Tør ikke håpe

Hageblomsten

Forelsket i forumet
Det har vært tøffe 11 måneder. Desember, 2019 slutter jeg på prevensjon. I mars måtte jeg ta en vaksine, så det ble en liten prøvestopp. Mai fikk jeg positiv test, men begynte å blø i midten av juli. Dro på UL og fikk se et friskt foster. Mistet i slutten av samme måned, 10 uker på vei. Under gyn. undersøkelse fikk jeg påvist grove celleforandringer og ble henvist til konisering. Måtte vente med prøvingen til jeg fikk svar på cellepeøvene og til etter blødningene hadde gitt seg etter operasjonen, og den ventingen føltes alt for lang. Endelig hadde blødningene stoppet, men mens kom ca. 1 måned senere. Dermed ingen baby den runden. Nå skulle jeg ha fått mens, men forventer egentlig at den bare er litt forsinket. Tør ikke håpe at det har klaffet og vil helst vente så lenge som mulig med å ta test. Jeg er så innmari redd for å miste igjen. For hver pp blir det større mellomrom mellom jenta vår, som nå er 4 år, og et yngre søsken. Vi ønsker at de skal få glede av hverandre, og det er nesten så jeg tenker «er det verdt det?» hvis dette tar enda lenger tid.
 
Det har vært tøffe 11 måneder. Desember, 2019 slutter jeg på prevensjon. I mars måtte jeg ta en vaksine, så det ble en liten prøvestopp. Mai fikk jeg positiv test, men begynte å blø i midten av juli. Dro på UL og fikk se et friskt foster. Mistet i slutten av samme måned, 10 uker på vei. Under gyn. undersøkelse fikk jeg påvist grove celleforandringer og ble henvist til konisering. Måtte vente med prøvingen til jeg fikk svar på cellepeøvene og til etter blødningene hadde gitt seg etter operasjonen, og den ventingen føltes alt for lang. Endelig hadde blødningene stoppet, men mens kom ca. 1 måned senere. Dermed ingen baby den runden. Nå skulle jeg ha fått mens, men forventer egentlig at den bare er litt forsinket. Tør ikke håpe at det har klaffet og vil helst vente så lenge som mulig med å ta test. Jeg er så innmari redd for å miste igjen. For hver pp blir det større mellomrom mellom jenta vår, som nå er 4 år, og et yngre søsken. Vi ønsker at de skal få glede av hverandre, og det er nesten så jeg tenker «er det verdt det?» hvis dette tar enda lenger tid.
Det korte svaret er (for meg) ja det er verdt det. Hilsen ei som må gjennom mye styr psykisk og fysisk for hver graviditet.
Om du synes det er verdt det kan bare du svare på. Søsken kan forsatt ha glede av hverandre med flere års mellomrom, men da på en litt annen måte og gjerne når de blir litt eldre.
Og ta testen! Den er ikke det som gjør at det eventuelt kan gå galt igjen
 
Mtp søskenglede.. min første bror og jeg har 2,5 år mellom oss. Min andre bror og jeg har 9 år mellom oss. Og jeg har den dag i dag like godt forhold til de begge to, med mye felles interesser. :)
Men om det er verdt det, om du tenker på andre ting, det.. får du selv vurdere. Håper testen viser det du ønsker ♥️
Og, du; godt å høre at du har kommet deg gjennom dette tøffe året. Må de neste 12 månedene bli vesentlig lettere for dere..!
 
Trist å lese at dere har hatt det tøft. Vi brukte 1,5 år på nr. 2 (uten andre prøvelser enn at det ikke klaffet). Prøvde like lenge på nr. 3, men med tre SA/MA i mellomtiden. Det lengste vi kom var til 13+4. Da ble foster målt til 11+5 <3 Er i dag 18+4 med vår første gutt.

For å svare på spørsmålet ditt: det er verdt det! Det er 6 år mellom vår første og andre jente. De har masse glede av hverandre (nå 8 og 2), og selv om de ikke har glede av hverandre på samme måte som to tette barn, så er jeg sikker på at de blir like nærme som unge voksne som hvem som helst andre søsken <3 Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme og sterke bekkensmerter med alle barna, og det er ingenting når man får se den lille sammen med resten av familien <3 Masse, masse lykke til! Håper det klaffer snart
 
For ikke å snakke om hvor god hjelp det store barnet blir :laughing002 Var veldig lett å gå fra ett til to barn med SÅ god hjelp fra storesøster<3
 
Skjønner dette godt. Jenta mi er snart 6 år, og hun er fortsatt enebarn. Jeg har aldri ønsket meg to tette, men tenkte at 4-5 år aldersforskjell er perfekt for oss. Men det bare gikk ikke :(

Jeg hadde tøffe dager og tenkte at det er ikke verdt det, og at jeg ikke ønsker å ha to "enebarn". Men samtidig var det så sårt å tenker på alternativet... at jeg aldri kommer til å oppleve dette igjen. Vi bestemte at vi fortsetter å prøve.

Håper at 2021 kommer til å bli bedre enn drittår 2020...
 
Ja det er verdt det :)
Vi begynte å prøve i 2016. Fem spontanaborter og 4 år senere sitter jeg endelig med verdens beste premie i armene ❤️
Det endte opp med å bli 14 og 8 år mellom mine men sånn er det. Livet kan ikke planlegges.
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.
 

Vedlegg

  • 00EEBB1F-B82B-4E57-9998-3F255ED609E8.jpeg
    00EEBB1F-B82B-4E57-9998-3F255ED609E8.jpeg
    8,3 KB · Visninger: 189
Gratulerer så mye!!! Skjønner godt du er bekymret, det er vel ganske naturlig. Du kan ta en UL i uke 6-7 for å bekrefte liv:)
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.

Gratulerer så mye :D For å roe ned på engstelsen så kan du be om en tidlig ultralyd for å se at det er liv. Jeg hadde masse ubehag og flere blødninger i uke 5 og 6, men på UL fant vi hjerteslag :) For å betrygge deg selv så kan du ta blodprøver med to dagers mellomrom for å sjekke at HCG nivået stiger som det skal. Masse lykke til :)
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.
Gratulerer med positiv test. Eg forstår godt bekymringene dine og ville heilt klart ha delt dei med mannen. Du skal ikkje trenge å gå med angsten åleine for å spare mannen for ein eventuell skuffelse.

Krysser fingrane for at det går rette veien denne gongen!
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.

jeg har også hatt ulike ting i magen og hadde det sist også. Sist ligger i armene mine nå, med dagens graviditet har jeg ingen grunn til å tenke det ikke har gått
 
Gratulerer så mye med positiv test!
 
Gratulerer med positiv test! Dette går nok bra :D
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.
Gratulerer så mye med spire! Men du, du og mannen din er to om dette her- på godt eller vindt, så er du faktisk gravid akkurat nå! Og det var ikke en skyggestrek-positiv test, det var en ganske sterk positiv test. Ikke hold ham utenfor nå. Si det til ham!
 
Gratulerer :) Ta en ultralyd ca 6-7 uker på vei, så får du bekreftet liv ♥️
Ubehag i magen har man titt og ofte som gravid. Og mannen vil nok vite. Du trenger støtten uansett..!
 
Tusen takk for fine og beroligende tilbakemeldinger :Heartred Tok motet til meg og testet i dag morges, og nå sitter jeg og skjelver og hodet koker over med tanker, for testen er positiv! Jeg er veldig glad, men angsten for å miste tar helt overhånd. Eller hva om det er kjemisk? Hvor tidlig kan man dra til jm for å bekrefte at det er liv der inne, egentlig? :bored: Vet ikke om jeg tør å si noe til mannen i frykt for at gleden hans kun er forgjeves. Har en del ubehag i magen, og tenker ikke annet enn at det må være noe galt.
Om 6-7 uker, når jeg har kommet lengre en forrige gang, blir jeg sikkert litt roligere.
Gratulerer med spire i magen ❤️ støtter meg til det andre skriver her. Mål hcg hos fastlegen og ta ul rundt uke 7. Uansett det er det liten kontroll du kan ha over utfallet. I de aller, aller fleste tilfellene går det jo kjempefint og det er ingen grunn til at det ikke skal gjøre det for dere nå! Har selv mistet nesten 11 uker på vei, så skjønner godt bekymringen din ❤️ Du trenger støtte av gubben uansett, og denne testen er sterk og fin. Ingen grunn til bekymring sånn det ser ut nå. Lykke til ❤️
 
Tusen takk, alle sammen ❤️ Har fortalt mannen, og han er veldig glad og gleder seg masse :happy: Blir nok en TUL, så blir jeg kanskje litt roligere
 
A
Tusen takk, alle sammen ❤️ Har fortalt mannen, og han er veldig glad og gleder seg masse :happy: Blir nok en TUL, så blir jeg kanskje litt roligere

Anbefaler deg tidelig ul jeg hadde det med nr. 1 siden jeg var bekymret. Da fikk jeg se ett bankende hjerte så ble jeg mye roligere. Skal be om det når spiren sitter neste gang.
 
Ser ikke ut til at dette året gir seg helt enda. Er nå innlagt på sykehuset med høye CRP-verdier, og de vet ikke helt hva det er. Fikk en ultralyd for å se at det ikke er svangerskap utenfor livmoren eller liknende, og alt så ut som det skulle. Fikk til og med se en liten sort prikk som forhåpentligvis skal få lov til å vokse seg stor :happy:
Krysser fingrene for at målingene fremover synker og dette ikke er noe skummelt for verken barnet eller meg
 
Back
Topp