fødsel).
På slutten av svangerskapet, samt de første ukene av vår sønns liv fikk jeg se en svært skremmende side av min eks samboer. Vi gikk fra hverandre da barnet var 8 uker og BF sier nå han ønsker 50/50 når den tid kommer. Vår sønn er 3, 5 mnd, og BF har sett han max 1 time i uken siden jeg flyttet ut. Jeg har lagt alt tilrette for at BF skal kunne se barnet så mye han ønsker, men dette har tydligvis vært nok!
Sønnen vår har vært innlagt på sykehus 3 ganger siden fødsel, BF var omtrent ikke m på sykehuset (dette var enda mens vi bodde sammen). Da vår sønn ble lagt inn på sykehuset måtte jeg ta med min mor, BF valgte sitte hjemme og se på film (tiltross for at han er utdannet innen legeyrket). Mine første uker gikk storsett til behandling av vår sønn(lege, akupungtur, kireopraktor osv), Bf har ikke EN gang vært med på disse tingene og har ikke betalt 1 krone siden barnet ble født.
På bakgrunn av BF sitt temperament og mangel på empati ønsker jeg ikke at han skal ha barnet 50%. Jeg ønsker selvfølgelig at de skal kunne ha et godt forhold og vil gjøre alt jeg kan for å tilrettelegge samvær eks: annen hver helg og en ukedag. Det samme gjelder valg og avgjørelser som skal tas for barnet.. BF må gjerne være med å bestemme. Men jeg tror det kan være skadelig for barnet å bo hos BF så mye som 50%. BF går nå på "sinnemestrings-kurs" i håp om å klare kontrolere sitt problem.
BF truer meg nå med retten..
Har noen liknende erfaring? Og hva ble utfallet? Har jeg gjort en kjempe tabbe ved å skrive under på disse kontraktene?