Tør ikke mere nu...

AlleGodeTingErFem

AlleGodeTingErFem

Elsker forumet
Novemberbarna 2021
Maisløyfene 2024
Nu har jeg kommet dit hvor jeg føler jeg ikke tør og fortsette dette svangerskapet. Da jeg brakk foten i går kjente jeg på den samme engstelsen og hjelpesløsheten jeg følte for et år siden da jeg ble satt igang pga svangerskapsforgiftning. Det endte i ks. Pga korona var jeg mye alene på sykehuset både før og etter gutten vår kom til verden. Jeg kjenner nå på den samme frykten jeg kjente på på sykehuset. Jeg er så redd for narkose og operasjoner, i.v, spinalbedøvelse osv. Har snakket med legen min om abort med tabletter. Hun sier det er uproblematisk å gjennomføre. Jeg kjenner hode mitt jobber for harde livet og kroppen har angst symptomer. Jeg vil bare ikke dø ifra familien min. Jeg er overvektig med bmi på 39 så alle sånne ekstra inngrep vil være tyngre for meg enn for en med normal bmi. Føler meg så dum som ble gravid nå. Skulle ha ventet og gått ned i vekt. Mannen min er veldig støttende og ønsker bare St jeg skal føle meg trygg, heldigvis. Derfor jeg elsker han <3 Måtte bare tømme meg litt. Vet at noen har prøvd kjempe lenge og ikke forstår min situasjon, det hadde ikke jeg heller gjort for 10år siden.
 
Håper du søker opp hjelp, og får tatt vare på deg selv. Også for barnas skyld <3 Med bakgrunn i den andre posten om mannen din tenker jeg det er viktig at du får gode støttespillere også utenfor han, og har et sikkerhetsnett i familie eller venner. Det virker som det hakker i mange arenaer i livet ditt, da må man få tatt vare på seg selv langt vekke fra disse problemene. Stor klem!
 
Nordlys2018 skrev:
Håper du søker opp hjelp, og får tatt vare på deg selv. Også for barnas skyld <3 Med bakgrunn i den andre posten om mannen din tenker jeg det er viktig at du får gode støttespillere også utenfor han, og har et sikkerhetsnett i familie eller venner. Det virker som det hakker i mange arenaer i livet ditt, da må man få tatt vare på seg selv langt vekke fra disse problemene. Stor klem!
Klikk for å utvide …
Jeg og mannen har det bra. Han er veldig støttende uansett hva jeg føler jeg må. Vi har mye familie rundt oss og jeg har god dialog med fastlegen min. Jeg har ikke bestemt meg for set ene eller det andre. Jeg vet jeg blir å slite etter en abort.
 
Kjære deg, forstår det ikke er enkelt akkurat nå.
Støtter andres innspill med at det er viktig for deg med flere å støtte deg på nå også utenfor familie, dette basert på det du skriver. Noen som kan veilede objektivt og med faglig kompetanse.

Jeg forstår det ikke er så lenge siden sist fødsel. Ved din helsestasjon, har de der tilgang til egen psykolog som følger opp mor under graviditet og første halvannet året etter fødsel? En rekke helsestasjoner har dette tilbudet , et tilbud som er kjærkomment for mange. Jobber selv ved helsestasjon og ser verdien av dette. Kanskje du skulle tatt en samtale med helsestasjonen / deres helsesøster der og fått en eventuell henvisning videre?

Se på det som et positivt innspill som kanskje vil kunne hjelpe deg å i større grad sortere tanker og sette alt i riktig perspektiv.

Vil også anbefale Amathea. De er helt supre enten det ene eller andre alternativet ender opp som riktig for deg.

Jeg tenker at dette er noe du bør ta tak i her og nå og ikke vente med. Helsestasjonen er kanskje åpen noen timer i morgen, ringe for å konferere. Kanskje med jordmor der også om ikke helsesykepleier. Fortell korte drag av din utfordring

Ringe Amathea og kom i gang med noe der.

Dette er gode verktøy i en tid det butter litt i mot og er bare positivt å benytte seg av.

Mange klemmer din vei
 
Sender mange varme klemmer til deg:Heartred:Heartred:Heartpink
 
AlleGodeTingErFire skrev:
Nu har jeg kommet dit hvor jeg føler jeg ikke tør og fortsette dette svangerskapet. Da jeg brakk foten i går kjente jeg på den samme engstelsen og hjelpesløsheten jeg følte for et år siden da jeg ble satt igang pga svangerskapsforgiftning. Det endte i ks. Pga korona var jeg mye alene på sykehuset både før og etter gutten vår kom til verden. Jeg kjenner nå på den samme frykten jeg kjente på på sykehuset. Jeg er så redd for narkose og operasjoner, i.v, spinalbedøvelse osv. Har snakket med legen min om abort med tabletter. Hun sier det er uproblematisk å gjennomføre. Jeg kjenner hode mitt jobber for harde livet og kroppen har angst symptomer. Jeg vil bare ikke dø ifra familien min. Jeg er overvektig med bmi på 39 så alle sånne ekstra inngrep vil være tyngre for meg enn for en med normal bmi. Føler meg så dum som ble gravid nå. Skulle ha ventet og gått ned i vekt. Mannen min er veldig støttende og ønsker bare St jeg skal føle meg trygg, heldigvis. Derfor jeg elsker han <3 Måtte bare tømme meg litt. Vet at noen har prøvd kjempe lenge og ikke forstår min situasjon, det hadde ikke jeg heller gjort for 10år siden.
Klikk for å utvide …
Tenker på deg og sender en god klem ❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp