Tør dere glede dere?

*Labambie

Forumet er livet
Jeg er ganske så redd for at det skal gå galt, så selvom jeg er glad så tør jeg nesten ikke tenke på det en gang... 
 
tenker likt deg!! Tør ikke helt slippe tak på alle de kjempe glade følelsene helt enda!!!
 
Jeg er glad, men også veldig bekymret.. har ikke den dårlige magefølelsen enda, bare de dårlige tankene..
 
Jeg gleder meg  For jeg tenker som så at går det galt er det en grunn til det.
 
Nei det gjør jeg ikke.
Tankene mine jobber konstant med å fortelle meg at dette kommer til å gå galt igjen...Utrolig slitsomt!
 
Litt samme som Søtnos*
Jeg tenker at det hjelper å tenke positivt, for skjer det noe så er det en mening med det.
Men selvfølgelig er det skummelt. Gleder meg til å komme til lenger på vei! 
 
Føler at det skal være for godt til å være sant! Ønsker jo å være glad, men trur ikke jeg kommer til å være noe glad før jeg er 12 uker +. Men, har mistet to ganger på rappen nå, så det har nok noe med det å gjøre ;)
 
Selv har jeg mistet to ganger. De gangene har jeg hatt en "dårlig følelse" hele veien. Denne gangen er ikke den der, og jeg tør å glede meg ja:) Jeg tenker veldig lite på det foreløpig, men de få gangene tankene er der, gleder jeg meg. Og særlig til å få litt mage. Dette er nok siste gangen jeg får gå gravid, så denne gangen skal nytes, håper jeg :)
 
Jeg tør faktisk å glede meg. Det gjorde jeg nesten ikke sist, før etter 12 uker, men denne gangen så tenker jeg mer positivt og tar meg selv i å planlegge fremover.
 


FruLaz skrev:
Jeg tør faktisk å glede meg. Det gjorde jeg nesten ikke sist, før etter 12 uker, men denne gangen så tenker jeg mer positivt og tar meg selv i å planlegge fremover.


jeg er som deg. nå gleder jeg meg 

 
Har ikke pos. test enda, men forsinket mens + symp. Men uansett når jeg evt blir gravid, klarer jeg ikke å slippe gledesrusen før etter 12 uker, men er jo selvfølgelig glad for å bli gravid igjen.
 
Har ikke pos. test enda, men forsinket mens + symp. Men uansett når jeg evt blir gravid, klarer jeg ikke å slippe gledesrusen før etter 12 uker, men er jo selvfølgelig glad for å bli gravid igjen.
 
Jeg tør ikke glede meg helt før jeg forhåpentligvis får beskjed av legen på onsdag om at HCG nivået har steget bra og at svangerskap utenfor livmoren er utelukket!

I utgangspunktet var jo spørsmålet, er dette en ny graviditet eller er det HCG som henger igjen fra SA i starten av 2012. 
Men testene ble svaaaakt positive på mandag, i går, søndag, ble test streken sterkere enn kontrollstreken. At HCG henger igjen er ikke et alternativ, iom at jeg kun fikk svake tester før jeg hadde SA. 

Men HCG nivået var veldig lavt, 38, det kan bety at det er tidlig eller at noe er galt.

Jeg har symptomer som stemmer overens med svangerskap, men de kan kanskje komme om det er svangerskap utenfor livmoren også? Hvis man har utenfor stiger nivået sakte, og svangerskapet ellers kan virke normalt. Man spotter ofte, og man har ofte smerter. Men man må ikke ha det før uke 5-6. SÅ, jeg vet ikke, det kan vippe begge veier, men sett bortifra HCG nivået er det ingenting som tyder på at dette er svangerskap utenfor livmoren... 

Andre venter 2 minutter på test resultater, får vite at de er gravide og kan juble. Jeg må vente over en uke, uten å egentlig vite noe som helst. En hel uke, +! Tok graviditetstest mandag, tok HCG test tirsdag, fikk beskjed om at det var veldig lavt onsdag. I morgen, tirsdag, skal jeg ta ny HCG test, og onsdag får jeg svarene...  
I mangel på bedre måter å beskrive det, det suger virkelig!!
 
Jeg gleder meg!  Det beste jeg kan gjøre for meg selv og dermed barnet, er å slappe av og glede meg.
Hvis noe går galt er det utrolig kjipt, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det.  Og hvis det går galt er det sikkert en grunn til det.  Det beste jeg kan gjøre er å tenke positivt!
Og skulle det gå galt vil jeg heller ha vært glad i tiden før enn bekymret. Så har jeg i hvert fall hatt litt glede :)
 
Har ikke helt klart å glede meg enda..  tør liksom ikke å slippe gleden løs. Har aldri vært gravid før, og har heller aldri prøvd før nå etter vi giftet oss-  så det er nesten som jeg ikke kan tro på at vi skal være så heldig at dette går bra. Som om man hører om så mange som mister- at jeg nesten forventer at det skal skje alle minst en gang...  Og siden jeg ventet så lenge- så tror jeg sjangsen er større.   Men det er nok mine egne bekymringer som svartmaler det litt.....  GLEDER meg til å ha kommet litt lenger,  til legetime osv...  da skal jeg feire med min kjære
 
Men så det er sagt, jeg er ikke urolig eller noe slikt, for det meste er det så langt bak i hodet at jeg ikke husker på spiren engang! Ikke at det er så bra heller... Men det vet jeg at forandrer seg straks vi får grønt signal av legen
 
Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, har mistet en gang før. Jeg vil heller ikke fortelle det til så mange før alt er mere sikkert. Vil tro det går bra denne gangen.
 
Jeg er litt sånn midt i mellom.... Fordi første gang jeg var gravid, hadde jeg mye strekking i livmora, og øme pupper... og da mista jeg...
Og denne gangen har jeg tidvis øme pupper og mye strekk i livmora...
 
Back
Topp